Vekk med bonus som stimulans til Lederen

Hvorfor skal ledere ha bonus for best mulig å utføre den jobben de allerede får meget god betaling for? Hvorfor tror noen at de er så uunnværlige at "å fjerne bonuser i krisetider er direkte uvettig"? (Knut Hauge, Manpower Professional Executive). Hvis det er slik at gode ledere flykter utenlands hvis ikke incentivene i Norge er gode nok - lykke på reisen! Fedrelandet vil overleve.

Hvorfor ikke heller gjøre som Ulsteingruppen, oljeservicebedriften TDW Offshore Services, Skagenfondene og andre som lar bonuskronene drysse over alle medarbeidere. Det er stimulanser som kan gi mye bedre resultater for bedrifter og selskaper enn dyrking av ledere med bonussystemer i både gode og dårlige tider, og med gullkantede sluttpakker.

Disse betraktninghene er utløst av en sak i Dagens Næringsliv om at en tidligere adm.dir. i BNbank ifjor fikk utbetalt "over 14,3 millioner kroner i sluttpakke, til tross for at krisebanken måtte få milliardhjelp selv om banken slet med enorme økonomiske problemer".

Av de mange, mange eksemplene som er tidligere kjent tar jeg med at Ottar Ertzeid,lederen av DnB Nor Markets (ja da, en av bankene med strukturerte bankprodukter, supersmarte selgere med store bonuser og mange fortvilte småsparere som følte seg ranet) fikk en bonus på 6,3 mill.kr. i 2008 – i tillegg til 2,6 mill.kr i vanlig lønn.

I fjor tjente Statoil-sjef Helge Lund 10,2 millioner kroner. Fastlønnen ble justert opp fra 5,2 til 6,85 millioner kroner. Den rød-grønne energiminister Terje Riis-Johansen synes det er greit:
”Lønnsreguleringen er skjedd som ledd i fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er åpenbart et poeng at selskapet, og dermed også ledelsesansvaret, er blitt større”.
Naturligvis. Alle skjønner vi at Lunds ledelsesansvar er 7-8 ganger så stort som Riis-Johansens sjef, Jens Stoltenberg.

Og apropos Stoltenberg: rundt hver tiende ansatt i oljefondet tjente mer enn statsministeren i kriseåret 2008.Sjefen Yngve Slyngstad cashet inn 11 mill.kr. Fondet tapte 633 nill.kr, dels på grunn av feilslåtte veddemål og tvilsom risikostyring. De rundt 200 ansatte hadde en snittlønn såvidt under finansminister Kristin Halvorsens. Samlet sett hadde de ansatte i fondet mer enn en kvart årslønn i bonus.

Konsernsjefen i Acta – selskapet som skaffet seg så godt omdømme i 2008 - Simen Mørdre, fikk 154 mill.kr i bonus i tillegg til luselønna på 2,1 mill.kr

Egil Drillo Olsen har en årslønn på ca. 2,5 mill.kr, men dersom sosialisten Drillo for tredje gang lykkes med å kvalifisere Norge til et VM-sluttspill får han rundt en halv million i bonus. ”I sånne sammenhenger som det der, så er det småpenger”, mener Drillo.

Ingen ting av dette ligger¨i nærheten av de bonussystemer og opsjonsavtaler som har vært utviklet i USA de siste 10-15 årene. Der ble resultatet en ekstrem grådighet, oppleggene stimulerte til dels kriminell atferd blant ledere, de ruinerte ansatte og ødela gode bedrifter.
Det er ikke slike utslag vi snakker om i Norge. Men også her har vi fått en kultur der "bonussystemer og prestasjonsbelønning flytter fokus og driv fra indre motivasjon til ytre motivasjon, og at det jobben innholdsmessig handler om langsomt erstattes av fokuset på penger" (Adm.dir.i Administrativt forskningsfond (AFF), Bjørn Helge Gundersen).

Hva slags menneskesyn ligger egentlig bak denne enorme troen på Lederen og hans (en sjelden gang hennes) betydning? Stemmer slike holdninger, slike systemer med verdigrunnlaget i bedriftene? Er det ikke heller slik at utviklingen er negativ for innovasjon og kreativitet? At vi får en en meget uheldig påvirkning og utvikling i kunnskapsintensive foretak og i den kunnskapsbaserte økonomien vårt samfunn mer og mer må bygge på?

Er det aldeles gammeldag og håpløst å mene at av den som er meget gitt (god evner, god utdannelse, gode lederegenskaper) skal meget kreves? At lønn ikke er premiering for fremmøte, men faktisk en godtgjørelse som forutsetter at man i alt sitt arbeid yter på topp, til beste for bedriften, de ansatte og for samfunnet? Og enda mer: at man selv gjennom hardt og målrettet arbeid sammen med alle medarbeidere får den belønning det ligger i å oppdage at man vokser med oppgavene, at andre kan høste av det man selv har vært med på å så, og at man lykkes med å finne og dyrke frem nye spirer og vekster?

Jesus sa at en arbeider er sin lønn verdt, men han sa ingenting om bonus til ledere - selv om en av de mest fremstående i pavens kleresi kalles Patur Bonum (den gode hyrde.