onsdag 12. april 2017

Påsken - mot døden, mot livet


For noen år siden feiret jeg påske i Jerusalem. Husker de store folkemassene, oppstyret, uroen. Gikk i Langfredagsprosesjon gjennom de gamle, trange gatene som Jesus en gang gikk på sin vei til Golgata. Forsøkte så godt det var mulig med konsentrasjon og tanker om Jesu lidelsesgang. Men rundt meg var det et yrende liv, mye handling med turistene. Skrik og rop, knuffing og pengeveksling. 

Jeg opplevde dette spriket, som skremmende og vanskelig, helt til det gikk opp for meg at nettopp slik var det også da Jesus gikk den samme veien med korset og tornekronen. Livet gikk sin vante gang. Hvis folkene langs ruten overhodet brydde seg om Jesus, var det nok med hånsord og spott. Enda en gang skulle en forbryter straffes. Trolig var det mest lettelse blant de som så på over å bli kvitt denne sinnsvake mannen som ga seg ut for å være Gud.

Både korset han segnet under og hans død ble møtt med en iskald skulder, forakt og hat fra dem han mente å bære korset for – og døde for. Siden den gang har korset vært foraktet og hatet, men samtidig tilbedt og elsket. Og det vil vi oppleve også denne påsken.

Stein Mehren har fanget dette opp i noen linjer:
”Det ensomste
av alle trær er korsets
tre.
Det blomstrer først i himmelen”.

I disse få linjene opplever jeg noe av det mest sentrale i påskens budskap – korsets kraft og betydning.

Korset forteller meg at jeg er elsket av Gud midt i mine nederlag og min skrøpelighet. Det finnes en vei til Gud som ikke roper på krav og innsats og prektighet, men som tilbyr nåde og tilgivelse, oppreisning og nytt liv. Gud handlet der jeg ikke fikk det til.


Langfredagstegnet er et kors. Det tolker seg selv. Påskemorgens tegn er en tom grav, et tegn som må tolkes på nytt og på nytt. Stadig må det tydeliggjøres i enkeltmenneskers liv og i folkenes historie hva oppstandelsen innebærer. 
Frihet. Kraft. Fremtid. Liv.

Det finnes alltid en påskemorgen Den kristne tro gir fremtidstro og holdepunkt.
Påskens glede kan bli den enkeltes glede. Vi må ikke stanse med døden – Jesus lever. Vi går mot døden – men vi kan samtidig gå mot livet.


Blogglisten

søndag 9. april 2017

Den store Påskereisen

Årets påskereise er basert på aktuelle hendelser og geografi. Den går i Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Disse spørsmålene er like i alle avisene,  og tillegg har den enkelte avis 3-4 lokale spørsmål.
For den som har lyst til å prøve seg - god reise!
1.Entreprenøren som dro til Sunnmøre for å hente en båt, og som trivdes godt med henne som gråt mest, kommer fra dette klyngetunet.  Hun med posen kom fra kommunen der stedet ligger.
2. En tilbakeføring av et kjent skip til situasjonen da det startet på en meget kjent ekspedisjon, blir ferdig i år. Det har fått hus på en kjent halvøy mellom to kiler, men vi skal til stedet der skipet ble bygget. Den eneste fastlandskontakten fra stedet er en tunnel.
3. Det så ut til at for første gang på over 200 år skulle ingen norske båter til et geografisk definert område, men det blir fire båter likevel.  Da spørs det hva hun sier, en 82 år gammel dame som ble internasjonalt kjent i en 60 år gammel film med tittel inspirert av 2.kapittel i Genesis. Båtenes virksomhet har historisk hatt sentrum på stedet vi skal frem til; herfra kom pionéren som ga navn til en by som senere skiftet navn.
4. Politikeren som tidligere i år ble angrepet både av med- og motspillere, er født i denne kommunen. Her ble det i februar begeistring for et løfte om en samferdselsmessig forbedring i milliardklassen. En herfra har organisert et forsvarsarbeid som skapte stor norsk jubel i januar. Kommunen får nå mer museal kompetanse.
5. Den største militære hendelsen i sitt slag i et definert område i en bestemt tidsepoke, ble det første tilbakeslag for et land. Det foregikk ved denne kommunen, og blir nå norsk spillefilm/TV-serie. Kombinasjonen miljø/transport fikk oppmerksomhet etter et landsstyremøte her i desember. Hun som har spilt i 20 – 30 filmer og var gift med to nasjonale kulturpersonligheter, vokste opp i kommunen.
6. Et tresifret antall mennesker fra et land i Europa (som for 10 år siden ble nr.27)  utgjør 7-8 prosent av innbyggertallet i denne kommunen. Han som kanskje var verdens dyktigste i sitt slag og er kjent bl.a. fra en medisinsk stafett fra over 90 år siden, vokste opp her. En av dagens parlamentariske ledere er født her. Lokalavisen har navn etter en fugl.
7. Mange vil jakte i fylket der dette tettstedet ligger. Herfra kommer han som ble jaktet. For 35 år siden førte et uhell i tettstedet til at det som kunne blitt en dramatisk handling, ble mislykket. Kommunen der bygda ligger, er en av de få i landet der Venstre ble større enn Høyre ved valget i 2015.

8. I januar ble det meldt om et fossil, funnet for noen år siden ved dette fjellet, og fossilet har ført til oppdagelse av en hittil ukjent dyreart fra en periode med et navn identisk med noe som er brukt i skoletiden. Fjellet har navn etter han som ser både fortid og fremtid, mens fossilet har fått navn både etter en norsk vitenskapspioner og en miljøorganisasjon som i 2017 er 50 år.
9. Han som skrev om kjøkkenstolen og hårklipperen, med utgangspunkt i David, og som skrev til henne med et fornavn som også er et nasjonalsymbol, døde i november. Han ble født i en by som har det nest største antall innbyggere som snakker språket til landet med nasjonalsymbolet. Norske brødre dro fornøyd herfra.
10. En begravelse for både mor og datter skjedde like før nyttår i dette kjente distriktet.  Moren sang i regnet, og datteren ble kjent da hun for 40 år siden deltok i den første  – som ble den fjerde – i en serie verdensberømte filmer.
11. Stikkord for en mye omtalt hendelse i dette fylket i februar: Nord-Korea, Japan, rakett, telefon. Kanskje var det her at et presidentvalg ble avgjort av en rettsinstans. To søstre her har åtte OL-gull og ett sølv
12. En grufull hendelse der mange døde, fant sted i denne opplevelsesbyen i fjor sommer. Her finnes norsk stavkirke, norske bunader og norsk mat. Et norsk teater har siste året spilt et stykke med denne byens navn; handlingen skjer over flere hundre år.

13. Flere titalls personer, blant annet en elitegruppe, døde i høst på vei til denne byen. Den ligger nær to hav, og var i sin tid en meget uoffisiell, meget spesiell trafikkhovedstad. En Netflix-serie (2015 og 2016) handler om en baron i byen. I det siste tiåret har byen fått flere priser for byutvikling.
14. Nå er det syv -  vi skal frem til et område som trolig med det første blir definert som nr. 8. De synligste partiene er deler av et kongedømme, der en dronning styrer, og et område som sender representanter både til overhuset og underhuset i et land i en annen verdensdel.
15. En som er mye omtalt, og ikke har det så lett, var på det mange håper var forhåndsbesøk i denne byen i februar. Hun møtte en kritiker – de hilste ikke på hverandre. Det var mye politisk uro i dette landet i høst; det ble forsterket gjennom en sjelden hendelse i mars.
16. Ble en slektning av en forgudet statsleder forgiftet i denne byen i februar? Tvillinger her er i verdenstoppen.
17. En befolkningsgruppe på vel en million mennesker i denne delstaten er utsatt for forfølgelse.  En fredsprisvinner kritiserer Norge for å ha vært godtroende. Norge har ettergitt en stor gjeld til landet der delstaten ligger. Et stort norsk selskap slipper skatt noen år.
18. Den nye presidenten i dette landet tok nylig kraftigere i enn Lars Sponheim. En politisk fange er nå løslatt etter å ha sittet i fengsel siden 90-tallet. Et stort norsk selskaps engasjement i landet har ikke vært spesielt ærerikt.

19. Databehandling og rutinebrudd i denne byen skapte oppstyr tidligere i år. Her ble den store frihetskjemperen med den markante etiske holdningen internert i et palass eid av den tredje i rekken av åndelige ledere. Byen ligger i en delstat, 15 mil fra en stor, kjent by som har skiftet navn.

20. Like før jul åpnet en ny forbindelse som krysser dette kjente området, som er vel tre mil langt. Området ligger i et land med mye uro siste år, og der er det problematisk å være journalist og forfatter. En folkeavstemning kan gi flertall for grunnlovsendringer som styrker presidentens makt. 
21. For 70 år siden og i de de neste ti årene ble det gjort historisk viktige funn på dette stedet. I februar ble det kjent at arkeologene har funnet spor av det man tidligere har funnet. Stedet ligger om lag to mil sør for en by der det bodde en kjent toller, og der det ble benyttet en uvanlig krigsstrategi.
22. Dette landet er på verdenstoppen i produksjon av noe som særlig er populært i unge år. I fjor høst var det uro i landet, soldater fikk kontroll over noen byer.  Et norsk misjonsselskap har (i øyeblikket) flere misjonærer der. Landet er omtrent like stort som innlands-Norge, og den første presidenten satt ved makten i over 30 år.

23. En selvbiografisk bok skal nå bli tv-serie. Handlingen skjer mye på en stor gård i dette landet. For vel 30 år siden dannet boken grunnlaget for en film. Hun som spilte hovedrollen i den, spilte i en annen - meget populær - film, en mor med dagbok og tre tidligere kjærester. Forfatteren av selvbiografien skrev om et usedvanlig måltid i et norsk utkantsted.

24. En av de største delstatene i Tyskland sa i fjor at den ikke lenger vil ta imot asylsøkere fra dette landet, der det skal åpnes neste år et anlegg som over tid skal gi fornybar energi til halvparten av innbyggerne. I desember prøvde en gruppe å storme en område i landet som tilhører et annet land.

25. Nordmenn har de siste månedene tatt flere andreplasser i internasjonale mesterskap, et av dem i denne byen. En utøver fra Norge har her gjort suksess både i europeisk og verdenssammenheng. To store elver møtes i byen. To brødre som vokste opp her, har for sin oppfinnelse naturlig nok fått stjerner i et kjent fortauområde i en annen verdensdel.

26. En norsk kaptein flytter i år til denne byen, og vil der arbeide sammen med en norsk Ibsenskikkelse. Byen ligger i et land med en innvandringskritisk statsminister. Byen er omtrent halvveis mellom to hovedsteder som begge ligger ved en stor elv.

27. Denne byen er i år sentral i en stor jubileumsfeiring for begynnelsen av en viktig historisk utvikling i Europa. En dør var viktig. Byen har gitt navn til en brødtype som kanskje har vært mest benyttet i Bergen. Byen ligger ved en elv som er vel 100 mil lang.

28. En annen norsk andreplass i et internasjonalt mesterskap ble i år vunnet i denne byen, som ligger om lag 1000 m.o.h. i et område som også strekker seg inn i et naboland, der norske muligheter trolig ble torpedert i november. Sølvvinneren kjenner ikke grenser, er aktiv politiker, er hyllet for humanitær innsats og har deltatt i et prestisjetungt toppmøte.

29. En planlagt film om en romanse mellom en som senere ble statsoverhode  - henrettet og 90 år senere rehabilitert - og en danser, forlanges nå stoppet av krefter som føler seg krenket. Den kjente danseren ble 99 år og bodde i denne byen. Statsoverhodets mor var tante til et norsk kongepar. Om to år skal det i byen vises en norsk forestilling som bygger på et kjent drama der en av de sentrale skikkelser vender hjem til hemmeligheter på Vestlandet.
30. Var legenden det hun ble henrettet for? Eller tvertimot? Nesten 100 år senere er nå rettsprotokollene offentliggjort – vil de gi svar? Hun kom fra denne provinshovedstaden for et område med to offisielle språk. Et stort vinterarrangement (når forholdene stundom tillater det) i nasjonalidretten har sentrum her. På en bevegelig helligdag er her det største blomstermarkedet i landet der byen ligger.

31. Hun er gift med et fenomen, og fikk sølv kort tid etter et lite gull.  I landet hun kommer fra, er det en politiker som sier at han er den eneste i sitt slag i verdensdelen der han bor. I møter med landets herrelandslag, vant i fjor det norske laget i håndball, mens fotball-gutta tapte.

32. Her er det mange glade hjul, ikke minst om vinteren. Nylig ble det kjent at det planlegges relansering av en gammel modell av et verdenskjent kommunikasjonsprodukt; noe av produksjonen har skjedd i denne byen. Byen ligger nesten ved Polarsirkelen, og den har en lokalisering vi finner i en kjent vuggevise der versene har ulike varianter av tre.
33. Han som har skapt et allment uttrykk som er en god forenkling av Janteloven, og som har det på den syvende, fylte i januar et rundt år. Han vokste opp på dette stedet. Herfra kjenner vi både han som våknet tidlig, og han som malte med mye hvitt.
34. Mange nordmenn ble i vår kjent med en som opererte på dette stedet. Blodsbrødre fikk leilighet i nærheten, og frekventerte et brunt etablissement her. Stedsnavnet finnes igjen hos de som i mytologien i visse situasjoner bestemte over liv og død.
35. Et bygg i dette – nå meget kjente - området, ble åpnet i 2016. Det ble i en kåring i høst utpekt som et av årets viktigste hus, og det ble også nominert til en europeisk prestisjepris. En del stolper står sentralt. En utenlandsk politiker som ble utvist fra hjemlandet, bodde her en sommer i andre halvdel av 30-tallet, før han ble utvist.

36. Nok en andreplass (meget skuffende)  i et internasjonalt mesterskap ble like før nyttår vunnet av en som er bosatt i denne bygda, der et skille i fjor høst skapte oppmerksomhet.

37. Klarer han som begynte i en ny jobb etter nyttår, å føre suksessen videre? Mange husker hans overraskende og omdiskuterte innslag i en nyhetssending for 15 år siden, det ga ham et kallenavn. Han kommer fra denne byen. For vel et år siden var svært mange pressefolk samlet her.
38. I november fikk en anonym selger svært godt betalt for jenter i stråhatt og sommerkjoler på dette stedet. En som var dronning i Europa i over 30 år, besøkte stedet på 50-tallet. Her bor toppidrettslederen Her bor toppidrettslederen som i 2000 ledet en norsk mannsgruppe som kvalifiserte seg til noe som vi ikke klarte i 2016.
39. En prisnominert dokumentarfilm om kulturtradisjoner i dette sognet hadde premiere i november. Noen av innbyggerne har litt trøblete kommunikasjon med utenverdenen. I et bryllup for vel 70 år siden var brudens kjole sydd av en spesiell silke fra hendelser i området skildret i en TV-serie i 2015.


 Blogglisten

onsdag 29. mars 2017

Venstre - med ansvar for fremtiden?


Jeg begynner med en historie om Lars. Om Lars Oftedal, sin tids retoriske kombinasjon av Carl I. Hagen og Aril Edvardsen – presten, venstrestortingsmannen og grunnleggeren av Stavanger Aftenblad. Han holdt en gang et flammende valgforedrag på Jæren. Etterpå steg en bygdemann fram og sa:
-Dæ va vel og bra nok dæ som presten sa – men kunne dæ ikkje lada seg å få greia på i få og enkle ord kæ dæ æ Vinstre eigentle vil?
Svaret kom kjapt: - Jau, dæ ska eg seia deg: Vinstre vil ha meir mad og meir penga.
Interpellanten ble overrumplet over et så storartet et program, og ropte glad: -Skriv meg inn.

I dagens kappløp om hvem som kan gi størst skattelettelse er det nok ikke like lett  å håve inn nye Venstre-medlemmer på et slikt program. Og når det gjelder mat, er også det et tema der det synes noe usikkert om dagens Lars utløser samme brede begeistring.

Venstre har et sosialliberalt grunnlag. For meg betyr det – til enhver tid og i enhver sammenheng - å finne den rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger. Dette er fjernt fra ensidig nyliberalisme og blind tillit til markedsøkonomien. Der politiske mål skal oppfylles i tillegg til forretningsmessige, er blanding av statlig eierskap og privat kapital en hensiktsmessig løsning. Dette må ligge bak alle politiske vurderinger og handlinger.

Ved siste valg brukte Venstre slagordet ”Du er sjefen”.  Jeg skjønner tankegangen som ligger bak, men jeg er samtidig redd for at det lett kunne tolkes populistisk. Det viktigste må være å ha idealer og på det grunnlag kjempe for velgeroppslutning.  Man skal være på vakt slik at man ikke selger sjelen sin til mediestrateger og informasjonskonsulenter og dermed gjør sin egen politikk til en merkevare lik Coca Cola eller Microsoft.
Mitt ønske for Venstre er dette: ”Tar ansvar for fremtiden”.

Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å unnskylde?
Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer.

I vår del av verden merker vi fortsatt lite til problemene med den urovekkende økologiske overbelastningen,  Hittil har vi hatt penger nok til å skaffe oss det vi trenger, men trolig er det bare et tidsspørsmål før de globale knapphetsproblemene vil merkes av alle. Den tidligere Verdensbank-rådgiveren Herman Daly sier at ”vi lever som om Jorden var på opphørssalg”.  Venstre må være konstant i forkant for en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer.

Jeg kom torsdag tilbake fra en uke i Afghanistan. Det er et av de områdene der vi som har, må  hjelpe i akutt nød, samtidig som vi i samarbeid med afghanerne bidrar til å legge grunnlaget for langsiktig utvikling, hjelp til selvhjelp, med mål å gjøre folkene uavhengig av hjelp.
Men penger alene er ikke nok. Fattigdom bekjempes ikke gjennom subsidier og gaver. Det er nødvendig å påvirke opinionen og de som har makt og myndighet i samfunnet. Derfor må et sosialliberalt parti være en drivkraft i et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. For å bekjempe sult og fattigdom må maktstrukturer endres. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Er det for eksempel slik at Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den riktige siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme?

Et sosialliberalt parti må arbeide aktivt for og samarbeide med alle som vil minske de økende forskjeller i verden - de som bidrar til økte konflikter, ustabilitet og grenseoverskridende problemer som igjen kan bli en del av også vår hverdag. 
11.september fortalte oss noe om nødvendigheten av et slikt arbeid.. Det som skjedde gir grunnlag for mange refleksjoner og spørsmål.  Et av dem er dette: Har Vestens grådighet, økonomiske utbytting og overmot vært med på å skape grunnlag for hat og terror? Hva kan vi gjøre der  frontene er uforsonlige, urettferdigheten overveldende og terroren uten ende? Har kanskje avisen The Standard i Hong Kong rett når den nylig skrev at den økonomiske spekulasjon er den verste form for internasjonal terrorisme, som har flere menneskelig på samvittigheten enn det vi ellers kaller internasjonal terrorisme.
Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen slik at den kan få et menneskelig hjerte.

På nasjonalt plan ser jeg de to mest sentrale overordnede politiske utfordringene i dette å erstatte oljen som drivende motor i utviklingen, og å reformere velferdssystemene for å dekke befolkningens voksende og stadig mer individuelle behov.
En bærekraftig forvaltning og utvikling krever at vi bruker noe av dagens overskudd til å sikre fremtidige generasjoner tilgang på ressurser. En næringspolitikk basert å på optimalisering av avkastning på kapitalen er i konflikt med en bærekraftig forvaltning av naturressurser. Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.

Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ressursleting og ressursutvinning. De bidro til å utvikle mye ressurser og ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.
Den som i dag tar ut begrensede ressurser eller belaster miljøet med utslipp og avfall, forsyner seg av menneskehetens fellesarv, ofte uten å betale hva dette koster fellesskapet. Hensynet til de kommende generasjoner tilsier også at miljøprofilen bare må styrkes. Venstre må forsterke arbeidet for en politikk der det er en belastning ikke å opptre miljøbevisst. For bedriftene må det koste kunder, for det offentlige stemmer og tillit. 

Mange av oss snakker lettere om å bruke verdier enn om å skape dem. Mye tyder på at Norge omkring 2010-15 møter et verdiskapingsgap der nedgangen i petroleumsinntektene faller sammen med en sterk økning i pensjonsutgiftene. Slik det ser ut i dag vil inntektssiden i nasjonalregnskapet mangle 200- 300 milliarder kroner i 2020. Dagens oljefond vil da raskt kunne forsvinne. Lønnsveksten i Norge har i flere år vært større enn hos våre handelspartnere, og konkurransesituasjonen for bedriftene forverres i en tid da de må bære stadig større byrder på vegne av fellesskapet.
Den som vil ta ansvar for fremtiden, må kanskje preke moderasjon mer enn økt privatforbruk.

Skole er blitt et sesam-sesam. Venstre burde egentlig være skolepartiet fremfor noen. Kanskje kan vi prøve å sette dette spørsmålet på dagsordenen: Hva er verd å lære i det 21.århundre? Noen mener at det viktigste er å vite hvordan man tar seg frem i dotcom.jungelen, hvordan man finner det man har bruk for eller lyst til å vite.
Men informasjon er noe annet enn kunnskap. Kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.
Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at barna lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

En amerikansk rapport har faktisk anbefalt et moratorium for videre innføring av datamaskiner i barnehager og barneskolen, unntatt for barn med ulike handicap. Tenkepausen bør brukes til to ting: til videre forskning om – og en kritisk gjennomtenkning av – hvordan datamaskiner påvirker barns utvikling. Dernest til en satsing på det vi vet er viktig for en sunn barndom: samvær med omsorgsfulle voksne, tid til fri lek, aktivisering med musikk, dans, drama og maling; høytlesning og fortellinger; matlaging, snekring og annet håndarbeid; turer i og utforskning av naturen.

Jeg skulle ønske Venstre ville profilere seg som det virkelige skolepartiet, i den forstand at partiet satser på en skole som blir en motkultur mot tunge trender i dagens samfunn som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskers samliv. Bli opptatt av det som ikke griper gjennom spillets flyktige fascinasjon og gir umiddelbar tilfredsstillelse, men som lar en kjenne gleden ved det langsiktige og møysommelige arbeidet.

I skolepolitikken er det god bruk for et Venstre som kan fremheve egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.  Venstre må satse på en skole som blir en motkultur mot manglende helhetsforståelse, mot det Den glade formidler, læreren, må igjen få hedersplassen i skolen. Å gjøre læreren til en slags pedagogisk-teknisk fagmontør tar bort mye menneskelig nærvær og medmenneskelig kvalitet i undervisningen.
Visst må vi utnytte datateknologiens muligheter, men vel så viktig er de gamle honnørbegrepene fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å skille mellom viktig og uviktig, mellom rett og galt.

Vi opplever i dag en verdiliberalisme som handler om at overlevert tradisjon forkastes, nye livsstiler omfavnes, familiemønstre endres raskt, og barn og unge vokser opp frigjort fra tradisjonelle, sosiale dyder om dannelse og ”dyd”. Alt dette på godt og vondt.
Den politiske liberalisme åpner for denne prosess, men sier intet om den er ønskelig.
Med en parallell til den danske valgkamp og det parti som bærer samme navn som vårt: Hva har den liberale holdning å stille opp med når man møter fremmedfrykt og rasisme, når man konfronteres med det illiberale, trangsynte eller autoritære?

Naturligvis er det problematisk å møtet med andre kulturer og ikke minst med de aller elendigste og mest hjelpetrengende i vår verden. Filosofen Henrik Syse stilte i en artikkel i Aftenposten spørsmålet om et land kan bli så ”liberalt” at det til slutt mister evnen til å se forskjell på godt og dårlig, på godt og ondt, om det er blitt slik at den verdimessige liberalisme presenterer den oppvoksende slekt for en valgfrihet og ansvarsfrihet som er grensesprengende.

Jeg håper at Venstre blir det partiet som på bred basis retter debatten mot hvor denne ferden kan høre hen. Og ikke minst må vi se hva den gjør med vår holdning til de medmennesker som kommer til oss utenfra. En kritikkløs liberal holdning er et slapt middel mot vår egen rasisme, men den er heller ingen god medisin når vi skal og må engasjere innvandrermiljøer i kritisk debatt om hva som kreves for et fredelig samkvem i et demokratisk samfunn.  Denne debatten bør Venstre prøve å lede an, i god tid før valgkampen i 2005 .

Sosialliberalere må stå langt fremme i kampen for de svake. Ikke minst er det viktig at vi er  stemme for dem som er så svake at de knapt kan viske, som ikke har interesseorganisasjoner, ikke lobbyister.

Venstre bør profilere seg som et parti som innser og er villig til å ta konsekvensene av at årsakene til fattigdom er langt mer uensartede og individuelle i dag enn da de universelle velferdsordningene ble vedtatt – og at det derfor kan være nødvendig å ta i bruk målrettede og individuelle tiltak samtidig som man ivaretar det beste ved dagens velferdssystem som skal gjelde alle. Være et parti som i sykelønnsdebatten legger mest trykk på det faktum at 10 pst av arbeidstakerne står for 80 pst av sykefraværet, og at det aller viktigste i denne sammenheng er å gjøre noe med belastningen i jobbene til folk med lav utdannelse og mulighetene for dem til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Være et parti som fokuserer mer på utsatte jobber enn å sette inn tiltak som primært bidrar til å gjøre de friske enda friskere. Et parti som i alle samfunnsspørsmål er radikalt i den forstand at man går til roten av problemet og er mer opptatt av forebyggende innsats, av å gjøre noe med grunnleggende årsaker, enn av symptombehandling.

Dessverre ble Venstres forslag om borgerlønn nesten borte i valgkampen i fjor høst. Jeg håper jeg tar feil, men stundom kunne det nesten virke som om heller ikke partiet selv tok det helt alvorlig. Jeg tror forslaget er en vinnersak. Man behandler fattige mennesker som vanlige norske borgere med krav til respekt og verdighet, og man får en helt nødvendig gjennomføring av det offentlige byråkrati. Det representerer en ny måte å tenke velferdspolitikk på. Fleksibilitet og tilpasning til enkeltmennesket står i sentrum. 

Venstre må også foredle linjen som partiet som utrettelig kjemper for å styrke folkestyret, gjøre flest mulig til medspillere for at enhver – som Johan Sverdrup sa det – skulle bli medhandlende, medinteressert og medansvarlig. Et parti som stadig kjemper for enkeltindividets rettigheter og står fast på at det skal svært mye til for at den enkeltes rett til vern mot overgrep skal vike for samfunnets behov for innsyn og kontroll.

Med en så høy profil som Venstre holder i offentlighetsspørsmål, blir fallhøyden stor når man går god for et forslag som innebærer at investorer heretter skal kunne skjule sin identitet når de kjøper visse typer verdipapirer (obligasjoner og derivater). Det er rett og slett forstemmende at åpenhetens selvoppnevnte forsvarer kan gå god for dette tilbakeskrittet for innsyn og offentlighet i det økonomiske liv. Her vil Venstres ideer vinne på at forslaget faller i Stortinget.

Ikke minst i forbindelse med fusjoner og maktkamper er det viktig, både for ansatte og andre, å vite hvem aktørene er. Og for myndighetene blir det vanskeligere å svekke kampen mot økonomisk kriminalitet.
Jeg skjønner at man i en koalisjon må gi og ta. Men spesielt på områder der et parti har sterke og klare oppfatninger, er det farlig å kompromisse for mye,

Lars Sponheim trakk på landsmøtet i 1999 en konklusjon som jeg mener stadig gjelder: Det er gjennom maktutøvelse at partiet oppnår best resultater. Å mene de rette ting på det rette tidspunkt og i en fristilt situasjon, kan være behagelig. Men makt og innflytelse, selv om det også begrenser egne flaggsaker, teller mest i det lange løp.
Men det må bety at vi kan samarbeide både til høyre og til venstre, i den grad slike merkelapper fremdeler er politisk gangbare.

Jeg begynte med Lars Oftedal og slutter også der. På slutten av sitt liv, i 1890-årene ble han en sterkere talsmann for radikale Venstre, med skarp front mot Moderate Venstre. Om dette sitt tidligere ståsted skrev han: ”Det rareste ved dette parti , er at det absolutt vil hede det som det slettes ikke viser tegn til. I virkeligheden er dette parti gået aldeles opp i Høire”.

Venstre må ikke være et parti for det som John Kenneth Gailbraith kaller Den tilfredse majoritet, som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn.

Venstres historie når det gjelder høyredreining er entydig. I dag mener jeg at vi kan samarbeide med Høyre der vi tror det gir større uttelling for de sosialliberale ideer enn andre konstellasjoner. Men det er ikke bruk for et Venstre-program som ligger for nært Høyres.

(Dette er et foredrag jeg holdt på Venstres landsmøte påå Sundvollen 13.april 2002. Etter å ha lest det på nytt, synes jeg faktisk det er rimelig aktuelt) 
Blogglisten

torsdag 9. mars 2017

Politisk dagbok 9.mars

Tre meningsmålinger i dag
Gjennomsnittstall:Ap 32,4  SV 4,6  R 2,4  MDG 2,6  Sp 10,9  V 3,7  KrF 5,1  H 23,6  Frp 13,0. Rødt og Sp opp på alle. Mellom blokkene er gjennomsnittet 79 (borgerlig) og 89 (opposisjonen). I forhold til valgresultatet i 2013, er tallene; R +1,3  SV +0,5  MDG -0,2  Ap +1,6  Sp +5,4  V -1,5  KrF -0,5  H -3,2 Frp -3,3. Sp dobler resultatet fra 2013. Det er lite sprik i målingene, Frp har 3,0 i forskjell.

Kommunemålinger i dag: Ap i Bodø ned fra 30,2 i 2015 til 23,9, Rødt ned 3,2 fra rekordstore 10,4. Høyre 38,4, opp 4,6. H og Frp hadde hadde flertall og overtatt ordførerstolen, Hvis…

Tre fylkesmålinger i går, i forhold til stortinhsvalget i 2013:
Møre og Romsdal;; Ap -1,0  SV +0,6  Sp +5,9  R +0,3   MDG+1,0  H -2,3  Frp -3,7  KrF -1,2  V -0,1

Nord-Trøndelag: Ap -0,4  SV +0,3  R +0,3  MDG +0,6  Sp +6,8  V -1,2
KrF +0,6  H -4,1  Frp -2,8

Sør-Trøndelag: Ap +2,5  SV -0,2   MDG 0  R +1,9   V -0,5  KrF -0,1  H -4,9  Frp -2,3

Høyre-landsmøte

 Venstresiden preges av to ledende partier med et vanskelig forhold til endringer. Ett som ikke helt vet hva det vil, og ett som ikke vil noen ting.
(Erna Solberg, statsminister)

Solberg holdt seg klokelig unna spørsmålet om hvordan hun og Høyre skal løse det vanskelige forholdet mellom samarbeidspartnerne Frp, KrF og Venstre. (Berit Aalborg, Vårt Land)

En pregløs tale. Det handler om å trekke oppmerksomheten vekk fra de manglende resultatene under hennes egen tid som statsminister. (Hadia Tajik, nestleder Ap)
Solbergs problem i dette valget er at hun denne gangen ikke kan velge hva hun vil snakke om like fritt som sist. Som statsminister må du hele tiden forsvare det du har gjort og det du ikke har gjort. Opposisjonen kan hele tiden snakke om fremtid, mens en regjering vil bli konfrontert med sin fortid. (Frithjof Jacobsen, VG)

Behovsprøving av barnetrygd vil bli en stor ulykke. Det vil svekke økonomien til familier som sliter ytterligere. (Kåre Willoch, H)

Jeg lurer på om Høyre vil forlate valgfriheten når det gjelder kontantstøtten, og si at det er staten som vet best? Det er i så fall et ideologisk skille fra tidligere. (Knut Arild Hareide)
Høyre stadig vanskeligere å definere som et såkalt borgerlig og verdikonservativt parti, enten det er snakk om søndagsshopping eller tvillingabort (Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepr. KrF)

Høyre kan i helgen sette en stopper for pelsdyrnæringen.  Grusomt hvis det skjer.
Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H), selverklært pelskriger

Ved å la Fremskrittspartiet komme med utspill som skaper debatt, etablerer Høyre et inntrykk av at partiet står bak en streng innvandringspolitikk, men uten at partiet må ta noen særlig belastning, ettersom det fortsatt er stor forskjell i retorikken til Sylvi Listhaug og Erna Solberg. (Lars Akerhaug i Minerva)

Flertallet i redaksjonskomiteen anbefaler Høyres landsmøte å si ja til eggdonasjon i sitt nye program. Helseminister Bent Høie (H) vil ikke tillate eggdonasjon i Norge. Han vil også utsette Høyres behandling av saken


Velgernes regjeringsproblem
Velgernes problem er at de ikke får vite før valget hva de får med på regjeringslasset. For første gang stiller den borgerlige siden med to regjeringsalternativer. Og for aller første gang går Ap til valg med et uavklart regjeringsalternativ.  Derfor vil Erna Solberg og Jonas Gahr Støre under valgkampen få en masse spørsmål fra mediene om hvem de eventuelt skal danne regjering sammen med etter valget. Det hadde vært best for dem begge om de hadde hatt et klart svar. (Arne Strand, Dagsavisen)

Dagens Solberg-regjering trenger ikke gå av om det ikke-sosialistiske flertallet fortsatt er der. Selv om samarbeidsavtalen er over og KrF og Venstre sier «nå er vi opposisjonspartier», kan hun styre videre til en eventuell sak feller i Stortinget. (Per Anders Hoel, Vårt Land)
Jeg tror det blir naturlig for Erna Solberg å si på et tidspunkt at på borgerlig side er det to regjeringsalternativer: Dagens regjering og en regjering med Venstre, KrF og Høyre, (Knut Arild Hareide, KrF)

Bare to av ti mener Høyre og Frp får en ny regjeringsperiode. Det betyr at folk ikke er fornøyd. (Gerd Kristiansen, LO)

Opinion har ikke spurt folk hva slags regjering de ønsker seg, men hva de tror blir utfallet av høstens stortingsvalg..

Tross Ernas maskinvilje og evner, tross Høyre-lagets kompetanse og bredde, har de ikke fikset det borgerlige samarbeidet. (Magnus Takvam, NRK)

Enkeltvis kan vi forstå de mange reformene regjeringen har satt i gang, men vi mener at det har kommet for mange samtidig, og at det kan bli for krevende for Distrikts-Norge totalt.( Knut Arild Hareide, KrF)

47,4 prosent av de spurte mener regjeringen gjør en dårlig jobb når det gjelder å håndtere innvandring og integrering. 36,2 prosent svarer at regjeringen gjør en god jobb. Innvandringsminister Sylvi Listhaug får kritikk fra sine egne velgere. 27,9 prosent av Frps velgere er misfornøyde.

Skatten
Et flertall av Høyres egne velgere mener de betaler passe mye skatt sett i forhold til det de får igjen. Flere fylkeslag tar likevel til orde for nye skattekutt på landsmøtet.

Jeg er forberedt på at jeg  kan ende opp på taperlaget i skattekampen.( Programkomitéleder Torbjørn Røe Isaksen)

Jeg ikke enig med Erna Solberg i at det blir for dyrt å fjerne hele formuesskatten i neste periode. Ungdomspartiet vil også stramme inn på velferdsutgiftene, blant annet ved å senke sykelønnen fra 100 til 80 prosent, harmonisere sykelønn med uføretrygd og innføre én karensdag.
 (Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise)

Høyre og Ap mer like
Høyres forslag til nytt program er såpass rundt i kantene at det blir stadig vanskeligere å se tydelig forskjell på Ap og Høyre.  Så lenge begge skriver partiprogram med tanke på å vinne de såkalte «lillavelgerne»: middelklassevelgere som er opptatt av at «ting er på stell», men ikke så mye om hvordan det skjer, blir programmene mer og mer like. (Solveig Ruud, Aftenposten)

Det er bemerkelsesverdig hvor mye politisk fellesgods det var i Erna Solbergs landsmøtetale. De fleste norske partiledere - inkludert Jonas Gahr Støre - kunne holdt store deler av den. Slik illustreres det igjen at de politiske motsetningene i Norge er mindre enn partiene selv liker å tydeliggjøre. (Harald Stanghelle, Aftenposten)

Viktige områder som skatt og kapitalflukt, gjeldsslette, handel, våpeneksport og en mer offensiv forvaltning av Oljefondet er knapt omtalt hos Høyre, Frp og Arbeiderpartiet, (Ingrid Næss-Holm, leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp)

Handelsskille
Det går det et klart skille i norsk handelspolitikk mellom et internasjonalt-liberalt regime med Høyre og Arbeiderpartiet på den ene siden, og et nasjonalkonservativt regime med Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt på den andre. Mellom disse to blokkene, som særlig gir seg utslag i spørsmålet om synet på multilaterale versus bilaterale handelsavtaler og Norges forhold til WTO, EU/EØS, finner vi Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. (Civita-rapport)

I forbifarten
I valget mellom forskere og aktivister, virker det opplagt hvem man bør lytte til.Det store spørsmålet er hvorfor Venstre, Ap og miljøorganisasjoner som Zero likevel presset på for å øke bruken av den mat- eller regnskogødeleggende typen biodrivstoff. (Astrid Meland, VG)

Utviklingspolitikk: Vårt Land summerer opp partienes holdninger slik, på bakgrunn av en vurdering fra Kirkens Nødhjelp: KrF 16, SV og MDG 14, Venstre 12, Ap og Sp 7, H 5, Frp 3.

Homoskepsis
Homonettverket fryktar at viktige sigrar kan gå i vasken om Ap lar KrF diktere homopolitikken: Homokampen er aldri vunne éin gong for alle. Krava er: «Felles ekteskapslov, adopsjonsprøvingsrett og assistert befruktning ligger fast og skal ikke reverseres.»
«Menneskers rett til å bestemme over egen kropp skal på ingen måte innskrenkes.»•«LHBT+-personers rettigheter skal ikke svekkes, men videre styrkes.» (Jon Reidar Øyan til Klassekampen)

 Sitatet
LOs medlemmer er nok  mer bekvemme med SV enn for eksempel Venstre. (Gerd Kristiansen, LO-leder)

For å si det med Matteus 16:26: Hva hjelper det å vinne regjeringsmakten hvis Høyre taper sin sjel - og neste valg?(Jan Arild Snoen i Minerva)

 Venstresiden preges av to ledende partier med et vanskelig forhold til endringer. Ett som ikke helt vet hva de vil. Og ett som ikke vil noen ting. (Erna Solberg)

Med stolthet i stemmen har framtredende politikere i Høyre skrytt av at det er et mål at to Høyre-politikere som er uenige i en sak blir innkalt til debatt i Dagsnytt 18. (Geir Ramnefjell, Dagbladet)







Blogglisten

onsdag 8. mars 2017

Politisk dagbok 8.mars

Skattekutt
Folk flest – eller 94 prosent av befolkningen – har i snitt fått 3637 kroner i skattekutt. Norges 1600 rikeste personer har 100 millioner eller mer i formue. Og hver og en av dem har i snitt fått 575.000 kroner i skattekutt i året. Tallene tar ikke høyde for endringer i avgiftsnivået i Norge, som Høyre/Frp-regjeringen har økt med nær fire milliarder kroner på snart fire år (VG)
Tallene viser at Norge er på feil kurs.  Nå ser vi fasiten for hvordan skattekuttene fordeler seg. (Jonas Gahr Støre, Ap)

En familie med normale inntekter og boliglån har fått mer enn 8.000 kroner i skatteletter. (Erna Solberg, statsminister)
Regjeringens fordeling av skattelette truer LOs vilje til moderasjon i vårens lønnsoppgjør. LOs medlemmer vil ikke sitte stille og se på at forskjellene øker så dramatisk, og at fordelingen av skattelettelser har økt forskjellene i Norge. (Gerd Kristiansen, LO-leder)

Det vanskeligste å forstå her i verden er inntekstsskatten (Albert Einstein)


Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det. (Erik Brofoss, tidl. finansminister)

Myndighetenes syn på økonomien kunne oppsummeres med noen få, korte setninger: Hvis det rører seg, beskatt det. Hvis det fortsetter å røre seg, reguler det. Og hvis det slutter å røre seg, subsidier det. (Ronald Reagan, president)

Ulvejuss
Det går da søren ikke an å skjule politikken bak jussen slik! (Eivind Smith, professor i offentlig rett)

Motivene ser ut til å være vingestekking av regional forvaltning og omkamp om bestandsmålet for ulv. (Eva Nordlund, Nationen)

 

Tidenes grønneste?

Det skulle være tidenes grønneste budsjettforlik, men nye beregninger viser at utslippet av klimagasser vil øke. Samtidig får bilistene en milliardregning. (de fire største regionavisene)


De globale klimautslippene forårsaket av biodrivforbruket i Norge øker med 700.000 tonn mer CO2 i året enn fossilt drivstoff. Det tilsvarer utslippet fra 238.000 biler. (EU-rapport)

Hvis man legger Regjeringens tall fra statsbudsjettet til grunn, får vi en utslippsøkning på 90.000 tonn, tilsvarende 29.000 biler (Statistisk Sentralbyrå)

Jeg vil ikke anbefale bruk av matbasert biodrivstoff, hvis målet er å bekjempe klimaendringene. EU-landenes forbruk av biodrivstoff i 2020 vil forårsake fire prosent større klimautslipp enn om alt dette ble erstattet av fossil diesel og bensin. (Juri  Sihvonen, Transport & Environment)

Troen på avansert biodrivstoff fra trevirke er sterkt overdrevet, ikke minst fordi det blir dyrt både å transportere og foredle råstoffet. ( Raffaello Garofalo, Europan Biodiesel Board)

Biodrivstoff er en - til dels uvelkommen - mellomstasjon på vei mot ladbare, utslippsfrie personbiler. (Norges 10 største bilimportører)

Biodrivstoff er utelukkende et overgangsprodukt for personbiltrafikken. For tungtransport og luftfart kommer det til å vare lenger. (Vidar Helgesen, miljøminister)

Vi har egentlig lagt biodrivstoff bak oss. (Torstein Magelssen, Volvo Norge)

Regjeringen og støttepartienes storstilte satsing på biodrivstoff kan bli redusert, ifølge klimaminister Vidar Helgesen (H). Det er uakseptabelt for Venstre. (Stavanger Aftenblad)

Økt utslipp
Det kan være greit å la Norges samlede klimautslipp fortsette å vokse. To forutsetninger i så fall må være på plass. For det første må utslippene synke innen transport, landbruk og resten av det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg må de samlede utslippene fra kvotepliktig sektor i EU og EFTA-landene gå ned. (Tina Bru, Høyres miljøpolitiske talsperson)

 

Trekker seg ikke

Stortingets kontrollkomité konkluderer med sterk kritikk mot presidentskapets for håndteringen av EOS-saken. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) avviser kritikken. Han vil heller ikke trekke seg som president, slik Per Olaf Lundteigen (Sp) mener han bør.


I forbifarten
Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha en forsøksordning der kontantstøtten fjernes i enkelte bydeler og erstattes med norskopplæring og aktivitetstilbud. (Aftenposten)

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetet har måttet klare seg uten førerkortet iseks måneder etter at hun ble tatt i en fartskontroll i september. (nrk)

Mange år med diskusjonar om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, har ikkje gjort partane i saka mindre steile. Til helga manar organisasjonane til stormarkering i både inn- og utland. (Stavanger Aftenblad)

De siste seks statsrådene i regjeringen ber i sin embetsed om hjelp fra Gud, «den allmektige og ­allvitende». (Vårt Land)

KrF-leder Knut Arild Hareide har erklært Høyres regjeringsmodell for død. Nå får han selv tale til blå delegater fra Høyres podium. Spredt gjennom landsmøtet skal også Frp-leder Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande hilse. (Vårt Land)

Bedre rettsvern og mer forebygging. Det er regjeringens nye krutt i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting. (VG)

Frps Ib Thomsen mener forslaget om å frita mediene for arbeidsgiveravgift er «meget dårlig». Heller ikke Arbeiderpartiet er overbevist. (Aftenposten)

Regjeringen vil styrke sykepleierutdanningen gjennom strengere opptakskrav, søkerne minst må ha karakteren tre i matematikk og 3 i norsk. (VG)

Regjeringens forslag om oppheving av vannskuterforskrift faller ikke i god jord i kystkommuner. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet mener de bare ser problemer. (nrk)

Venstre og KrF sitter på nøkkelen for å få oljearbeidere på flerbruksfartøy inn i arbeidsmiljøloven.(Stavanger Aftenblad)

Nei til KrF/V  

Arbeiderpartiet avviser Venstre og KrFs asylbarn-bønn. Ap mener «utstrakt bruk av midlertidig opphold ikke er ønskelig», men vil opprettholde dagens regelverk hvor rekordmange mindreårige asylsøkere får midlertidige oppholdstillatelser. (abc nyheter) 

Fiskeri-habilitet

I Norge har oppdretternes politiske makt økt proporsjonalt med omsetningen og eksportverdien. Det er som vi vet ingenting i veien for at lakseoppdrettere kan bli ansvarlige statsråder for fiskerinæringen uten at det vurderes som et habilitetsproblem. (Skjalg Fjellheim, Nordlys). 

Dagens sitater

Det er vel nesten som om morgenandakten er gjeninnført. (Knut Arild Hareide om å tale til Høyres landsmøte).

Jordbruksmeldinga er så skummel at den burde ha 18-årsgrense. (Senterpartiet)

Ignorante drittunger på 19 år er blant dem som gjør at kjønnskampen må kjempes igjen og igjen (Eirin Eikefjord, BT)

Nå kan Jonas Gahr Støre, av alle, beskylde Høyre for å være rikfolks parti, mens han selv er folk flest. (Frithjof Jacobsen i VG)




Blogglisten