onsdag 22. april 2009

Lofoten/Vesterålen må varig vernes

Nytt "slag i Trollfjorden" - tja lyder som ja fra Ap - oljen har betydd mey for Norge - faren for miljøkatastrofe - miljøprofil stort fortrinn - industrien må omstille seg - Lofoten del av verdensarven?

Hva er det med Lofoten og Vesterålen? Næring mot næring. Oljeindustri mot lokalmiljø, biologisk mangfold og klimaproblematikk. Fisk mot olje. Profitt og arbeidsplasser mot vern av matfat og natur. Regjeringspartnere mot hverandre.

Vi er inne i 1.akt av et moderne drama med sterke undertoner fra slaget i Trollfjorden i 1890, da fiskerne gikk til aksjon mot reder og handelsmann som ville stenget dem ute. Den siste viking vant frem – Stortinget sikret ham via en lov.
Men vil fiskeren vinne frem også denne gangen?

Etter Arbeiderpartiets landsmøte er mange begynt å tvile. Partiet sier et tja som lyder som et Ja. Men prøver å samle både motstandere og tilhengere, men døren er vidåpen for oljeindustrien. "Vedtaket er jevgodt med et ja" sier både partiets energipolitiske talsmann Tore Nordtun og fylkesordfører Tom Tvedt, begge fra oljefylket Rogaland.

Partiets tør ikke si det rett ut. Det ønsker ikke Lofoten/Vesterålen som en betent valgkampsak. Man dekker seg fra et fikenblad påstemplet "mer kunnskap" og "avgjørelse i 2010. Men det er allerede mer enn nok kunnskap om farene ved oljeutvinning i norsk naturs indrefilèt, mer enn sterkt til at man kan stenge føren og henge skiltet "føre-var-prinsippet" på den.
Partiet vil ikke konkret standpunkt i en av de viktigste miljøsaker på mange, mange år. Selv et mindretallsforslag som i utgangspunkt sa nei for åpning for leteboring men underveis ble moderert til nei inntil det kommer utredninbger som konkluderer med at oljevirksomhet er forsvarlig, ble nedstemt.

Partiet vil ha mulighetene åpne for å avgjøre utenom et landsmøte, uten at velgerne får sagt sitt. Ap vet av selv om to regjeringspartnere er mer enn skeptiske, har ingen av dem lagt ned noe veto - slik Venstre har gjort det på den borgerlige siden. Uansett primærstandpunkt vil heller ikke SV og Sp fortelle velgerne om de til syvende og sist vil svelge kameler oljesmurt med
regjerings(tabu)retter foran fiskeretter og naturprodukter.

Oljeindustrien har betydd mye for det moderne Norge. Den har på godt og ondt gjort oss til et av verdens rikeste land, gitt oss en uhyre sterk motstandskraft mot den aktuelle finanskrisen, lagt flere velferdssteiner på det sosiale byggverk, skapt arbeidsplasser og utviklingsmuligheter for nye bedrifter, utviklet kunnskap, teknologi og kompetanse som i neste omgang vil være gull verdt når petroleumsepoken ebber ut.
Samtidig må ingen glemme at prisen for dette har vært ulykker. utslipp og forurensning, medvirkning til korrupsjon og feilinvesteringer.

Hvorfor er det mye verre med petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen enn i Nordsjøen? En del av forklaringen gir Havforskningsinstituttet, som peker på at Nordsjøen er åpen, mens i Lofoten og Vesterålen er det en smal passasje som fisken beveger seg igjennom.
Lofoten-Vesterålen er grunnlaget for de store silde- og torskefiskeriene våre, både på kysten av Nord–Norge og i Barentshavet. Dette er matfatet vårt. Hver vinter samles hundretusener av tonn torskefisk i disse områdene for årlig fornyelse, og her er gyteområde vårsild, skrei, hyse, blåkveitye og uer. Det finnes korallrev på havbunnen og tareskog nær kysten,og sjøpattedyr. Mange arter av sjøfugl finner næring i havområdet, kolonier av lundefugl er alle svært utsatt, samt en rekke fiskevær.


I en verden der mulighetene for å oppleve ren og urørt natur i kombinasjon med fornuftig, menneskelig aktivitet blir stadig færre, har Lofoten og Vesterålen store fortrinn.

En oljeulykke vil kunne ende i en fatal miljøkatastrofe. Jeg besøkte Alaska året etter katastrofen med "Exxon Valdez" i Prince Willian Sound der over 40 000 tonn råolje rant ut og ødela nesten alle økosystemer og ødela strendene i hundrevis av mils omkrets. 20 år senere ligger det stadig mye olje på strendene der. Hvis man en sommerdag legger seg ned på en av strendene i området, risikerer man fortsatt å ha et tynt lag olje over hele ryggen når man reiser seg.
I dag forurenses fremdeles regionen der forliset skjedde, fortsatt av anslagsvis 60.000 liter olje. Bestanden av spekkhoggere i farvannene utenfor Alaska viser foreløpig ingen tegn til å ta seg opp igjen, og sildebestanden har aldri kommet seg opp til sitt gamle nivå.
Det kan ta tiår, om ikke århundrer, før naturen har brakt seg selv helt tilbake i balanse.

"Mennesket lever ikke av natur alene, hva med arbeidsplasser?" blir det spurt. De som har erfaringer fra Finnmark og ikke minst Helgeland, sier at alle forsikringer om arbeidsplasser og ringvirkninger bare har vært tomme ord og fagre løfter.
Dersom en liten del av de ressurser som er brukt leting etter olje og gass hadde blitt investert i forskning og utvikling innen fiskeri og fiskerirelaterte næringer, innen marine ressurser, ny miljøteknologi og fornybar energi, kunne det trolig skapt mange nye og interessante arbeidsplasser for ungdom og unge kvinner.

Varig vern av havområdene utenfor Lofoten og vesterålen vil åpenbart stimulere næringsutviklingen. Store deler av det lokale næringslivet er avhengige av at regionen beholder sin miljøprofil. Bare ett eksempel: Landbruksprodukter fra Lofoten har vunnet nasjonale priser de siste årene. Lofotlam viser at Lofoten som merkevare står sterkt og har et stort utviklingspotensial. En forutsetning for dette er det sårbare miljø sikres.
Lofoten kan by på ren luft, rent vann og en storslått natur uten betydelige inngrep. Dette er kvaliteter som er i ferd med å bli mangelvare i dagens verden-

Det viktigste for oljebransjen i dag trror jeg å satse sin kompetanse og kapital på forskning og utvikling av nye produkter og fornybar energi. Erfaring, kapital, kunnskap og teknologi vil fortsatt være drivkraft for å utnytte eksisterende felt mye bedre, utvinne nye felt langsommere, og samtidig omstille seg til å gjøre Norge best på energi som varer lengre.

Fisk og vannkraft er fornybart. I ern interessekonflikt mellom tidsbegrensede og fornybare ressurser og en fornybar ressurs, bør valget være enkelt.

Det beste i dagens situasjon vil etter min mening være at Lofoten kommer med på UNESCOs liste over verdensarven. Da vil området få samme status som 600 oppføringer i 200 land, deriblant pyramidene i Egypt, Den kinesiske mur og fjordene på Vestlandet, og da blir naturen og kulturen i Lofoten vernet for fremtiden.
Skjer dette, vil en oljeutbygging nær kysten bli umulig.

1 kommentar:

  1. Olje eller (?)?

    Det finnes enkelte vedtak herfra & derfra om at det ikke skal bli noen oljeboring utenfor Lofoten. Det er et vakkert prinsipp, som også på mange måter må sies å være fornuftig. Det er langt fra å være ren romantikk, men en tanke som kan grunngis med mange økonomiske (fiskerimessige, turistmessige) og miljømessige argumenter.

    Problemet er at prinsippet, på tross av at det bygger på gode grunner, er totalt virkelighetsfjernt. I praksis er det ingen mulighet for å få det gjennomført, fordi det ikke finnes aktuelle alternativer. Den Norske Husholdning er i for høy grad bygget rundt oljeutvinning. Om oljebransjen virkelig trengte det, og både LO og NHO derfor insisterte på at en utbygging måtte starte i morgen, ville det ikke finnes noe reelt valg. Hundre tusen ingeniører på dagpenger? Viel glück, SV og KrF.

    At det en dag er en ende på oljen er et faktum, og når den dagen nærmer seg må vi posisjonere oss for å gi alle ingeniørene arbeid. Hvis vi skal la være å bore utenfor Lofoten, og dermed på en måte late som vi går tom før vi egentlig gjør det, må den posisjoneringen skje ganske snart. Oljebransjen må gis konkurranse om ingeniørene. Hittil er det ikke løftet en finger i den retningen, og derfor er det at det virker så komplett usannsynlig at de vakre prinsippene skal kunne gjennomføres.

    Inntil slike prinsipper følges opp med pragmatikk, virker de bare latterlige. Det må foreslås aktive politiske grep, dersom biskoper og andre miljøforkjempere skal fremstå som noe annet enn klovner. Vi må svi av oljepenger dersom vi skal gjøre oss uavhengig av oljen – ikke pensjonere oss med dem.

    Følgende forslag er herved fremmet:
    1) Leie 10% av Tunisia og bygge solcelleanlegg (40 000 ingeniører)
    2) Bygge kraftlinjer fra Tunisia til aktuelle kjøpere i Afrika og Europa (20 000 ingeniører)
    3) Bygge vind- og bølgekraft her hjemme (30 000 ingeniører)
    4) Drive grunnforskning (10 000 ingeniører)

    Dette er helt sikkert ikke det beste alternativet, men om Lofoten skal vernes, må det et alternativ til. Og det alternativet må ta form veldig snart.

    SvarSlett