"Profitt være ære"? - "Plantasjen" og "Oasen" mangler anstendighet - hva med pietismen? - kimer til kjøpefest hele året - individualisters nei til det kollektive
"Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt”. Avslutningssalmen med Händels storartede melodi og Arne Fjellbergs seiershåpefulle norske oversettelse klang inni meg etter påskedagens besøk i Nanset kirke i Larvik. En festgudstjeneste med Purcells Trumpet Tune-fanfare som åpning, barnekorets (kirken har seks kor med 400 deltakere) friske og inspirerende sang, oppstandelsens evangelium slik det i dag er forkynt i kristenheten verden over.
Men da jeg passerte ”Plantasjen” møtte jeg en annen forkynnelse: "Åpent Langfredag og 1.påskedag 12-18”. Og tonen inni meg skiftet gear til en mollstemt ”Profitt være ære, takket være lovens makt, aldri vil "Plantasjen" være, anstendigheten underlagt”
Skal det være noen forskjell på Langfredag, 1.påskedag og andre søndager?
Jeg synes det.
Er det en menneskerett å kunne handle selge og kjøpe blomster, planter og hageartikler på de mest hellige av alle helligdager?
Jeg synes ikke det.
”Plantasjen” og” Oasen” andre (Jernia i alle fall i 2008) utnytter helligdagslovgivningens smutthull. Før så mange verden gjennom hullet i kronestykket, nå er det erstattet av et femkronestykke. Det er uten hull, og nå ser man bare pengestykket.
Jeg hører argumentene: "Har vi ikke kvittet oss med pietismen ennå? La folk handle når de vil! La folk få holde butikken sin åpen hvis de vil".
Og det er riktig: Helligdagslovgivningen springer ut av pietismen, som preger Norge sterkt fra år 1700 og fremover.
Pietismen hadde mange sider. Den innebar en helt annen vekt på personlig fromhet og livsførsel. Moral ble i mange sammenhenger viktigere enn lære, man levde etter et motto som NSB senere formulerte slik: "Len Dem ikke ut av vinduet" .
I helgesammenheng var det mange regler og forbud. Delvis geografisk, det som var synd i en del av Norge, kunne være OK i en annen. Eller slik det var på et nordisk diakonissemøte, der de danske diakonissene mistet sigarene sine i forskrekkelsen over de norske svakt sminkede lepper.
Pietismen nøyde seg ikke med de 10 bud, den laget også en rekke nye bud. Og helligdagen var omspunnet av ekstra mange påbud, en sammenblanding av gammeltestamentlige forskrifter for sabbaten og søndagen som helligdag.
En del av pietismen er forsvunnet, og jeg savner dem ikke. Gud har skapt både kortspill, sminke, dans og moro. Men samtidig skal man ha klart for seg de uhyre positive sider ved pietismen, slik de for eksempel ble uttrykt ved ideer som skolesystemet og fattigomsorgen.
Og grunntanken i pietismen gjelder til alle tider: Det viktigste i livet er å bli evig frelst. Det fordrer kamp og det fordrer fornektelse.
Kronprinsesse Mette-Marit initierte en interessant debatt da hun i forbindelse med sin salmeplate sa at "pietistisk livsholdning er ganske relevant i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet". Uten å ønske seg tilbake til alskens regler og påbud, kan det likevel være sunt å reflektere litt dypere enn bare hånsord og fordømmelse av pietismen.
Jeg vokste opp i et søndagslukket samfunn, og ønsker meg ikke tilbake til de stramme rammene. Samfunnet hadde imidlertid ikke tapt noe om søndagene ble litt mindre hektiske enn de er i dag, men flertallet ønsker det annerledes. Jeg er imidlertid slett ikke sikker på at folkeflertallet forlanger plante- og møbelsalg de to dagene jeg omtaler her.
Generelt beklager jeg at noen av den gamle helligdagens kvaliteter er forsvunnet i en hektisk hverdag som er blitt så travel at vi altså også har måttet ta helligdagene i bruk for å få gjort det man tidligere gjorde unna i ukens øvrige dager.
I mange år har vi i Norge sunget "Det kimer nå til kjøpefest" i førjulstiden. Nå kimer det året rundt, altså også på Langfredag og 1. påskedag. I "Plantasjen" dyrkes ugress, i "Oasen" er hvilen forsvunnet. Når slår de til 1.juledag?
Til Kristeligt Dagblad sier Johan Peter Paludan, direktør ved Institut for Fremtidsforskning, at moderne individualistiske dansker ikke aksepterer at det dømmes kollektiv pause. Han sier om påskens endrede karakter:
"Vi er religiøse på det individuelle plan, og derfor betyder kirkeåret ikke nær det samme som tidligere. Vi vil gerne have fordybelse og spiritualitet, men vi vil selv bestemme, hvornår det skal ske, og derfor synes de fleste, at det er et gode, at man efterhånden kan fortsætte sit normale liv som forbruger, selv om det er påske".
Individualisme eller ikke - samfunnet behøver ikke storhandel på Langfredag og 1.Påskedag. De som trenger blomster, planter og hagemøbler mm, vil kjøpe dette selv om det er stengt akkurat disse to dagene. Påskeaften er et utmerket alternativ.
Ingen har vondt av at noen dager er litt annerledes enn andre. Ikke minst tror jeg noen av de ansatte i handelsnæringen istemmer dette.
Verken enkeltmennesker eller et folk kan mishandle sine helligdager som vi gjør uten å ta skade på sin sjel.
Henning Eidsheim har friklatret Freerider på El Capitan
for én dag siden
Å mishandle sine helligdager velger man faktisk selv. Det er lov å la være å handle på disse dagene. Og hadde ingen handlet, ville det heller ikke vært åpent. Jeg mener det er å sammenblande saker - det er svært lenge siden "å holde hvilkedagen hellig", faktisk var et poeng, slik jeg tror det var tenkt da det ble laget. Det kan umulig bety det samme idag, nettopp fordi det er et behov. Et behov for å strekke uken - for å gjøre slike ting(på lik linje med å sitte i stolen å se idrett på tv - eller hva det skal være) Jeg tror faktisk ikke det var tenkt at hviledagen absolutt måtte være på søndagen, men jeg tror at for noen - vil disse dagene være en grei anledning til å handle blomster, rydde i hagen, kjøpe møbler - ja, hva det skal være som man ikke rakk i uka før(eller velger å utsette til neste uke). Man kan velge å hvile seg - hver på sin måte - på søndagen. Eller man kan velge å ta en tur på Plantasjen. Uansett har man fri til å gjøre hva man vil - og kanskje det er nettopp det som er å holde hviledagen hellig ?
SvarSlettDet sies "uansett har man fri til å gjøre hva man vil - og kanskje det er nettopp det som er å holde hviledagen hellig?"
SvarSlettNå aksepterer jeg ikke "hellighold". Men alligavel: "Man" har bare fri til å gjøre hva man vil - sålenge det er stengt disse dagene. Hittil har ansatte i helse- og pleievesenet, sikkerhet/politi/fengsel, strøm/vann/bensin etc etc vært trofaste på jobb uansett søndag/høytidsdag/helligdag. Takk til dem for det.
Med Plantasjen, Jernia og stadig flere andre utsalgssteder åpne, forsvinner muligheten til å ha "fri til å gjøre hva man vil" for ufattelig mange flere. Det er trist. Selv om de får gode overtidsbetingelser, mister de en stor frihet. Friheten til å la være å jobbe, slik at man isteden kan gå til Dalsnuten, foreksempel. Fem dager i strekk! Fantastisk.
Ja, vi kan la være å la være å handle. Selv om helligheten er uten interesse. Vi kan selv velge å ha noen "hvite dager" i året. FLOTT. La oss gjøre det!
De to første kommentarene her fremfører de to viktigste argumentene for og mot frie åpningstider (både søn-/helligdager og sent på kvelden). For oss som handler er det positivt, for de som jobber i butikkene er det negativt.
SvarSlettI tillegg tror jeg også at det er negativt for butikkeierne hvis de fleste i butikkens bransje har de samme lange åpningstidene.
I et konkurransebasert næringsliv vil den butikk som gir et litt bedre tilbud enn konkurrentene få flere kunder. Lengre åpningstid er en måte å skape et bedre tilbud. Det som normalt skjer etter en stund er at konkurrentene følger etter for å ikke tape kunder. Da har den lengre åpningstiden blitt en standard, og fører ikke lengre til flere kunder. Butikkene har dermed lengre åpningstid kun for å ikke tape kunder.
Resultatet er da at de fleste butikkene har lengre åpningstider enn før, de ansatte må jobbe flere ugunstige vakter og kostnadene til butikkeier har steget. Uten at inntektene har steget. Kundene er vinnerne, eierne og ansatte er taperne.
For å løse dette problemet må åpningstidene reguleres, slik som de var inntil forholdsvis nylig. Jeg er for en slik regulering.
For meg handler det mest av alt om solidaritet med de som jobber "i kassa på Rimi". De har allerede en jobb med lav status, frie åpningstider gjør jobben deres enda verre.