Hvilke regjeringsalternativer finnes?

Kjempeoverraskelse: Lars Sponheim har sagt at han i en gitt situasjon kan tenke seg å støtte et budsjettforslag fra Arbeiderpartiet – og jeg går ut fra at Ap i så fall sitter i en mindretallregjering.
Høyre og Frp fryder seg over muligheten til å fremstille Venstre som upålitelig borgerlig, og vil kjøre haredt på at ønsker man regjeringsskifte må man ikke stemme på Venstre.

Som en rimelig god mediabruker har jeg fra sidelinjen (som V-medlem) oppfattet Venstres posisjon slik:
1. Venstre vil ikke sitte i en regjering der fløypartiene Frp og SV deltar.
2. Venstre vil primært ha en regjering bestående av Høyre, KrF, Venstre – og gjerne Sp.
3. Venstre er villig til å støtte et budsjett som imøtekommer partiets politikk på viktige områder. Jeg kan for eksempelikke tenke med at partiet vil støtte bet budsjett som innebærer ja til oljeaktiviteter i Lofoten/Vesterålen.

Videre oppfatter jeg situasjonen på borgerlig side (Frp er ikke noe borgerlig parti) slik:
1. Høyre vil primært ha en flertallsregjering med Frp, H, V og KrF, og gjør som strutsen: Stikker hodet i sanden og later som man ikke hører Venstres kategoriske nei til Frp . ”Det skal nok ordne seg etter eyentuelt valgtap for regjeringspartiene”. Tar man Venstres nei alvorlig, må Høyre velge mellom KrF/V på den ene siden og Frp på den andre. Og det tør ikke partiet.

2. Vil Høyre kunne danne en mindretallsregjering sammen med Frp? Det spørsmålet står ubesvart, men jeg tipper at mediene vil kjøre partiet hardt på dette, at regjeringspartiene vil være kjempefornøyd med å ha en slik hovedmotstander, bruke en slik mulighet til besvergelser om velferdsstatens rasering.

3. KrF har til nå fulgt Venstre: Et kategorisk nei til å sitte i regjering med Frp. Men – partiet har mistet velgere til Frp, og noen tror at en åpnere holdning til regjeringssamarbeid kan bringe i alle fall noen av dem tilbake. I Vårt Land den siste uken hard både en tidligere byråd i Oslo og indremisjonsleder Kjell Furnes ønsket en åpning til Frp. Partileder Dagfinn Høybråten står imidlertid fast på et nei. Det kan bli et spennende landsmøte neste helg.

Generelt om regjeringssituasjonen:
A. Flertallsregjering
1. Regjeringspartiene vinner valget og fortsetter som nå..
2.
3. Høyre og Ap har flertall og danner ”kriseregjering”. Interessant tanke, men neppe realiserbar.
4. Venstre og KrF går inn i en koalisjon med Ap og eventuelt Sp og danner flertallsregjering. Mulig, men lite sannsynlig.
5. Borgerlig flertallsregjering Håpløst prosjekt (se ovenfor).
6. Frp, Høyre og KrF. Mulig, men lite trolig.
Frp og Høyre får flertall. Svært lite trolig. Høyre må i så fall inn i en situasjon med Frp som storebror.


B. Mindretallsregjering
1. Regjeringen taper flertallet, men fortsetter inntil den felles av et mistillitsvotum. Klar mulighet, det skal mye til for å samle opposisjonen.
2. Stoltenberg kaster kortene. Lite trolig, men i så fall kan vi få flere grupperinger i uklike fargenyanser:
3. Ap alene. Partiet kan godt tenke seg å slippe i en slik situasjon mindretallsregjering, vil stå langt friere uten følge. I dag finnes det flere i Ap som heller vil regjere alene i midten enn sammen med Sv og Sp. En slik regjering kan samarbeide til begge sider. Klar mulighet.
4. Høyre, Venstre og KrF (altså Bondevik II uten Bondevik). Kan samarbeide til venstre, dessuten mot Frp i enkelte saker hvis ikke Frp er langfurtent over å bli holdt utenfor og stemmer imot egne standpunkter. Mulig.
5. Partnerne fra Bondevik II (Sp, KrF og Venstre) finner sammen igjen, ikke minst fordi Sp alltid har vært glad i makt. Ingenting er umulig, men neppe store sjanser for at dette kan realiseres.
6. Frp alene. Med Hagens oppskrift på hvordan man vil opptre i starten, vil et mistillitsvotum lure bak første hjørne.
7. Høyre alene. Kan hente støtte fra begge sider, men svært lite trolig.
8. Frp og Høyre. Mulighet, men kan raskt bli kastet.

Hva skjer hvis regjeringen taper og Stoltenberg går av?:
1) Kongen ber lederen av det største partiet forsøke å danne regjering. Ved valget i 1927 fikk Ap 37% av stemmene, og siden det ikke var noe annet regjeringsdyktig alternativ ba Kong Haakon Arbeiderpartiet om danne regjering for første gang. Regjeringen Hornsrud satt i 18 dager (det var hele fire ulike regjeringer det året).
2) Hvis det etableres klare regjeringskonstellasjoner, kan valget stå mellom hvem som blir størst: Ap - Frp - H/V/KrF - Frp/H. Blant disse vil Ap eller H/V/KrF være mest livsdyktig.