Ja til skole-IKT,nei til tidtrøyte-Facebook

Hører bruk av Facebook hjemme i skolen?
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell berørte temaet i et foredrag nylig, og VG laget i går en sak om at Facebook i skolen kan bli forbudt. Men på twitter leser jeg i morges en interessant kommentar fra Solhjell - ære være ham, han er av de politikerne som gir av seg selv på nettet, ikke har en eller annen sekretær til å skrive for seg. Der fremgår det at sammenhengen og innholdete er noe annerledes enn det VG har fremstilt.
Det innebærer at jeg må endre litt i den bloggen jeg begynte på i går kveld.

Jeg har ikke overdreven fartstid på Facebook, men jeg har i alle fall vært der så lenge at jeg har problemer med å skjønne hva elever skal på chattedelen av Facebok i skoletiden i det hele tatt.

Solhjell meddelte sitt budskap for skolefolk i Hordaland. Skolefolk som nesten ikke ble hørt da fylkespolitikere satset 80 millioner kroner på "det store PC-sleppet" i videregående. Det som er temaet i VG er om Facebook og forbod. Solhjell siterer seg selv: "Eg sa først at det viktige ikkje er å kritisere verktøyet, men korleis det vert brukt. Så refererte eg til at eg av og til får spørsmål om forbod i klasserommet: “Det skal vere opp til den lokale handlefriheten. Det er neppe (riktig) å forby, men å sørge for det samme som ellers. Sette klare grenser, ha klare regler, få elever til å forstå og vere med på dei, ha sanksjonar når dei blir brutt”.

Ja, det er bruken som er viktig og bør diskuteres.
De siste årene har jeg samlet en del stoff om data i skolen. Og siden Solhjell befant seg i Hordaland, siterer jeg fra en reportasje i Bergens Tidende:

"De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle pc-ene ut av klasserommet igjen", sier Joachim.. En annen røst: "Det er mye dumt de såkalte ungdomsvennlige politikerne har funnet på, men dette topper det meste". En tredje: "Hvem vil ikke heller være på internett å søpille, i stedet for å høre på en kjedelig lærer som står og maser om "fotosyntesen" eller "lineære regresjoner".

I en reportasje i Dagsavisen fra Elvebakken skole, som har satset på IKT siden 1999, blir rektor glad når han ser elevene bruke bærbare PC-er: "Skolen vil tape hvis de setter begrensninger på levenes bruk".
"Vi brukere YouTube mye i skolearbeidet, særlig når vi skal analysere reklamefilmer og se på historiske filmer", sier Ingvild.

Hva vet vi egentlig om nytteverdien av data i skolen? Svært lite sikkert, skal vi tro forskerne. Erfaringene er høyst ulike. En sier f.eks. at for de sterkeste elevene kan PC-en være et veldig nyttig redskap "på den annen side kan det se ut til at det er de svakeste elevene som blir mest forstyrret".

I utlandet har man noen steder begynt å stramme inn databruken i skolen, konsentrasjonen synker og læringseffekten kan ikke bevises. I Finland, som er det landet som topper den noe omdiskuterte Pisa-statistikken, har man en svært begrenset bruk av data.
"Norske elevers digitale kompetanse er antagelig høyere enn de finske elevenes. Men finnene leser bedre", påpeker Trude Evenshaug, forsker i pedagogikk. Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavanger skriver at læringsutbyttet ved å lese fra skjerm blir mindre enn fra en trykt tekst.


Godøy skole utenfor Ålesund kan vise til bedre karaktersnitt etter at elevene tok i bruk data. Samtidig viser statistikker at nedgangi kunnskaper i takt med innføring av datamskine ri skolen, i alle fall ikke tyder på økt læringsutbttte

Så langt, så delt.
For min del tror jeg bærbare PC-er i skolen åpenbart er kommet for å bli. Men her som ellers må hjelpemidler brukes med fornuft. Facebook og chatting og spill og sikkert mye annet som jeg hverken vet navn på eller vet hva inneholder og hvordan fungerer, kan umulig høre hjemme som tidtrøyte.

Jeg er overbevist om at PC-brukes i skolen må differensieres. Noen ganger bør den ha en viktig plass, andre ganger er det kanskje best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen. Men det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjenglige. Andre programmer tar vekk konsentrasjonen, og det ødelegger for læringen.

I bloggen "Tanketråder fra en lektors hverdag" utfordres det til å få tak i de lange linjene, finne overføringsverdier og forbindelser på tvers av fag f.eks. ved å bruke historiske personer for å gi elevene en innfallsvinkel til lærestoffet. "Her bør en engasjere både historielærere, realister og språklærere. Hvilke verktøy kan være aktuelle å bruke? "Jeg ser for meg at vi kan bruke utrolig mange forskjellige: blogg, wiki, vlogg (videoblogg), tidslinjer, Google Maps og Google Earth, Photo Story, Audacity, Movie Maker, Flickr, Picknik, Wordle etc etc etc." En norskklærer kaster frem tanken om at "elevene kunne ha skrevet reisebrev fra for eksempel Sigrid Undset i Roma, Hamsun i Amerika etc etc." (Mer om dette).

Som informasjonsinnhenter er PC-en fremragende. Men vi må aldri glemme at elever også trenger kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.
Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

PC i videregående skole? Ja. Men hvor tidlig skal man begynne? En amerikansk rapport har anbefalt et moratorium for videre innføring av datamaskiner i barnehager og barneskolen, unntatt for barn med ulike handicap. "Tenkepausen bør brukes til to ting: til videre forskning om – og en kritisk gjennomtenkning av – hvordan datamaskiner påvirker barns utvikling. Dernest til en satsing på det vi vet er viktig for en sunn barndom: samvær med omsorgsfulle voksne, tid til fri lek, aktivisering med musikk, dans, drama og maling; høytlesning og fortellinger; matlaging, snekring og annet håndarbeid; turer i og utforskning av naturen".

Mer enn noensinne trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender i dagens samfunn som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskers samliv.
Mer enn noensinne trenger vi en skole som fremheve egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.
Mer enn noensinne er det viktig at den glade formidler, læreren, får hedersplassen i skolen. Å gjøre læreren til en slags pedagogisk-teknisk fagmontør tar bort mye menneskelig nærvær og medmenneskelig kvalitet i undervisningen.