Når asylsøkere bryter loven - hva da?

Gårsdagens nyhet om at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere, har skapt ytterligere engasjement i en fra før følelsesladet debatt. En debatt som på sitt beste, sitt mest konstruktive, er viktig for å finne frem til prosedyrer som sikrer en best mulig integrering, og minst mulig aggresivitet overfor de som kommer utenfra. En debatt som på sitt verste, sitt mest unyanserte, er en strøm av brun kloakk.

De 41 gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er som regel (men ikke alltid) asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge. Flere av dem har med seg en mening om at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner. Menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn dominerer statistikken.

Av det siste års nyhetsmeldinger, har vi eksempler som disse:
”En 20 år gammel asylsøker fra Irak er i Øvre Romerike tingrett dømt til tre og et halvt år for å ha voldtatt en 28 år gammel kvinne”.
”En 26 år gammel serbisk asylsøker er siktet for å ha voldtatt ei 15 år gammel jente ved Rådhusplassen i Haugesund”.
”En 31 år gammel somalier er dømt til syv års forvaring for tre grove overfallsvoldtekter.Somalieren er dømt for tre svært grove overfallsvoldtekter i Oslo i januar og mai i fjor. I tillegg til at 31-åringen tvang seg til sex, sparket og slo han kvinnene så blodet fløt”.

På individuelt plan er konsekvensene av disse handlingene sterke for de kvinner som har vært igjennom slike opplevelser. Dette traumet må de leve med resten av livet, det har også hendt at man har tatt sitt eget liv som følge av det som skjedde.
På samfunnsplan fører dette – forståelig nok - til at folk får skepsis til, for ikke å si angst for , asylsøkermottak i deres nærhet. I neste omgang skaper dette en generell innvandrer-frykt, og den nasjonale vilje i et av verdens aller rikeste land til å ta imot forfulgte.

Folks angst skal man ta på alvor, samtidig som det er helt nødvendig å minne om at det er det usedvanlige, det spesielle, som finner veien til avissider og tv-skjerm. Det store, store flertall av asylsøkere og innvandrere er lovlydige og positive samfunnsbyggeree som vil arbeide hardt for å skaffe seg og sine en ny og helt annerledes tilværelse i det landet som har tatt imot dem.

I en verden der det normale for svært mange er krig, sult, himmelropende forskjeller, tortur og undertrykkelse - i en slik verden er Norge ekstremt fredelig, ekstremt rikt, ekstremt demokratisk.
Men rikdom som ikke deles med andre, blir fattigdom.
Storhet som setter grenser, blir armod.
Fedrelandskjærlighet uten global solidaritet, blir forfall.

Derfor må vi ta vår del av mennesker på flukt, mennesker med et reelt behov for asyl, oppholdstillatelse og etterhveret statsborgerskap.
Men dette forutsetter at vi så langt råd er luker ut alle som ikke har dette reelle behov, alle som misbruker asylinstituttet, driver kriminell virksomhet, samt ødelegger livet til andre mennesker. Det er viktig å være krystallklar på hvilke krav og forventninger det norske samfunn stiller.

I orienteringen ”Ny i Norge” heter det:
”Når du er i Norge, må du følge norske lover. Noen lover i Norge er annerledes enn i andre land. Du kan straffes selv om du ikke vet at du bryter en norsk lov. Derfor er det viktig å lære om de viktigste lovene…… Hvis du bryter norsk lov mens du er asylsøker, behandler UDI søknaden din svært raskt---- Dersom man bryter loven, kan man bli stilt for en domstol. Dersom man er skyldig og blir dømt for alvorlige lovbrudd, kan straffen bli mange år i fengsel og/eller store bøter”.
Jeg håper denne orienteringen blir gitt umiddelbart etter ankomst til Norge. Og jeg håper at det blir gjort helt klart at dersom man bryter loven i saker som voldtekt og narkosalg, er det ikke bare snakk om fengsel eller bøter, men om rask utvisning. Norsk asylpraksis blir raskt kjent ute i verden, og eksemplets makt kan være stor.

Hvordan kan samfunnet forebygge overgrep og lovbrudd hos asylsøkere? Og vi kan med stor grunn også spørre: blant norske statsborgere?
UDI fikk i fjor massiv kritikk etter at det meldt om voldtekter på mottak. Amnesty International slaktet forholdene ved norske asylmottak , og krevde tiltak. Regjeringen svarte med en særnorsk feministskole til 30 millioner kroner som skal hindre at kvinner blir slått. En ”krisepakke” skal også skjerme enslige kvinner i mottak slik at de slipper å måtte dele oppholdsrom med menn.
Dette er en begynnelse, men neppe nok.

Voldtekt og andre lovovertredelsen må aldri unnskyldes. Men det er viktig å prøve å forstå hvorfor det kans kjer, slik at man kan prøve å gjøre noe konstruktivt for å sendre holdninger og atferd. Et av regjeringens opplegg er at sylsøkende menn skal få mulighet til å tilegne seg metoder for å få ut frustrasjon, for eksempel med kursoppleggene fra Alternativ til vold. Generelt mener politiet at det trengs mer forebyggende arbeid blant menn med innvandrerbakgrunn.

Ja og amen. Men det blir nok ikke lett når vi f.eks. i et radiointervju i fjor (P4) kunne høre en somalier si: ”Men hør nå, norske jenter klager over at utenlandske gutter gjør ditt og datt, men grunnen til at det skjer mange voldtekter er at norske jenter går nesten helt nakne! Det er som å si « kom her og knull meg», skjønner du?"

Om en måned skal vi feire 17.mai, den nroske frihetsdagen. Og den skal vi markere, men det må skje i ydmykhet og takknemlighet, ikke i selvgodhetens blinde triumf.
Det har mening å feire en nasjonaldag, hvis det vi feirer forplikter oss til å kjempe for andres frihet og rett.