KrF-landsmøtet og kristne verdier

KrF åpner i dag sitt landsmøte i Kristiansand. Vi vil få høre mye om kamp for kristne verdier, og det blir i den sammenheng fokus på
-lovgivning for ekteskap, adopsjon og kunstig befruktning som bryter med det klassiske syn på ekteskapet og fratar barnet retten til å kjenne sitt opphav og retten til en mor og en far,
- friskolessaken, reegjeringens motvilje mot skoler med en religiøs basis
- kampen om grunnlovens verdiforankring, frihet for Den norske kirke i utnevnelser og lærespørsmål
- formålsparagrafene i skole og barnehage (de sikrer en "verdiforankring for skolen og barna, i tråd med de verdiene som har vært et godt grunnlag for landet i tusen år" (Valgerd Svarstad Haugland)
- grunnlovsvern for ufødt liv
- kamp mot gjennomføring av Europas mest liberale biolov

- viktige budsjettsaker for de fattige, for de frivillige organisasjoner og ideelle organisasjoner.
- fjerning av K'en i KRL-faget.
Ovrskriften for alle disse sakene vil være "kamp for de kristne verdiene, kamp mot den rødgrønne regjeringens holdninger.

Hos endel av KrFs velgere er nok også forholdet til Israel en kristen grunnverdi. Jeg vet ikke om det kommer reaksjoner på Dagfinn Høybråtens vegring mot å tale Israels sak på et demonstrasjonsmøte tidligere i år. Dette er en vanskelig sak for partiet. En del av grunnfjellet har meldt overgang til Fremskrittspartiet, fordi det oppfattes som det mer Israels-vennlig.

Men hva er kristne verdier? Er de genuine, ubundet av tid og sted, eller endrer de seg?
Foran presidentvalget i 2005 besøkte jeg USA. Der ble det snakket mye om kristne verdier og moral i forbindelse med abort, homofile ekteskap og kristendom i skolen, men lite om menneskeverd, forvalteransvar, rettferdighet for fattige og undertrykte.
En teologisk professor fra Fuller Theological Seminary fortalte at den nedadgående aborttrenden fra 90-tallet snudde under Bush, at det nå er færre nye ekteskap og flere aborter. Forandringen tilskrev han de siste årenes økning i ledigheten, at minimumslønningene ikke har fulgt inflasjonen, og at 5,2 millioner flere amerikanere er uten helseforsikring. ”To av tre kvinner som aborterer sier at de ikke har råd til å bære frem barnet”, sa professoren.

En verbal innsats for ”Ja til livet” blir ikke troverdig hvis de konkrete konsekvensene av den politikk som føres på andre felter virker motsatt. Og jeg har aldri forstått det kristne USA-høyres ”Ja til livet i abortsaken” samtidig som de er sterk tilhengere av dødsstraff.

Nettopp KrF må tenke grundig igjennom hva som er ”kristne verdier” i politikk og samfunnsliv. Kristne verdispørsmål handler nemlig om mye mer enn såkalt kjønnsnøytralt ekteskap, Israel, friskoler, homofili og abort. Kristne som skal avgi stemme ved stortingsvalget bør også vurdere miljø, fattigdomspolitikk, u-hjelp, alkoholpolitikk, bioteknologi og distriktspolitikk - for å nevne noe. KrF - partiets unge - gjør dette. Men på norsk kristenmark generelt er det tragisk hvis kristne verdier defineres så snevert som det synes å bli gjort i en individorientert religiøsitet der man er mindre ansvarlig på vegne av fellesskapet, en religiøsitet som korresponderer svært godt med en nyliberal tidsånd.

Her finner jeg interessante synspunkter hos Svein Arne Theodorsen, prost i Sunnhordland og en av kandidatene ved bispevalget i Stavanger Han har skrevet om ”En menneskelig konkurranse?”, der han drøfter forholdet mellom konkurranse og synet på mennesket, med utgangspunkt i økonomisk konkurranse.

I en gjennomtenkning av hva som er kristne verdier, bør man ta seg seg Theodorsens vurdering: "Økonomiske og målbare verdier er typisk. Vi vil gjerne måle og rangere. I så tilfelle er økonomiske verdier spesielt egnede. Det gjelder å ha mest, det gjelder å vinne og å gjøre seg gjeldende på stadig flere områder, enten det er i idrett, kultur eller i andre sammenhenger.
Likeledes er materielle verdier viktig, som hus, hytte og bil. Dernest kommer individuelle verdier. Selvrealisering, suksess og popularitet er viktig for mange. Fellesskapsverdier som familie, omsorg, ren natur, solidaritet og nestekjærlighet kommer litt lenger ned på listen.
Og hva med menneskeverd eller fred og rettferdighet?"

Hvis vi ser på begrepet "kristne verdier" mer ut fra overordnede begrepsdefinisjoner enn konkrete saksstandpunkter, tror jeg kristne verdier må ta slike utgangspunkt:
Menneskeverd: Liv, likeverd og respekt for personlig integritet.
Rettferdighet, forstått som godhet - fordeling ut fra likhet og behov mer enn ut fra innsats. En kristen forståelse av rettferdighet må fokuserer mer på likhet og behov enn på innsats og motytelse.
Omsorg/nestekjærlighet/fellesskap, og fred med mennesker, som refleks av freden med Gud.

Forskjellen mellom kristne verdier og andre verdier i samfunnet er ikke så stor, men den blir større om verdiene presiseres og begrunnes. Et eksempel er menneskeverdet. Dessuten ligger det alltid en fare i at også kristne mennesker påvirkes av de verdier som prioriteres i samfunnet, spesielt de materielle og økonomiske verdier.
Og - iIkke minst må vi ha både bak og foran i hodet at historien er full av eksempler på at det som har vært betraktet som en typisk kristen verdi i et miljø og i èn generasjon, som apartheid og slavehandel, ikke er det i senere gerasjoner.

Kristne verdier må ha sitt utgangspunkt i Bibelen. Men ingen av oss leser den uten briller. Vi har alle våre historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle briller. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger.

Kristne må stå i første rekke for kamp for menneskers verdighet. Når vi kjemper for menneskers rettigheter, må vi tenke igjennom gamle standpunkt, uten at det undergraver Bibelen som kilde for tro.
I verdidebatten trenger vi en alvorlig besinnelse på hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Enhver tid har hatt sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Dette gir kirkehistorien tydelige vitnesbyrd om. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer, varsomme med bastante verdidefinisjoner. Ikke minst i homofilisaken.

Kristne verdier handler etter mitt skjønn om å verne om menneskelivet, fra unnfangelse til død. Det handler om likeverd, om å ta seg av alle mennesker på en like god måte. Det handler om å møte mennesker med den samme respekt, uansett bakgrunn og livssyn. Og det handler om å ha et særlig syn for de svake, enten det gjelder det ressursmessige eller deres fysiske og psykiske situasjon. En kristen forståelse av rettferdighet bør fokuserer mer på likhet og behov enn på innsats og motytelse. Solidaritet er uttrykk for nestekjærlighet i praksis, både lokalt og globalt.
Men slike synspunkter kan og bør gi seg utslag i at kristne har ulike standpunkter og løsninger i flere saker. Derfor har jeg alltid hatt en prinnsipiell skepsis overfor "kristne partier", selv om jeg i praksis deler mange av KrFs synspunkter.

I en tale til Kirkemøtet sa jeg at "kristne må ikke feste troen sin i lovens krav, men i evangeliets gave og tilsigelse. Det er en alvorlig utfordring at så mange i dag oppfatter kirken først og fremst som forvalter av bestemte normer, og at mange opplever seg som tvunget til å distansere seg fra kirken fordi de får inntrykk av at den legger mer vekt på lovens krav enn på evangeliets løfte og fellesskapet som følger av det.Med forankring i vårt fellesskap om det sentrale som er gitt oss gjennom Guds gaver, er kanskje også lettere å leve sammen med uenighet om etiske spørsmål, som for eksempel homofilisaken. Det dreier seg om hvordan vi forstår hva det er å leve et ansvarlig liv med vår neste".

Dette er synspunkter jeg kaster inn i diskusjonen når det gjelder konkretisering av begrepet "kristne verdier". Et av de aller viktigste bidrag til konkretisering kristne verdier KrF har gitt det norske samfunn etter krigen, er forøvrig etter min mening Dagfinn Høybråtens politiske mesterverk: Røykeloven. Det handler om omsorg for medmennesker. Og Knut Arild Hareide - mannen som jeg tror kan løfte oppslutningen om partiet - annonserer et i verdisammenheng viktig innlegg om fattigdomsbekjempelse.