tirsdag 30. desember 2014

Slik blir 2015


Måneder går, dager kommer. 2015 er bare noen timer unna. Gulnede blad legger seg over gravlagte 2014-oversikter. Vi overøses av ekspertuttalelser om hvorfor 2014 ikke ble som de spådde. Men med alle forbehold er det likevel en rekke hendelser i 2015 som kan forutsies med stor grad av sannsynlighet:

Klager over manglende bevilgninger til helsestell, eldre, sosialhjelp, skole, kultur, forskning, forsvar og næringsstøtte. Bl.a.

Departementene ansetter flere taleskrivere og informasjonsrådgivere,.

Hverken regjering eller opposisjon vil fremme forslag om å finne andre målemåter for Brutto nasjonalprodukt enn bare økonomisk aktivitetsnivå.

Sykehusene vil kurere 97 pst av alle menn med testikkelkreft, opposisjonen kritiserer at det ikke er gjort mer for de resterende tre prosent og ber statsråden forklare seg i Stortinget.

Flere faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblem.

Statsråder tar crackkurs hos tidligere Ap-statsråder om hvordan å uttale seg slik at målsettinger oppfattes som klokkeklare løfter.

Politikere lover i kommunevalgkampen å bygge en bro der det ikke er en elv.

Erna satser fremdeles på at folket ikke har fulgt med å timen, men at så snart de gjør det, vil de skjønne og akseptere regjeringens forslag.

Bondelaget retter angrep mot regjeringens landbrukspolitikk.

Flere syklister internasjonalt vil bli tatt i doping.

Ledere vil mene at de arbeider bedre med bonus for å gjøre det de er meget godt betalt for å gjøre, men at de ansatte arbeider best uten bonus

Flere og flere yrkesgrupper tar frem om det gamle fagforeningskravet: Ingen må tjene mindre enn gjennomsnittet.

Den globaliserte markedsøkonomien vil overstyre enda flere etiske og politiske idealer.

Økt vegring mot å betale regningen for vår egen velferd, økt håp om at kommende generasjoner er villige til å betale prisen for at vi lever som om Jorden var på opphørssalg.

Ønsket om ny klimapolitikk ses mer som trussel enn mulighet for arbeidsplassene.

Norske CO2-utslipp øker.

Trine Skei Grande og Per Sandberg vil være uenige om mye.

 «I verdens rikeste land er det en skam at….»

.Alkoholforbruket vil fremdeles komme i skyggen av misbruket av hasj og andre illegale stoffer.

Båtflyktninger.

De som gjennomførte den rødgrønne regjeringens asylpolitikk, retter skarpe angrep mot at den blåblå regjeringens asylpolitikk.

Israel  hevner rakettangrep. Det internasjonale samfunn bevilger milliarder til gjenoppbygging i Gaza.

"Den tilfredse majoritet" (John Kenneth Gailbraith), forsterker jaget etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn.

IS.

Mer tale om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet.

Flere mener at kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder

Norge vedtar stadig flere EU-regler og lover.  «Nei til EU» priser utenforskapet

Syria.

Hvordan definere lokalsykehus?

Jo Nesbø vil toppe bestselgerlister både her og der.

Markerte ledere og politikere vil gå fra borde, men verden står likevel til påske 2016.. Som Einar Førde sa det: "Kirkegården er full av umistelige folk",

Jaysuma Saidy Ndure vil løpe fort – de to gangene han ikke er skadet..

Papiravisene mister lesere og annonser. Mediehusene slår lesertallene sammen med nett-tallene og forkynne at "aldri har så mange lest….",

KrF og Venstre klager over at justisministeren sender ut flere lengeboende  asylbarn enn de trodde de var enige om.

Økte krav om kompensasjon for bortfall av ulempetillegg når ulemper forsvinner.

Flere forfattere vil skrive kriminalromaner.

Gullrekka.

Svenske politikere vegrer seg for å diskutere innvandrings- og integreringsspolitikk. Økt oppslutning om Sverigedemokratene, økt oppslutning om socialdemokratene, nedgang for den borgerlige alliansen.

Molde kvalifiserer seg til Champions League

 

 
Blogglisten

mandag 29. desember 2014

Både blåblått og rødgrønt til 3,2

Tre avisers terningkast til de enkelte statsråder til nyttår 2014, gir en gjennomsnittskarakter på 3,2. For to av dem – Dagsavisen og Dagbladet –  har jeg tallene fra nyttår 2012, 2011 og 2010. Og forunderlig nok, også der ligger gjennomsnittet på 3,2.

Av denne regjeringens statsråder topper samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen foran kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.
Terningkast i rekkefølge Dagsavisen – Dagbladet -  Stavanger Aftenblad

Erna Solberg (H) – 3 – 3 - 4 = 3,3
Siv Jensen (Frp) – 4 – 4 – 3 = 3,7
Jan Tore Sanner (H) – 4 – 4 – 4 = 4
Vidar Helgesen (H) – 3 - 3 – 3 = 3
Ketil Solvik-Olsen (Frp) – 5 – 5 – 5 = 5
Børge Brende (H) – 4 – 5 – 5 = 4,7
Thorhild Widvey (H) – 2 – 2 – 1 = 1,7
Elisabeth Aspaker (H) – 1 – 3 – 3 = 2,3
Tine Sundtoft (H) – 2 – 3 – 3 = 2,7
Monica Mæland (H) – 3 – 3 – 2 = 2,7
Solveig Horne (Frp) – 3 – 2 – 4 = 3
Bent Høie (H) – 4 – 4 – 4 = 4
Robert Eriksson (Frp) – 2 – 3 – 3 = 2,7
Anders Anundsen (Frp) – 3 – 2 – 3 = 2,7
Tord Lien (Frp) – 4 – 3 – 4 = 3,7
Ine Marie Eriksen Søreide (H) – 5 – 4 – 5  = 4,7
Sylvi Listhaug (Frp) – 2 – 4 – 3 = 3
Torbjørn Røe Isaksen (H) – 4 – 4 – 6 = 4,7
Gjennomsnittskarakter for regjeringen:  Dagsavisen 3,1, Dagbladet 3,1 Stavanger Aftenblad 3,4. Samlet: 3,2

Størst er uenigheten om Røe Isaksen, Solveig Horne, Sylvi Listhaug og Elisabeth Aspaker. Ser vi på tidligere nyttårs  har Dagbladet 3,3 i 2012, 3,4 i 2011 og 3,0 i 2010. De samme årene har Dagsavisen hhv3,1 , 2,8 og 3,4, og gj.snittet for de to avisene i disse tre årene er 3,2.
Med andre ord: Både blåblått og rødgrønt står til 3,2.
 
Hva er egentlig en dyktig statsråd? Er politiske kommentatorers karakterbøker over innsatsen i 2014 særlig relevant? Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjon og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?

Er det de store og spektakulære sakene som synes, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger, for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som Europaministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister?

Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?

Slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke.

Sjefredaktør Arne Strand i Dagsavisen har fortalt fra hans tid  som statssekretær for statsministeren at regjeringskollegiet ofte var dundrende uenige i medienes terningkast. Det ble hevdet at journalistene ikke hadde forutsetning for å uttale seg fordi de ikke visste hvordan statsrådene jobbet bak lukkede dører. Hans  inntrykk var at de politiske journalistene overraskende ofte traff blink: «Statsråder som er anonyme utad, er som regel også lite aktive innad. De beste statsrådene viser seg fram.»

Er det vel så mye orden og oppførsel regjeringens karakterer gir uttrykk for, som substans? Alf Skjeseth i Klassekampen har gitt denne vurderingen av prosessen: ”Karakterane blir til gjennom eit skjørt og tilfeldig kompromiss, mellom ei samling av sensorar prega av erfarne analysar, klare meiningar, sterke sympatiar og imponerande inkompetanse …..politikarane må te seg slik at dei blir populære blant journalistane, for dermed å sleppe meir til media – og får gode karaktar frå journalistane”.

Trygve Bratteli sa en gang at noe av det viktigste ved å ha regjeringsmakten er at det gir anledning til å sette dagsorden. Arne Strand har et viktig poeng i dagens mediesamfunn: Statsrådene må bruke den muligheten det gir til å presentere partiets og regjeringens politikk. Når en sak er avgjort internt, er bare halve jobben gjort.

Den som har fulgt den danse serien «Borgen», fra livet rundt den danske nasjonalforsamlingen har – kanskje særlig i del 2 som kommer i NRK til våren – fått en klar innføring begrepet «spinndoktor». Dette er også en profesjon som utøves i norsk politikk. Vi ser stadig flere taleskrivere og informasjonsrådgivere, nye skritt tas i retning av at departementene i noen saker kan oppfattes som en funksjon som PR-byråer og politiske sekretariater for regjeringen.
Et siste spørsmål: Hvor mye egentlig folket om alt som har skjedd i departementene i siste halvår/år? Folket er jevnt over avhengig av det som mediene presenterer som viktig stoff.






onsdag 24. desember 2014

”Ver ikje vonde – ver jille!”

Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!”Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.

Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.

For en del år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.
Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.

Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.
.
Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å have litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid
Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.

 "Ver ikje vonde - ver jille!". Gledelig jul!



 

mandag 22. desember 2014

Den Store Julereisen


 Julereisen har en grov geografisk rød tråd, og er innom alle verdensdeler.  Denne varianten  starter i Rogaland, og går så nordover før den dreier mot våre naboer i vest. Derfra til det amerikanske kontinent, fra vest til øst, og så sydover. Derfra drar vi  til en ny verdensdel før det bærer vestover gjennom Asia, med en liten visitt til Europa før vi drar til Afrika.  Tilbake til Europa, litt på kryss og tvers før vi ender opp i Norge. Først på Østlandet, deretter Sørlandet  med avslutning i Rogaland.

De to første 0g de to siste er lokale Rogalands-spørsmål.  Under legger jeg til de lokale spørsmålene i Adresseavisen og Fædrelandsvennen, og  i romjulen kommer  lokale i Bergens Tidende.


2. En som for ett år siden ble fokusert i forbindelse med piratjakt, og som senere vant en sak om dette i Pressens Faglige Utvalg, kommer fra denne kommunen. Det gjør også han som sist vinter fikk stor oppmerksomhet da han ledet til det bare var en kilometer igjen til mål. Her er det mye slakt.

3. På denne halvøya langt vest skal det realiseres et samferdselsprosjekt som er det første i sitt slag i verden. I området ble en hurtigrute senket av vennligsinnede. En kjent astronom brukte stein fra en kirke i området til å bygge et observatorium på en øy som månen vokter over til






 7. Prestegård, husdyr, sterk populærmusikk, islam og Østen-pregede åndsretninger forbindes med denne øya.  Årene gikk og mange gikk, noen få er der fremdeles. Også i sommer ble det arrangert en festival her som ivaretok protestene, alternativene. Et band som laget en plate med et tall i tittelen hentet fra det siste skriftet i en kjent bok, bærer øyas navn.

8. I mai skjedde det en internasjonal, konkret protest mot planlagt virksomhet i nærheten av dette området. En tid før 2.verdenskrig var området privat eid. I høst har det på NRK1 vært vist seks programmer herfra. Områdets navn forekommer i den engelske tittelen på filmatiseringen av en bok av en kjent thrillerforfatter fra 60- og 70-tallet. En av hovedrollene ble spilt av en som hadde viktig rolle i en film om et presidentmord.

9. Alle gode ting er tre. Denne gang bringer kjærligheten en sjømann som kommer fra et sted i Norge, der en avlysning skapte stor skuffelse, til denne byen, der man ikke skal gå alene. Byen hadde i 2008 samme status som en norsk by, i begge byer har det i høst vært stor sportslig frustrasjon.

10. En ny tiltrådte og en gikk av på et møte i september i denne byen. Hendelser rundt en som omtrent samtidig avsluttet et omdiskutert virke i en naboby, fikk bred mediedekning i Norge. Byens navn er det samme som en by i en annen verdensdel, der det i 60 år har vært et kulturarrangement som inspirerte til et tilsvarende, med nesten like lang levetid, i en norsk by.

11. Is og ild er stikkord for noe som følges av mange og er laget i og rundt denne hovedstaden. En nordmann har vært med.  Is var også årsaken til en over 100 år gammel dramatisk hendelse med utgangspunkt her. Mange mener at en legendarisk fotballspiller herfra var det han het.

12. Norge måtte avbryte en romferd, men i denne provinsen kom man helt i mål. Et historisk fangstanlegg som representerer et teknologisk gjennombrudd, ble åpnet i oktober. Provinsen har sitt navn etter en av døtrene til den mektige dronningen med samme navn som en romanfigur hos en norsk nobelprisvinner.

13. En gruppe begynte så lett, og gjorde det igjen i år sammen med en svenske. De har i år fått tidenes høyeste norske plassering på en liste. Tre ganger fylt en særpreget konsertarena i denne byen, som er kjent for en annen kunstsjanger. En norsk sangerinne og idrettsutøver har fått hver sin stjerne et sted i byen.

14. Gateprotester og portforbud preget både denne byen/forstaden og avisforsider tidligere i år og i november. Byen har samme navn som en idrettspersonlighet som gikk av i fjor og ikke har vært så lett å erstatte.

15. To nordmenn fikk her i høst en alternativ pris, «kopi/parodi-pris», der en spesiell utkledning var en viktig faktor. Ved en undervisningsinstitusjon her er et norsk firma - som har en original logo, gjør ting annerledes og i høst måtte gå til oppsigelser - brukt som business case. Institusjonens navn er også navn på et transportmiddel som under 2.verdenskrig ble brukt til utdanning på et sted med et navn som refererte til Norge.

16. Utenfor kysten til dette landet ble det i vår gjort et funn som mange mente kunne være vrakrester av en berømt tremaster, men dette ble avkreftet av en FN-organisasjon i oktober. For nesten fem år siden skjedde en stor ulykke her, mye hjelp kom utenfra. I verdensdelen der landet ligger, er det bare det og et annet som har et offisielt (verdens)språk som ingen andre har.

17. Den norske regissøren som debuterte med filmen som fikk samme tittel som et humorprogram i NRK alle ukedager, skal nå lage en film i Hollywood basert på historien om en tøff kartell-kvinne i landet vi skal frem til. Hovedrollen skal spilles av en kjent stjerne som nå har funnet tilbake til en annen kjent stjerne – de to besøkte Norge under en fredsprisutdeling på 2000-tallet. Landet er det eneste i denne delen av verden som grenser til to hav.

18. Hun som er glad i spesielle belter og nå har alle sammen, er født i denne byen. En nobelprisvinner som skrev en bok om en varsling, som også ble en film, bodde her noen år. I arvefølgekrig ble et av Storbritannias største sjøslag utkjempet i området ved byen.

19. Ekspertene latterliggjorde han som i år kunne feiret sin 100. fødselsdag. Men hans teori om spesielle måter å forflytte seg på i en fjern fortid, vinner gjenklang, ikke minst på grunn av funn på et sentralt arkeologisk sted i dette landet - det er ett av to land på kontinentet som ikke grenser til det største landet.

 20. De som danset med en fremmed, avsluttet i år virksomheten under et kulturarrangement med et navn som også er navnet på den øya, -  i et geografisk selskap- vi skal til. Hit kom den store oppdagelsesreisende for å se på en spesiell passasje. Navnet på skipet hans er senere benyttet på en kjent ferge.

21. En som har møtt mye kritikk i høst, forlot før det var slutt et viktig møte – med avgrenset deltakelse – i denne delstatshovedstaten. En etter hvert kontroversiell, meget høyt dekorert øverstbefalende, hadde hovedkvarter her under 2.verdenskrig. I fjor samlet man her et orkester med over 7000 medvirkende.

22. I denne delstatshovedstaden i et land der kongemakten går på omgang, ligger et av seks «land» i verden» som har utgangspunkt i en fattig snekker fra et av våre naboland. Der er det i år åpnet et miniland med tema fra seks filmer. Byen ligger lengst syd på en halvøy, mens et strede skiller den fra en øystat som ikke var spesielt ivrig etter å bli selvstendig. 

23. Et symbol tatt i bruk i denne byen i høst markerte ikke beskyttelse mot påvirkning ovenfra.  Byen har kyst mot et stort hav, som har 10 tilgrensende land. På 1800-tallet ble byen okkupert av en land som gjorde det til en koloni, senere kom hele halvøya med. Etter nesten 100 år ble det endringer i tilhørighet. Norske misjonærer har arbeidet her.

24. Nesten 40 år etter en krigsavslutning har den ene parten nå åpnet for å selge våpen til den andre. I år var det på en internasjonal festival premiere på en spillefilm regissert av en nordmann. For 10 år siden laget han en film fra dette landet, om en lang reise for å finne en far. Landet har en sterkt voksende økonomi, og har i år hatt celebert norsk besøk.

25. En organisasjon for menneskerettigheter har utgangspunkt i tre byer. I høst fikk den en norsk pris - oppkalt etter en som bl.a. var mangekjemper - men tok ikke sjansen på å motta pengene som fulgte med. Vi skal til en av byene; hovedstad i en delrepublikk.  Fotballklubben her spilte i fjor i Europa League mot en norsk klubb. Byens navn er også navnet til en kjent filmregissør - en av filmene fikk åtte Oscar – som mottok en meget kontroversiell heders-Oscar.

26. I februar ble det i denne byen satt en ny verdensrekord i friidrett (innendørs). Han som hadde rekorden tidligere, er fra det landet byen ligger i, han vant 6 VM i sin øvelse gjennom 13 år før århundreskiftet. Senere i år har byen og provinsen med samme navn, vært mye fremme i nyhetene i forbindelse med maktkamp der et annet land spiller en sentral rolle.  Begrepet «uavhengighet» tolkes her helt ulikt.

27. I juni gjorde denne byen det samme som en norsk by senere på året ikke ønsket å gjøre, men politisk ble tvunget til.  Byens motto kan ofte leses eller høres i filmer, bøker o.l. der US Marine Corps er involvert, Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. En plan for en atomvåpenfri sone fikk navn etter en utenriksminister fra denne byen.

28. Det vakte stor oppsikt da dette landet i vår vedtok en meget kontroversiell menneskerettskrenkende lov, Norge reagerte med å holde tilbake bistand. Presidenten har sittet 28 år med makten. Tre store innsjøer har navn preget av kolonitiden.

29. En løper fra dette landet satte i høst en verdensrekord. Presidenten møtte i høst for en domstol i en annen verdensdel.  Hans fornavn er det samme som det høyeste punkt i nabolandet, og han er sønn av nasjonens far, som har fått flyplassen i landets hovedstad oppkalt etter seg.

30. I denne grensebyen har det i høst vært harde kamper. Nordmenn kjemper mot nordmenn.  Et lands stridsvogner har stått uvirksomme et kilometer borte. Her kjemper de som i november tok kontroll over en by 30 mil fra EUs grense.

31. I denne byen har det alltid vært mye romantikk, men det var ekstra mye ståhei i oktober, da en kjent menneskerettsadvokat giftet seg med han som ikke endte opp i Lillestrøm likevel. 153 år etter at et ekteskap ble inngått, var det i mars noen som ville skilles og gå tilbake til en singeltilværelse som varte i om lag 1000 år.

32. Han som påsto at han hadde rikssamleren som tippoldefar, var i denne byen i oktober for 1000 år siden hovedpersonen i en handling som senere fikk betydning for norsk historie. Byen ble vel 100 år tidligere avstått til han som grunnla et hertugdømme som sto sentralt i en internasjonal 70 års-markering i juni i år. En kjent skole i byen har hvert år norske elever.

33. I høst viste det seg at en dronning har fått en avløser. Han som vi senest møtte i fjorårets påskekrim, er med fremdeles, stadig pertentlig, meget intelligent. Han kom fra den kommunen vi skal frem til, navnets minner oss om helse, varmt vann og velvære.

34. Et museum som ble åpnet i denne i denne byen i fjor høst, er av et arkitektur-nettsted kåret til verdens beste kulturbygg. Det har en spesiell underjordisk plassering knyttet til tidligere næringsvirksomhet. Muséet ligger like ved et bygg knyttet til den verdenskjente fortellingen om en av kongelig herkomst som vil hevne seg på onkelen som har drept hans far, tatt tronen, og så giftet seg med moren. En nordmann spiller en sentral rolle.

35. Her ble det jubilert i august for viktige underskrifter. Senere på høsten var det en gjenoppståelse i en bransje som mange mener er døende.  En nøkkelbedrift har skapt økt sikkerhet, og sjømannen fra 1800-tallet hadde initialer som preger en internasjonal merkevare. Herfra kom også han som fikk to stjerner og ryddet opp.

36. En norsk film fra 2014 starter i denne kommunen. En av skuespillerne er datter av en kjent og velskrivende lege, og niese til en som mange møter hver fredag. To av utenriksministrene etter 1980 bor her. Han som var først på to ytterpunkter, bodde her.

37. I vår begynte i denne kommunen en prosess som ble videreført med stor medieinteresse i november. En president som er født her, likte definitivt ikke en avgjørelse som i år ble fattet av partiet han har representert på Stortinget. En idrettsutøver herfra har vunnet et prestisjefylt langt løp i en annen verdensdel.

38. En som var syrer og flyktet, kom til denne byen. I høst ble han valgt til en posisjon som ofte innebærer viktige verv senere.  En tidligere statsråd fra byen har hatt den samme posisjonen.  Her bodde også forretningsmannen som innyndet seg særlig hos Ap-politikere og tok telefonsamtalene opp på kassettbånd.

39. Verker av en romantiker som vokste opp i trange kår i dette området - som er Norges største i sitt slag -  har i høst hatt en fremtredende plass i en verdenskjent institusjon. En konge sørget for at noen av hans verk finnes i en annen minst like verdenskjent institusjon. Et av hans kjente verker har tema fra det som for 12 år siden vant en nasjonal kåring i Reiseradioen, men ikke ble en turistmagnet.

40. Denne byen ligger i en kommune der det også ligger en annen by. Her fredet riksantikvaren for et år siden en sommerbolig, brukt av en meget kjent kunstner. Flere andre malte her på grunn av det spesielle lyset. En av dem har en dekorasjon i en verdenskjent bygning.

41. Han som tidligere i år ble brukt mye av norske medier og ble intervjuet inngående i to utenlandske, er født i denne kommunen. Ikke alle som hørte ham, var like begeistret, og hans reisevirksomhet ble begrenset. Kommunen omfatter to tidligere bykommuner, og grenser til to andre byer. Her er det stor og tradisjonell diskusjon etter en brann.

42. En 10 år gammel avisartikkel om en folkekjær nordmann vakte debatt igjen i høst. Han hadde hytte på den øya vi skal frem til, der er det en skulptur av hun som stundom ble svært liten. Her har det i flere år vært mye musikk og mye ungdom i begynnelsen av ferien, men fra 2015 blir det slutt. 

43. En gjenoppliving av noe som ble gravlagt for vel 25 år siden kan vi få i denne kommunen Den har grense til et nabofylke, og en nabokommune vil yte flere titalls millioner på å bedre forbindelsen mellom dem.   Her er både gjelden og veksten stor. Noe her fikk i år en internasjonal pris, og det er nominert til en enda mer prestisjefylt pris neste år.

44. Et stort fly landet her i slutten av november. Denne bygda ønsker å være i front i klimaengasjement. En institusjon fikk i år kommunens kulturpris. Her har dugnadsinnsats resultert i bygging av sentrale bygg. En med dette etternavnet har fått en restaureringspris for et hus som ble flyttet herfra.

Fædrelandsvennen
1.Vi skal til en av de tre øyene på et sted der det bor 10-20 om vinteren, mens det er stor trafikk og mange besøk om sommeren. Her var det planer om å bygge noe som også er å finne i øyas navn, men i oktober sa et kommunalt utvalg nei. En spesiell gudstjeneste i år var særlig beregnet på en type sjøfarende.
2. En litterær pensjonist fra NSB gledet seg til å være sammen med kona og nyte hobbyene sine i denne innlandskommunen på Sørlandet, men så gikk det ikke som han hadde tenkt. Kommunen har litt over 2000 innbyggere, og fikk i år en europeisk utmerkelse. Herfra kom statsråden som gikk i bresjen for en form for politisk utjevning. Og herfra kom han som stjal, men likevel fikk mye sympati
43. Dette området kan komme på en prestisjefull liste. Det ligger i en kommune som i november innførte et meget omdiskutert forbud. Handlingen i en norsk spillefilm med den store divaen i hovedrollen, foregår for det meste her. Herfra hentet også den minst kjente av de fire store motivet til en kjent roman.
44.  I år havnet en lang rekke i denne kommunen i  Guinness rekordbok. Et femsifret antall urørte mål ble spart for inngrep i en sak der ordføreren skiftet syn. En kirke- og undervisningsminister herfra konstruerte navnet   til en landskjent institusjon.
 
Adresseavisen
2. Politiet twitret og ønsket sportsankeret velkommen til denne kommunen. De som har svingt seg her i mange år, ble norgesmestre. En bedrift her er neppe begeistret for mediekrisen, og en klubb får et viktig opprykk. Her var han født som ble stortingsrepresentant for tre partier og hadde syv barn som ble skuespillere.
3. Noen av dem som er mye mindre enn de som vanligvis holder til i det området vi skal frem til, er enestående i Norge og Europa ved at de er særdeles hjemmekjære. I distriktet der området ligger, var det i høst musikk-bråk uten musikk. Fra distriktet kommer både han som for et par år siden fikk en internasjonal litteraturpris, og han med det gastronomiske tilnavnet som gjorde en omdiskutert overgang.
 
43. I denne kommunen var det kjør, bred og fornem støtte og en spesiell farm, men i 2014 har motgangen meldt seg. Herfra kommer den eneste norske på mange år som ble invitert til en elitemønstring i Sverige, men som nå har flyttet til Frankrike. En som er opptatt av sammenhengen mellom helse og klima, hadde kommunenavnet som etternavn før hun giftet seg med kjendisen som begynte som bærselger.
 
(1. er samme spørsmål som 5, i Aftenbladet)

Bergens Tidende:

1. På grunn av beliggenheten har dette stedet de siste 25 år hatt en stor industriell vekst. Et konsern med et kjent forfatternavn startet for 20 år siden en steinbra virksomhet. En eksplosjon har skapt stor oppmerksomhet de siste årene. Et selskap med base i Baltikum har de senere årene drevet virksomhet her.

2. En årlig festival i denne kommunen har samme navn som en by som ligger ca.10 mil sydøst for byen som han er fra som på 90-tallet vant fire OL-gull og tok 8 VM på korte distanser. I år deltok en som var vokalist i en av de store norske rockesuksessene, bandet er nå oppløst. Kommunen er først i landet med klima- og miljøkrav i en økonomisk sammenheng.
 
43. En 7-åring som er født i Norge og har bodd i denne tidligere kommunen, vant i retten over Utlendingsnemnda, slik at han og familien fikk opphold i Norge.  De som har bodd her kontinuerlig siden 1964, har bodd i tre forskjellige kommuner. Den nåværende kommunens høyeste fjell ligger her. Et lag herfra topper en liste i en toppserie.
44. Noe som uttales likt med denne bygdas navn og som skjedde også her, skapte overskrifter i høst. Mange stikker innom, særlig sommerstid. Her står ett av i alt syv minnesmerker over en dikter som også var redaktør, og som endte livet sitt for egen hånd.
 
 

 

 

 

tirsdag 18. november 2014

Venter på far


I kveld har jeg gått i fakkeltog. For menneskerettighetene. For humanismen. For barns rett til å vokse opp sammen med sin far. Og – for å kjempe for at norske myndigheter umiddelbart må følge opp vedtak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og ikke trenere, ikke drive småtriks i jussen for å hindre at Azat, Cemcit og Rojini igjen får se sin far.

Det er lett på snakke om prinsipper og konsekvens. Like enkelt blir det ikke når vi møter menneskene bak tallene, bak dommene, bak UNE-papirene. De dukker stadig opp, sakene som appellerer til vår medmenneskelighet – sakene der jussen ikke alltid entydig gir noe svar, der det finnes tolkninger. Det kommer an på hva de ulike instanser legger mest vekt.

Kurderen og aktivisten Kamuran Kaplan flyktet til Norge i 1998 i redsel for Tyrkias hemmelige politi. I 2003 kom hustru og  barn etter – de fikk endelig oppholdstillatelse i 2008 med begrunnelse i bestemmelsen om at barn med sterk til knytning til Norge skal innvilges opphold på humanitært grunnlag. Sterkt funksjonshemmede Ronjin hadde far som viktigste omsorgsperson

Borgarting lagmannsrett så saken annerledes enn UNE. ”Ronjins meget alvorlige barneautisme og oppfølgingsbehovet vil påføre familiemedlemmene en belastning langt utover det normale….mor fungerer marginalt…..far har aktivisert Ronjin i det daglige og utgjør en grunnleggende støtte… må han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres….. familien blir neppe i stand til å forsørge seg selv”. Borgarting sa at Kaplan må få bli, ”Ronjin krever kontinuerlig oppfølging, hennes særlige behov overskygger alle andre forhold”.

UNE anket til Høyesterett. Lagmannsretten måtte ikke komme her og komme her. Og dommerne Karl Arne Utgård, Bård Tønder, Kristin Normann, Aage Thor Falkanger og Liv Gjølstad ga UNE medhold i lovforståelsen.

Kaplan Kamuran skulle utvises og kunne ikke søke familiegjenforening før om fem år, mente UNE. Han reiste ikke fra Norge på eget initiativ etter avslag på asylsøknad. Men politiet varslet aldri om uttransportering.

17.juni 2011 kom fire politimenn for å ta Kaplan kl.04.00 om natten (advokaten hans var på ferie. Tilfeldig?) Men når en asylsøker er så dum at han aldri forsøkte å skjule seg, kunne han vel ikke vente noe annet. Som han sa, avdelingsdirektør Ole Johan Heir i Politiets Utlendingsenhet: “Vi foretar alltid en sikkerhetsvurdering før slike aksjoner”. Sikkert.

Heldigvis - stundom kan urett rettes opp. I juli ble det kjent at Den europeiske menneskerettsdomstolen mener utvisningen av Kamuran Kaplan i 2011 var konvensjonsstridig, i motsetning til UDI, UNE og Norges høyesterett. Den var et brudd på art.8 i menneskerettighetskonvensjonen,  om rett til familieliv.

Gjør da Norge det eneste anstendige, henter hjem Kaplan? Nei, sier UDI, det må søkes om gjenforening. .
Pinlig for Norge. Blir vi dømt i Menneskerettighetsdomstolen, må vi ta konsekvensene, erkjenne at vi har handlet feil, gjøre alt vi kan for å få rettet feilen opp. De såkalte «innvandrimgspolitiske hensyn» kan ikke komme før en konkret dom i Strasbourgh.

Hvor lenge skal Kaplans familie måtte vente på far, vente på far, trykke seg mot ruten, vente på far?
Blogglisten

søndag 2. november 2014

Skippertak og maraton

De løper i dag. New York Marathon igjen. Med nærmere 50 000 deltakere gjennom alle metropolens fem bydeler. Tre ganger har jeg hatt et startnummer der, en synliggjøring av det største alle mine skippertak gjennom årene.

Jeg har alltid hatt sans for skippertak, enten det gjelder å rydde i kjelleren eller vektreduksjoner. Uten bremser hiver jeg meg derfor ut i den ultimate hemningsløse og mimrende selvopptatthet. "Prosjekt maraton" var et slikt skippertak( = plutselig, kortvarig krafttak. På lange sjøreiser hadde mannskapet lite å gjøre mesteparten av tida man reiste, men akkurat i de korte tidsrommene når skipet skulle inn i, eller ut av en havn var det masse å gjøre og alle måtte stå på det de var gode for, inkludert skipperen). Det handler om å sette seg et mål – i dette tilfelle om å komme i mål.

Du kan ikke spille cupfinale for Tottenham på Wembley. Ikke jage Petter Northug i sporet, ikke kjøre parallellslalåm med Aksel Lund Svindal.
Men du kan løpe New York Maraton sammen med Alberto Salazar, Bill Rodgers og Grethe Waitz.
Det ble målet, det utløste skippertaket, og dette er beretningen om et prosjekt som strakk seg over 3 år.

1. 1938-1958
I begynnelsen var 60 meter, det var akkurat langt nok. Mye aktivitet, men ingenting ligner på seriøs trening. Da jeg i mai 1957 tilfeldigvis får se Bjørn Nilsen flyte inn til 10.3 i et stevne i Stavanger, etableres det første idrettslige skippertak: Jeg vil bli 100m-løper. Intens trening får stoppeklokken til å stanse på 11.7, men så sier det stopp.

2. 1959 -1978

Ingen aktivitet utenom idrettsmerkeprøver på Frogner langt uti oktober hver høst.
Vekten øker, blodtrykket stiger. Familien bor en høst i New York, og vi ser på NY Marathon. ”Det ser kjekt ut, kanskje jeg skulle prøve”, undres jeg. Familien ler. Høyt og lenge.

3. 1979-1982

”Det er egentlig ikke noe som feiler deg”,sier legen til en bekymret redaktør som synes hjertet oppfører seg litt skummelt, og som bekymrer seg over at buksene krymper så mye i vask. ”Men formen bør opp og blodtrykket ned”.

Jeg går fra helmelk til skummet, vekk med smør, brun saus og italiensk salat. Gode løpesko og hyppige besøk i Frognerparken. Jeg orker litt mer litt raskere uke for uke. Begynner å føre treningsdagbok.
Etter tre måneder er vekten gått ned fra 85 til 70 kilo, og blodtrykket er blitt normalt.

Vinterdvale – men i februar 1980 begynner en liten løpskarusell på Bygdøy. Det går bra. En annonse for New York Marathon utfordrer. 42 195 meter - det må da kunne gå an å jogge til mål når kreftene ikke holder lenger?
Jeg møter veggen på 5.Avenue, langt oppe i Bronx. 1.30 på første halvmaraton, men 2.20 på den siste. Hvorfor tok han ikke snarveien, Feidippides, da han i 490 f.Kr. løp fra Marathon både med et seiersbudskap og en advarsel mot perserflåten. Jeg vakler i mål og blir liggende vel en time i førstehjelpsteltet med varme tepper, mye å drikke og bekymret lege. Nok en time trengs på å stavre meg et par kilometer ned til Sheraton. Aldri mer maraton!

1981 kommer, jeg har trent vinteren igjennom. Tidene blir bedre, en langrunde rundt Nøklevann på lørdagene gjør godt. New York – here we come again! Jeg får notert i 3.10, med minimal stivhet i beina. Jeg skjønner likevel at skippertaket ikke er fullført. Nå skal det trenes for alvor!

1982 – jeg har trent jevnt utover vinteren, og får styrketrening hos Hans og Olav i gamle Torggata Bad. Johan Kaggestad anbefaler noe han kaller intervall. Hvert torsdag kjører jeg 6 x 1000m med 3.15 på hver, med 3 minutters pause imellom. Totalt forteller treningsdagboken om rundt fem timer pr.uke. Jeg kjenner mange som trener mer, men redaktørjobben i Vårt Land er ingen 9-16 virksomhet. Og Kaggestad sier at jeg trener effektivt, "gamping gir ikke særlig resultat".

Jeg girer litt ned og tar en pastakur siste uken. Dagen før løpet er Thorleif Rekkebo (en legende, i mai 1996 gjennomførte han 9 maratonløp på like mange dager, natten før det 10. døde han i soveposen sin) og jeg blant de første som i den hyggepregede frokostjoggen fra FN-bygningen krysser mållinjen oppe i Central Park.
Har jeg vært for ivrig?

Løpsdagen tar jeg tre kopper kaffe før start. Ellers drikker jeg aldri kaffe, men jeg har lest et sted at i en slik sammenheng kan koffein ha positiv virkning og lette overgangen til fettforbrenning. Doping?
Jeg sniker meg til en glimrende posisjon, startskuddet avfyres av kanonen på Fort Wadsworth, jeg taper bare noen få sekunder i starten på Verrazano-broen. Det går uanstrengt gjennom Brooklyn. 1.20 halvveis, den siste milen styres løpet av viljen.

2.45.13. Jeg er 45 år og lykkelig. Skippertaket er fullført. Men aldri mer maraton. 
Blogglisten

søndag 19. oktober 2014

Stevnemøte med Lucy

Jeg har hatt en date i Addis Abeba. Det er tre år siden sist. 
Du skal aldri spørre en kvinne om hennes alder. I Lucys tilfelle kan det dreie seg som om noen titusener fra eller til. Men hva gjør vel det når noen eksperter på den slag sier «rundt 3,18 millioner år», mens andre sier «like under».

Men du kan også si at hun fyller 40 år 24.november. For det var den på datoen i 1974 at arkeologene Donald Johanson og Tom Gray fant henne, eller rettere skjelettet av henne, i Hadar i Etiopia. Det eldste menneske man har funnet spor av. Det var Beatles som ga henne navnet, arkeologene hørte nemlig på “Lucy in the Sky with Diamonds" da man nesten ved en tilfeldighet fant et ben fra overarmen, det første tegn som ble fulgt opp av 42 knokler og man i alt hadde avdekket 4o prosent av skjelettet.

Lucys fulle navn er Australopithecus afarensis, og kan vel nærmest kalles et førmenneske, en forløper for menneskeslekten Homo. Vitenskapsmennene fremholder at at Lucy kunne både stå og gå på to bein og klatre i trær. Etter bekkenet og leddene å dømme gikk hun ikke helt likt oss mennesker. Hun må ha hatt en slags rullende gange, som trolig ikke har vært fullt så effektiv som de senere menneskearter.

På grunn av bekkenets bredde satt lårbeinet i skrå stilling, som hos mennesket. Hun var vel en meter høy, og kunne ha veid rundt 30 kilo. Hun hadde kortere ben og lengre armer enn oss, lemmene og leddene ligner mye på dagens sjimpansers. 

I Hadar-dalen har man nå drevet utgravninger i 38 år og det er funnet over 370 fossil deler av førmennesker. Australopithecus afarensis levde mellom 3.4 og 3.0 million år siden.

Lucy har som så mange andre kvinner utløst rivalisering. Dr. Johanson mente at Lucy vare menneskets direkte forløper, mens Richard Leakey, en av verdens mest kjente paleoanthropologister, var uenig. En debatt mellom dem finnes på 
http://www.nytimes.com/2011/05/10/science/10paleo.html?_r=1

Jeg fikk ikke møte Lucy, bare en kopi. Hun er lagt i en kiste, og har bare to ganger vært vist frem for etiopisk allmennhet.Men det finnes omhyggelig konstruerte kopier. 

Lucy har som så mange andre kvinner utløst rivalisering. Dr. Johanson mente at Lucy var menneskets direkte forløper, mens Richard Leakey, en av verdens mest kjente paleoanthropologister, var uenig. En debatt mellom dem finnes påTracking Lineage Through a Bramble
Statistisk Sentralbyrå forteller meg at en mann på min alder, 76, bosatt i Rogaland kan i gjennomsnitt forvente å bli bortimot 86 år. Hvis alle mine forfedre hadde blitt like gamle, ville jeg ha vært 37647. ledd i Lucys stamtre. Da hjelper det ikke mye å kunne finne forfedrene på fars-og morssiden tilbake vel 500 år tilbake, nestenen utelukkende begrenset til Klepp kommune i Rogaland. 
Når du møter Lucy og utstillingene og tidslinjene i det etiopiske nasjonalmuseet innser du at vårt liv på jorden representerer en snau meter av et maratonløp (42 km).
Og så...?

PS: dinside.no må skjerpe seg. En kalkulator får "det snurrige utslag at ingen menn født sent på 30-tallet er forventet å leve i dag. De som fortsatt lever, kan imidlertid glede seg over at de levde lengre enn forventet." Å leve på overtid lyder skummelt. Heia SSB!

BlogglistenBlogglisten

torsdag 25. september 2014

Knockin' on Nobel's Door

I dag kommer en melding om at Bob Dylan (73) skal motta en hederspris under Grammy Awards. Han har fått priser før, og vil få flere. Den største bør være Nobels litteraturpris. Han har vært Knock, Knock, Knockin' on Nobel's Door siden 1997.

Få kunstnere har øvd så stor innflytelse på så mange. Hans ord og musikk preget ungdomsgenereasjoner. Noen mener han skrev verdenshistorie med den sterke innvirkningen hans tekster hadde på fremvoksten av borgerrettighetsbevegelsen i USA. Og han forandret populærmusikken ved å øke betydningen av sangteksten. Det er ikke mange som bruker ordene bedre enn Bob Dylan (Robert Zimmermann, født 1941 i Duluth, Minnesota).
Men likevel: Litteraturpris?

Winston Churchill fikk den i 1953, for hans historiske og biografiske skrifter, og Svenska akademin nevnte i sin begrunnelse hans ”briljante veltalenhet” .
Og Carola Hermelin på akademiets Nobelbibliotek har sagt at låtskrivere ikke er utelukket fra prisen: "Sangtekster kan være god poesi, det avhenger av deres litterære kvalitet”.
Ingen vet hva den svenske juryen leser, hører, mener og gjør. Men det er ingen grunn til å tro at Dylans navn har skapt fred og harmoni rundt de litteræres bord.

Ser vi på litteraturprisens historie, har det vært en europeisk pris, 74 tildelinger til vår verdensdel (dessuten 3 til russere) og 28 til resten av verdenNorden har tatt godt for seg, syv svenske, 4 danske, tre norske, en finsk og en islandsk).
En del vinnere er glidd inn i verdenslitteraturens glemmebok, de tålte ikke møtet med ettertiden. Og stundom har det sett ut som om det var diskvalifiserende å være lest av mange, her kunne jeg ha nevnt Leo Tolstoj, Mark Twain, Thomas Hardy, James Joyce, Emile Zola, August Strindberg, Henrik Ibsen.

Bob Dylan og hans ord burde ikke skremme De i Svenska Akademin. Rockepoeten er forlengst langt inne i intellektuelle kretser og i universitetsmiljøer. Han har mottatt en rekke utmerkelser og æresdoktorater, og nye biografier og analyser produseres stadig av rocka hovedfagstudenter og dongerikledte doktorander. Likevel er det ikke boken som medium som gjør Dylan og hans litteratur en nobelpris verdig. Dylans vei til publikum har gått via platen, og fra scenen. Og da er vi langt utenfor den trygge, boklige verden som fyller hodene til den svenske juryen.

Det er ikke vanskelig å argumentere for at Dylan har litterære kvaliteter, heller ikke å knytte Dylans rocktradisjon opp mot klassiske litterære former: Lyrikk betyr sang til lyre, og stort nærmere opprinnelsen enn fire tiårs rocketekster er det vanskelig å komme. Kanskje er det nettopp i rocken vår tids mest kraftfulle lyrikk serveres. Eller som beatpoeten Allen Ginsberg sa det da han var med på å foreslå Dylan: «He
deserves a Nobel Prize in recognition of his mighty and universal powers»

Bob Dylan mannen som nesten egenhendig revolusjonerte dette århundrets kanskje mektigste kulturform; populærmusikken. Han gjorde en hel generasjon klar over at tre minutters viser kunne romme tekster som varer langt inn i neste generasjon - og i tillegg har styrke til å forandre den. Og han gikk lenger; han smadret hele tre-minutters-formen og løftet pop- og rock-teksten inn i en annen virkelighet.

Men jeg hadde gjerne sett at «The times, they are a-changin'...». 
Bob Dylan fortjener Nobels litteraturpris.

How many roads must Bob Dylan walk down
before you call him a Nobel Laureate?
How many seas must a white dove sail
before he sleeps in the sand?
Yes, and how many years can a mountain exist
before it is washed to the sea?
How many times must a man look up
before he can see the sky?
Yes, and how many deaths will it take
till he knows that too many people have died?
The answer, my friend, is blowin' in Svenska Akademin.




Blogglisten