søndag 28. juni 2015

Fra 1 til 27 pst kristne i Sør-Korea siste 100 år

 Får dere statsstøtte? spurte den sørkoreanske kirkelederen forbauset. Det var et fremmed begrep for ham. – Vi må sørge for våre egne inntekter.
Det er søndag, og vi besøker den presbyteriansk kirke like rundt hjørnet fra hotellet, godt inneklemt.
 1200 medlemmer, fem gudstjenester hver søndag, søndagsskole, daglig morgenbønn 06.00, sosialt hjelpearbeid, undervisningsbygg i seks etasjer vegg i vegg med med stor virksomhet Underholder seks misjonærer i Afrika. Tre pastorer. Stort menighetskor og orkester.
Prekenen varer i 40 minutter, og på storskjermen blir den døvetolket (eksempel til etterfølgelse). Teksten er fra Jeremiah, og vi skjønner at i alle fall er det tre personer som involveres: Jesus, Barack Obama og Oprah Winfrey. I den rekkefølge.
Et stort menighetskor og orkester ledersalmesangen. Melodiene er enkle og lett sangbare, men vi kjenner bare den første, den som på norsk heter, «O store Gud, O store Gud, når jeg i undring aner, hva du har skapt i verden ved ditt ord».  På engelsk er navnet «How Great  Thou Art», mest kjent gjennom Elvis Presleys utgave. Det var vel også han som gjorde den verdensberømt. Da predikanten Carl G. Boberg skrev salmen i 1885, regnet han nok ikke med at den i en avstemning i Christianity Today kom på 2.plass i en leserkåring over tidenes salme nr.2, bare slått av «Amazing Grace». Melodien er en 
svensk folkemelodi.
Etter gudstjenesten er det lunsj med kimskisuppe, ris og en liten grønnsakrett, og de seks nordmennene ønskes  hjertelig velkomne.
Det spesielle med denne kirken er at den ble bygget av nordkoreanere som flyktet til sør 1950-53. Den er et av uttrykkene for at ingen land vel har opplevd så stor kristen vekst som nettopp Sør-Korea. Her kombineres gammel, koreansk tradisjon og kristendom med stor suksess, og er både karismatiske og praktisk orientert.  I 1910 var omlag 1 prosent av befolkningen kristne, i dag er Sør-Korea ved siden av Filippinene det landet i Asia der kristendommen står sterkest. Og den fremtrer vital og dynamisk.

I tall: 20 prosent  av befolkningen er protestanter, rundt 7 prosent er romersk-katolske. I Seoul regner hver 3.innbygger seg som «personlig kristen».  På den mer historiske siden: 23 prosent av sørkoreanerneer  buddhistere, under 1 prosent
er tilhengere av konfusianismen.. Nærmere halve befolkningen er uten religionstilknytning.

Professor Helje Kringlebotn Sødal ved Universitatet i Agder fremhever disse grunnene til kristendommens fremmarsj i Sør-Korea:
Historisk har Korea hatt en utsatt posisjon mellom stormaktene Japan og Kina. Kristendommen, som ikke var knyttet til noen av disse landene, fremsto som et frelsende alternativ, individuelt og nasjonalt.
Landets omfattende moderniseringsprosesser, sosialt, materielt og politisk, ble langt på vei forbundet med kristen innflytelse.
Stedegengjøringen av kristendommen dempet motsetningen mellom tradisjonell og ny tro.

Det store spørsmålet er om den kristne "boomen" vil fortsette, om veksten vil flate ut, eller om kristendommen vil oppleve tilbakegang. Det er ulike syn på dette blant forskerne. Noen regner med at religiøsitet generelt vil avta i Sør-Korea fordi den globaliserte, postmoderne kulturen nå i stadig større grad påvirker landet.Andre forventer at kristendommen vil vokse og argumenterer bl.a. med de mange kristne institusjonene og organisasjonene som øker sin innflytelse i samfunnet
Den største menigheten i Seoul er Yoido Full Gospel Church, med 830.000 medlemmer, Den sees av mange som et eksempel på moderne menighetsbygging, og satser på mindre grupper som gjør alle delaktige i arbeidet.

Norge har aldri drevet misjon i Sør-Korea, men det ble gjort diakonalt arbeid av militærpersonell ved det norske feltsykehuset i Koreakrigen, de  opprettet et barnehjem. De siste årene er imidlertid Sjømannskirken netablert i Sør-Korea, på øya Okpo like utenfor Busan. - Fremover vil det være over tusen nordmenn stasjonert i Okpo, en liten øy utenfor Pusan. Mange av dem  r pendlere som har familien i Norge. De fleste arbeider på to av de største skipsverftene i verden, Samsung - og Daewoo-verftet, der flere norske selskaper har etablert seg. Blant andre Statoil, National Oilwell, Aker Solution, Odfjell Drilling, Kongsberggruppen og Veritas. Arbeidsgivere er bekymret over manglende fritidstilbud med mulighet for å fylle fritiden på en positiv måte. De ønsket et norsk møtested, og Sjømannsskirken har fulgt opp.
Ute på kirketunet driver noen av menighetens unge salg av leskedrikker til inntekt fir kirkens misjonsarbeid. Generelt er Sør-Koreas misjonsbevegelse i stadig vekst, og har  de siste årene kommer stadig nærmere USA i antall misjonærer.  Rundt 25.000 av verdens misjonærer er nå koreanske.
Vil kirkeveksten i Sør-Korea fortsette? Misjonsforskeren  Dong-Jin Cho har i alle fall en advarsel: – Når vi ser hvordan Europa har forandret seg siden 1910, bør vi be om at Koreas kirker ikke forandrer seg slik som Europas om hundre år.

Blogglisten


Elv ble vei ble elv igjen

Hva gjør myndighetene i Seoul når de vil ha mer natur, mer liv, rekreasjon og vann? De river 5,8 km motorvei - den var bygd over en tidligere elv som etter hvert var blitt uttørket - og bruker nærmere 6,5 milliarder kroner til endels forargelse på å endevende prosessen så langt. Kreative landskapsarkitekter slippes til, friskt vann pumpes kontinuerlig opp,
steiner sørger for krysningsmuligheter - og plutselig har de en oase med rent vann, minifossefall, kunstprosjekter, folk som spaserer på sidene eller
kjøler beina i vannet. Cheong-gye-cheon. Til etterfølgelse.



Blogglisten

fredag 26. juni 2015

Som brødre saman bu - men ikke i Korea

Bjørnstjerne Bjørnson skrev om nordiske brødre som «står sammen og skal sådan stå». Slektskapet er enda større mellom koreanere i nord og syd,  offisielt er det fremdeles krig mellom dem. For vel to år siden sa Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».
 
 

 Jeg har aldri opplevd så mange underjordiske handlesentra som i Seoul Det har sin naturlige forklaring - de er bomberom.  60 km borte ligger Nord-Korea, verdens mest militariserte land, den 4.største militærmakt etter Kina, USA og India. 9.5 millioner soldater og en vernepliktig hær på ca. 1,2 millioner. Langs grensen – der den 38.breddegrad går, - er det gravd ned kanoner rettet mot Seoul. 3000 er et tall jeg har sett, andre mener det er bortimot femsifret. Kanonene  er godt kamuflert så det er ikke lett å vite sikkert,
 

Torsdag år var det 60 år siden Koreakrigen brøt ut. Avisene her i Seoul har liten dekning av de offisielle markeringene, men telegrambyråene melder at det strengt regisserte statlige fjernsynet i Nord-Korea, viste en langt mer aggressiv holdning, spesielt overfor USA, som også deltok i krigen på Sør-Koreas side. Landet markerte for øvrig dagen med å legge ut 19 nye grensebøyer langs grenselinjen i Sørkinahavet,
I 195o ble Seoul tatt på tre dager, står det på en av plakatene i det store krigsmuseet i Seoul –  besøket ble min markering av krigsstarten.  
Så mye krigsmateriell i friluft som er samlet her, har jeg ikke sett siden jeg var i Nord-Korea for fire år siden.
Det er høyst ulike vurderinger av forspill og krigsforløp i de to landenes krigsmuseer. Som kjent er sannheten den første som dør i krig, men jeg er overbevist om at nøytrale historikere (finnes det, forresten?) støtter seg til den sørkoreanske utgave.

Her i Seoul finner jeg en minneplate over de tre nordmennene som døde i Koreakrigen (1950-53). Arne Christiansen, Brita Reisæter  og  Geeorg Tveit. I krigsmuseets utstillinger er Norges innsats behørig omtalt, og trykker du på en knapp får du høre «Ja, vi elsker».

Norge valgte å sende et militær feltsykehus til Korea, som et bidrag til den USA-ledede FN-styrken. Regjeringen sa nei til å sende rene kampavdelinger, fordi man mente dette vil svekke forsvaret hjemme. Men det er lite vi har hørt om de rundt 20 norske spesialsoldatene fra Tysklandsbrigaden som deltok i aktive kamphandlinger på den amerikanskledede FN-styrkens side.
I alt deltok 623 nordmenn i sanitetskompaniet. I Nord-Korea regnes dette som krigsdeltakelse.  Da jeg var i

Panmunjon, den nord-koreanske grensebyen der den 38.breddegraden går (den deler forhandlingsbordet jeg sitter ved,) så jeg en monter
 

med 17 flagg som viste landets fiender fra krigen. Norge var en av dem 

 
Blogglisten