"Kor e' alle heltene"(2): Johansen, Shakespeares skaper, Torp og Aas

”Kor e’ alle heltene”? spurte jeg i går.
De er i alle fall ikke blant toerne. Eller---?

Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?

I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.
En meget strabasiøs tilbaketuren tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land,
Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.

Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.

I 1910 stiller Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.

Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Det burde han, hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen.
Amundsen: Hvorfor somlet dere?
Johansen: Du sviktet og handlet i panikk!

Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.
Helter er så mangt.

I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.
Et litterært mysterium: Hvem er Shakeapeares usynlige toer - om han/hun finnes?
Alle som har lest Shakespeare blir slått av hans budskap, poesi og tankekraft. Men er det en toer som egentlig skal ha æren? Vvar det for eksempel filosofen Francis Bacon? Eller den lærde poeten Lady Pembroke, som hadde den bakgrunn mannen fra Stratford manglet?

Litteraturhistoriker Geir Uthaug kommenterer slik:
”Her er en visjon om mennesket, mot en bakgrunn av universalistisk kunnskap. Han forflytter seg fra Danmark til hoffet i Navarra, fra Skottlands heder til Venezia. Men her melder de første spørsmål seg. Hvordan kunne en mann, som det etter kildene å dømme, ikke er annet å melde om enn at han slo seg opp i Londons teaterverden, være så bereist, så språkmektig, så lovkyndig, så opplyst om krig og skipsfart, handel og kunst, falkesport og turneringer, historie, geografi og legevitenskap – ja det er dem som hevder at heller ikke alkymi var ham fremmed. Er det ikke mer sannsynlig, at en slik person måtte være noe annet enn en ganske anonym skuespiller?”

Politikken har sine bakspillere, sine mektige partisekretærer, sine skygger.
Hvilken nordmann har vært statsminister, stortingspresident, partiformann og parlamentarisk leder, samt statsråd i mer enn 10 år?
Svaret er Oscar Torp, leder i Ap 1923 til 1945, statsråd i Nygaardsvolds London-regjering og statsminister i 1951-1955.Han er fullstendig overskygget av «landsfader» Einar Gerhardsens monumentale posisjon. Fra Aps storhetstid (1935-1965) har alle hørt om Einar Gerhardsen. Svært få kjenner til Oscar Torp.

Det har Hans Olav Lalum gjort noe med. I en anmeldelse avs hans nye biografi skriver Dagsavisens utmerkede kommentator Arne Strand at ”Lahlum klarer på en overbevisende måte å vise den avgjørende betydningen Torp fikk på Arbeiderpartiets og dermed landets utvikling. Torps sentrumsorienterte politiske kurs ble Arbeiderpartiets politikk i etterkrigstiden. Gerhardsen lå mer til venstre og ble derfor på en måte hengende etter. Det var Torp mer enn Gerhardsen som sørget for at Norge fant sin plass i det vesteuropeiske forsvarsfellesskapet etter krigen”.

Torp spilte en viktig rolle i London-rergjeringen i krigsårene, men det er statsminister Johan Nygaardsvold som huskes. Ved frigjøringen ble partiformann Torp ble avsatt. Nestformann Einar Gerhardsen ble partiformann. Statsminister Johan Nygaardsvold ble avsatt. Oslos ordfører Einar Gerhardsen ble statsminister. Arne Strand forteller at "Haakon Lie sa til meg en gang at nærmere et «statskupp» har vi ikke vært i fredstid. Torp og Nygaardsvold må ha følt det slik, men de fant seg i det".

Men så blir den evige toer Oscar Torp opphøyd til ener da Einar Gerhardsen blir «sliten» og trekker seg som statsminister i 1951. Gerhardsen peker på Torp som sin etterfølger, og Gerhardsen peker på seg selv da han fire år senere mener at Torps tid som statsminister er ute. "Selv om han ikke likte det, gjorde Torp som han ble bedt om – som alltid av hensyn til partiet og bevegelsen".
Slik er en ekte politisk toer.

”Evig toer” er et begrep i sporten. Kupper’n har sagt at ”sølv er nederlag”. ”Ingen husker andreplasser”, fastslo en gulljagende Petter Northug.
Derfor var det med ekstra stor glede jeg i 1960 hørte Roald Aas gå inn til OL-gull på 1500 m i Squaw Valley (nesten typisk var det delt medalje med russeren Grisjin). Aas var på 50-tallet alltid i skyggen av Hjallis og Kupper’n, syv ganger nr.21 i NM,.Han stilte for Norge i samtlige EM og VM i dette tiåret, og var nesten alltid blant de ti beste.

Toerne er ikke tapere. Ikke sjelden er de helt nødvendige soler som gir lys til funklende stjerner.