"Kor e' alle heltene" (6): Kvinnepionerene

Mannen har stått sterkt når historien skrive. Verdenshistorien er gjennomgående hans historie. En kortfattet blogg er ikke stedet for en drøfting av utvikling og skapende krefter, men jeg har prøvd å samle en del eksempler av typen "første kvinne" for å illustrere hvor lenge etter mannen at kvinnen nådde sentrale/mannsdominerte posisjoner/profesjoner.

I Norge fikk kvinner adgang til statens embeter (med unntak for bl.a. geistlige og militære) i 1912.
I Forsvaret ble Elisabeth Sveri den første kvinnelige militære embetsmann da hun ble utnevnt til oberstløytnant i 1982, og hun forteller slik om sin første presentasjon for Hærstaben:
"Jeg var innkalt til det som het avdelingssjefsmøte og ble plassert utenfor den indre sirkel, nede ved ovnen på møterommet. Stabssjefen presenterte meg med at dette er Elisabeth Sveri, hun er den nye kvinneinspektøren og hun har ingen ting å gjøre ved disse møtene i framtiden. Jeg kunne ha sunket gjennom jorden og gruet meg til hver gang jeg måtte til HOK og diskutere".
(Foredrag til Kvinners Frivillige beredskap 2007)

Kvinnene fikk adgang til den ordinære befalsutdanningen i Forsvaret i 1977, til å avtjene førstegangstjeneste på lik linje med menn i 1983, i 1984 vedtok Stortinget full yrkesmessig likestilling i Forsvaret, også i stridende stillinger. I 2006 ble de første kvinnene innkalt til frivillig sesjon, og fra 2010 er det pliktig sesjon også for jenter.

I den geistlige sektor har kvinnende hatt det vanskelig med å nå frem. I 1938 ble presteembetene i prinsippet blitt åpnet for kvinner, men stortingsvedtaket hadde et tillegg hvor det het at kvinner ikke burde ansettes som prester der hvor de var uønsket av menighetene.
Agnes Vold var den første kvinne med teologisk embetseksamen (1937), men hun ble nektet å ta eksamen i preken og å delta i liturgiske øvelser på praktikum. Om dette sa hun: "Hvis det er kaldt i helvete, så har jeg vært der i et halvt år.”
Hun fikk jobb på Ullevål sykehus i 1949 og ble den første kvinne som fikk forvalte sakramentene. Men fordi hun ikke hadde praktikum, fikk hun ikke forrette jordpåkastelse ved begravelse, vie ektefolk eller å utøve altertjeneste når hun holdt gudstjenester.
Hun ble ordinert til prest til prest i 1963,. Først i 1973 ble hun likestilt med de andre prestene i Oslo bispedømme.

Ingrid Bjerkås ble som den første kvinne ordinert til prest i 1961. Seks biskoper nektet å forholde seg til ordinasjonen og erklærte at "vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentes grunnholdning og med dets direkte utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og læreembetet og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperordning og til Herrens eget bud. Dermed kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all vår tjeneste har forpliktet oss på". )
Den kirkelige høvdingen Carl Fr. Eisløff sa om kvinnelige prester: "Nå har umoralen sluppet løs i Den norske kirke". (Opplysninger fra Norsk Biografisk Leksikon). I dag er 4 av 11 biskoper i Den norske kirke kvinner.

En liten oversikt over første kvinne i ulike sammenhenger:
1683 - Dorthe Larsen, lensmann (Stjørdal)
1850 - Martha Larsen, misjonær (Zululand)
1882 - Cecilie Krog (Thoresen), student
1885 - Ragna Nielsen, etablerte fellesskole
1890 - Agnes Mathilde Wergeland, disputerte for doktorgraden (Zürich)
1903 - Clara Holst, doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet, Oslo
1906 - Adjunkt Mathilde Schjødt, embedsmann.
1910 - Betzy Kjelsberg, fabrikkinspektør
1911 - Anna Rogstad, Stortinget (vararepresentant)
1912 - Kristine Bonnevie, professor (zoologi)
1921 - Karen Platou,stortingsrepresentant
1924 - Katti Anker Møller, mødrehygienekontor
1924 - Sonja Henie, gull i OL (kunstløp)
1926 - Aasa Helgesen, ordfører (Utsira)
1926 - Elise Hambro, rektor (U. Pihls skole, Bergen)
1928 - Sigrid Undset, Nobelprisen (litteratur)
1934 - Undis Blikken - verdensmester på skøyter
1936 - Laila Schou Nilsen - Egebergs Ærespris (alpint,skøyter, tennis,
håndball)
1936 - Lise Lindbæk, krigskorrespondent (Dagbladet, spansk borgerkrig)
1939 - Gudrun Martius Ræder, diplomat
1945 - Kirsten Hansteen (NKP), konsultativ statsråd i Sosialdepartementet
1945 - Claudia Olsen(H), leder av en Stortingskomite
1948 - Aslaug Aasland(Ap), statsråd i Sosialdepartementet
1949 - Agnes Vold,vigslet som prest
1958 - Inger Bjørnbakken, verdensmester på ski (alpint
1958 - Kirsten Flagstad, operasjef
1961 - Magnhild Hagelia (Ap), medlem Stortingets presidentskap (varap. i Lagtinget)
1961 - Ingrid Bjerkås, ordinert og ansatt som prest
1963 - Karen Grønn Hagen (sp), borgerlig statsråd
1965 - Elisabeth Schweigaard Selmer (H), statsråd i annet dep. enn Sosialdep.
1968 - Lilly Helena Bølviken, høyesterettsdomme
1972 - Anne-Marie Prytz, styrmann
1972 - Sif Kalvø, profesjonell fotballspiller (Lazio, Italia)
1974 - Eva Kolstad (V), partileder
1975 - Kirsten Ohm, ambassadør
1976 - Gerd Sand, bankdirektør
1981 - Gro Harlem Brundtland, statsminister
1982 - Elisabeth Sveri, militær embetsmann
1988 - Anne Randine, operadirigent
1992 - Lucy Smith, universitetsrektor
1992 - Mette Grøtteland, jagerflyver
1992 - Linda Andersen, gull i sommer-OL (seiling)
1993 - Kirsti Kolle Grøndahl, stortingspresident
1993 - Rosemarie Köhn, biskop
1994 - Liv Arnesen, på ski til Sydpolen alene
1995 - Solveig Krey, ubåtsjef, verdens første
1998 - Unni Lygre, plattformsjef
1998 - Gunvor Kongsvik, leder i Kirkerådet
1999 - Berit Ovesen, oberst
1999 - Eldbjørg Løwer (V),forsvarsminister, også i et Nato-land
2001 - Afshan Rafiq, stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn
2001 - Gerd-Liv Valla, leder i LO
2005 - Torunn Janbu, president i Legeforeningen
2005 - Kristin Halvorsen, finansminister
2006 - Ingrid Gjerde, gardesjef.
2006 - Cecilie Skog, nådd Nordpolen fra fastlandet, beseiret Mount Everest,
Sydpolen og Nordpolen, nådd toppen av det høyeste fjell på hvert kontinent
2008 - Louise K. D. Bastviken, offiser på admiralgradsnivå
2008 - Kristin Pedersen, testpilot
2008 - Elise Rusten, losoldermann
2008 - Elisabeth Grieg, president Norges Rederiforbund
2009 - Cecilie Brækhus, verdensmester i boksing