fredag 17. april 2009

Monsen, Irving og det frie ord

Ytringsfrihet er greit - men det tryggeste er å holde seg til det politisk korrekte. Til det store flertallssynet. Ihvertfall må man ikke få Fritt Ords Pris dersom man er aktiv samfunnsdebattant med synspunkter som ikke er A4 og som noen kan oppleve støtende. Og man må slett ikke inviteres til en litteraturfestival med "Sannhet" som tema.
Slik tolker jeg to reaksjoner i dagens medier.

Nina Karin Monsen har fått Fritt Ords Pris. Dette blir kritisert av stortingsrepresentant Andrè Oktay Dahl(H): "Hennes argumentasjon mot den nye ekteskapsloven er en ren heksejakt på homofile som gruppe."

David Irving, usedvanlig kontroversiell britisk historiker, ble invitert til Norsk Litteraturfestival - årets tema er "Sannhet" - men etter kritikk grakk ledelsen invitasjonen tilbake. Nå kommer han i privat regi for å holde foredrag til dem som vil høre. Direktør ved Holocaust-senteret, Odd Bjørn Fure, er glad for at han ble avvist, "han er en notorisk svindler og bedrager som ikke har gjort annet enn å forfalske historien".

Oktay Dahl er homofil og har dessverre sikkert møtt mange ubehagelige reaksjoner i ulike miljøer. Han har full rett til å oppleve Nina Karin Monsens forsvar av det tradisjonelle ekteskapet som trakassering. Men Monsen må ha rett til å slåss med sterke verbale argumenter for noe hun - og endel med henne - opplever som svært viktig.
Noe av den samme problemstillingen opplevde vi i saken om Muhammed-tegningene. Det en gruppe følte som trakassering, som blasfemi, mente andre var en ytring som må tåles uansett reaksjoner.

Den nye ekteskapsloven er politisk korrekt. Den er omfavnet av brede grupper, og homofile opplever den som seier for likestilling og aksept i samfunnet. Det har ikke vært vanskelig å få mediedekning for dem som har kjempet denne kampen. Men Francis Sejersted, tidligere leder av Ytringsfrihetskommisjonen, har et åpenbart poeng når han sier at Monsen er eksempel på at det "kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst om brennbare temaer", at hun har "gitt en stemme til de mange som har vondt for å komme til orde i debatten". I dette tilfelle dreier det seg ikke om for eller imot ekteskapsloven, det dreier seg om å stimulere til og anerkjenne viktigheten av bred samdfunnsdebatt.

Oktay Dahl "respekterer tildelingen, for det er ytringsfrihet i Norge". Men han bommer helt når han sier at dersom han hadde "foreslått Erik Gjems-Onstad eller Vigrid til prisen, vil jeg tippe at det ble månelyst".

Jeg har ikke oppdaget at noen av disse - utover heller lite begrunnede repetisjoner av et enkelt budskap - i løpet av 30 år har vært en særdeles aktiv samfunnsdebattant som har skrevet en rekke skjønn- og faglitterære bøker (fem bare etter år 2000), foruten en lang, lang rekke artikler. Han kan være enig eller uenig i Monsens vurderinger av moralske karakterspørsmål, om valg og ansvar. Men å trekke inn Gjems-Onstad og tullingene i Vigrid i debatten om Fritt Ords Pris, det blir for dumt, Andrè Oktay Dahl!

David Irving er dømt for å fornekte Holocaust, for å lyve om kildene sine, og mange mener han utelukkende er opptatt av å skaffe seg en karriere på andres bedrøvelighet. Det er trolig helt rett når Odd Bjørn Fure kaller ham en "provokatør". Det er naturligvis delte meninger om det var riktig av Norsk Litteraturfestival å invitere ham til å snakke på et opplegg med temaet "Sannhet". Selv er jeg enig med kunsterisk leder for festivalen, Stig Sæterbakken, som i utgangspunktet sa at "det er bedre at vi får høre hva slike folk mener enn at de sitter i fengsel".

Det var ynkelig at oponionen tvang ledelsen til retrett, det eneste man oppnådde var å skaffe Irving ekstra publisitet og trolig flere tilhørere når han i mai likevel kommer til Lillehammer for å snakke om "Hitler, Himmler og Holocaust".

Burde ikke "Sannhet" ha tålt synspunkter også fra en som er dømt for løgn?

10 kommentarer:

  1. Folk som lurer på hva Irving mener, kan jo bare lese det han har skrevet - eventuelt den britiske dommen. Det er jo rent sludder at vi trenger å invitere ham til Lillehammer for å få vite hva han har å si. Sæterbakken har liksom ikke skjønt ytrigsfrihetspoenget i det hele tatt.

    SvarSlett
  2. Jeg leste nettopp Andrè Oktay Dahls kommentar til prisutdelingen i Dagbladet.no, og tenkte umiddelbart: "nå kommer noen garantert til å insinuere at hans kritikk mot NKM er basert på følerier og egne erfaringer som homofil, og ikke på saklige argumenter"

    Og jaggu, linken din var det første jeg klikket på, og her skriver du:

    "Oktay Dahl er homofil og har dessverre sikkert møtt mange ubehagelige reaksjoner i ulike miljøer. Han har full rett til å oppleve Nina Karin Monsens forsvar av det tradisjonelle ekteskapet som trakassering. Men Monsen må ha rett til å slåss med sterke verbale argumenter for noe hun - og endel med henne - opplever som svært viktig"

    SvarSlett
  3. Er enig med Oktay Dahl på ett punkt - merkelig få som støtter de homofile mot Monsen. Hun har da gått over streker både titt og ofte. Lurer på om det hadde blitt mer bråk om en mannlig muslim som hadde profilert seg på kamp mot ekteskapslov med homoheksejakt som våpen hadde fått Fritt Ords pris.

    Forøvrig er jeg lei av uttrykket politisk korrekt. Kan vi ikke slutte å bry oss om dette og heller konsenterer oss om rett og galt.

    Det å være "politisk ukorrekt" har en eller annen absurd, underforstått iboende kvalitet.

    Det å "tørre å gå motstrøms" sier ikke det spøtt om kvaliteten på ens argumenter eller sak.

    SvarSlett
  4. Vel, det å gå medstrøms sier heller ikke noe om kvaliteten på argumentene.

    I fht til den delen som dreier seg om homofiles rettigheter i fht til barn må det være lov til å stille store spm.tegn ved motivene. For er homofile medmødre diskriminert?

    Absolutt alle burde lese NOU 5:2009, Farskap og annen morskap. Far justeres ned, medmor justeres opp. Og det siste er ikke feil. Det som er feil er at det skjer på bekostning av farsrollen.

    Jeg var i utgangspunktet tilhenger av ekteskapsloven, men konkluderer i dag med at man bør sette seg ned å tenke over hva man gjør. For det som skjer er ikke bare at farsrollen utvannes. Heller ikke på morsida følger foreldreansvaret biologien. Det er den som bærer det frem. Ingen stor betydning i dag, men hvilket kaos legger man opp til når teknologien gjør det enklere å være surrogatmor. På sikt er rugekasser et helt reelt alternativ. Det siste i følge Aslak Syse, lederen av farskapsutvalget.

    Å fastsette både morskap og farskap ut fra biologi er i mine øyne det enkleste og mest fornuftige. Ut fra det kan man selvfølgelig ha unntaksregler, som også bør inkludere homofile.

    Jeg har ingen grunn til å tro at homofile er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Men hvor mye vet vi om barnets behov for å kjenne og få omsorg av sitt opphav? Skremmende lite faktisk.

    Føre var er et viktig prinsipp i miljøpolitikken. Jeg synes det ville vært et godt prinsipp her også. Ikke fordi jeg er homofob, men rett og slett fordi vi vet ufattelig lite om hvordan dette spiller inn på barn.

    Om jeg har rett eller feil er ikke det essensielle. Jeg synes bare det også her kunne vært en fordel å ta en beslutning basert på kunnskap.

    SvarSlett
  5. "Jeg har ikke oppdaget at noen av disse - utover heller lite begrunnede repetisjoner av et enkelt budskap " skriver du om Vigrid, men Monsen er jo jammen ikke bedre hun heller! Det er lite "nytt" i irrasjonellet føleriet hun presterer å lire av seg. Samme argumentasjonsmessige logiske makkverket fra kronikk til kronikk, fra bok til bok. Er det kvantiteten du henger deg opp i?

    Og det å kalle hennes innspill som "velreflekterte" blir jo bare ren parodi. Det Monsen har å fare med er _alt annet_ enn "velreflektert". Hun virker å totalt mangle evnen til å holde en logisk holdbar tankerekke i hodet, fordi argumentasjonen er utelukkende basert på irrasjonelle religiøse og føleriske utbrudd. En del av det er så absurd at det å i det hele tatt knytte et begrep som "velreflektert" til det bare blir komisk og latterlig.

    Så greit, hun _er_ såkalt politisk ukorrekt (et begrep som begynner å bli rimelig utvannet og intetsigende etterhvert), men sammenligningen i forhold til Vigrid (eller Fedrelandspartiet) er fullstendig relevant og gyldig. Er det jo noen som _virkelig_ bidrar med meninger som til de grader prøves å bli "sensurert" og undertrykket så er det disse. Du kan faktisk byte utte Monsens navn i begrunnelsen fra Fritt Ord, med disse og du behøver ikke å endre en eneste bokstav mer for å på samme måte forsvare at de får prisen. De er minst like "velreflekterte" som denne (selvutnevnte?) "filosofen".

    SvarSlett
  6. For dem som har lyst til å lese litt av det Monsen har skrevet om ekteskapet og barns rettigheter, kan jeg anbefale:

    http://www.bevarekteskapet.no/bevarekteskapet/kronikker_/

    Der ligger det ca 12 kronikker fra de siste par årene.

    SvarSlett
  7. Jeg blir alltid litt deprimert når ellers oppegående mennesker bruker dette utrolig fjollete begrepet "politisk korrekt".

    Det er mulig det har hatt en slags betydning en gang, men nå er det nesten utelukkende noe man kaller sine meningsmotstandere når man har sluppet opp for saklige argumenter.

    "Du er så politisk korrekt" har i mine ører omtrent samme valør og tyngde som "Du er så dum som mener noe annet enn meg".

    Kan vi slutte nå? Værsåsnill?

    SvarSlett
  8. Politisk korrekt er ikke et fjollete begrep. Det er så absolutt på sin plass i denne diskusjonen. Nina Karin Monsen ER på kollisjonskurs med det selvoppnevnte tankepolitiet her i landet: http://buldr.no/2009/04/19/vi-trenger-nina-karin-monsen-ikke-et-tankepoliti/

    SvarSlett
  9. Vigrid og Fedrelandspartiet er også på kollisjonskurs med det samme "tankepolitiet" (hva nå dette er). Det er vel det samme "tankepolitiet" som vil hindre nynazister å spre jødehatpropaganda vil jeg tro.

    Samme begrunnelse som Monsen tildeling av prisen til Monsen passer så alt for utmerket på disse også.

    SvarSlett
  10. Hei Tove, da kan du kanskje være brydd med å poste en grei og konsis definisjon på "politisk korrekt"?

    SvarSlett