Oljefondet investerer i selskaper som hver dag raserer regnskog, samtidig som vi vil bruke milliarder til å bevare regnskogen. Taler Norge med to tunger i et av verdens viktigste klimaspørsmål? Er det slik at som vi roper i regnskogen får vi svar?
På den ene siden: ”Det er bred enighet om at kampen for å redde verdens gjenværende tropiske skoger må intensiveres kraftig og raskt” (Jens Stoltenberg).
På den andre siden: "Investeringene til Oljefondet slår i hjel norsk utviklingspolitikk. Oljefondet har satt penger i flere selskaper som anklages for å rasere regnskog. Praksisen slår i hjel norsk utviklingspolitikk" (Kirkens Nødhjelp).
Hvorfor er regnskogen viktig:
Regnskogene er blant Jordens eldste økosystemer. De har utviklet seg ubrutt gjennom millioner av år og er med på å styre klimautviklingen, ikke bare lokalt, men også globalt. Når regnskogen fjernes, vil mye av vannet som ellers ville fordampe renne ut i elver og hav. Dette fører til en hurtig utarming av jordsmonnet, samtidig som store mengder jord blir borte pga. erosjon. Regnskogen binder store mengder CO2 i de store mengdene biomasse som er til stede. Når regnskogen hugges vil den erstattes av vegetasjon med mindre biomasse, gjerne landbruksareal, og drivhuseffekten øke. Ved brenning vil det i tillegg bli frigjort CO2. Avskoging i tropiske land forårsaker om lag 20 prosent av de årlige menneskeskapte CO2-utslippene.
50 plantearter dør ut daglig i regnskogene.Dermed minker muligheten for å finne nye arter som kan brukes til medisinske formål og som næringsmiddel (Store Norske Leksikon).
Og som om ikke dette skulle være nok: Regnskogen er verneverdig i seg selv. Det ville være et ufattelig, tragisk tap, om den skulle gå tapt.
I forhandlingene om klimaforlik mellom regjeringen og opposisjonen, oppnådde Høyre, Venstre og KrF enighet om å bruke tre milliarder kroner hvert år de neste årene på tiltak for å redusere avskogingen i tropiske regnskoger.
Sammen med Storbritannia satser vi på et vernefond i Kongobekkenet i Afrika. Norge vil også bidra med inntil 5,8 dollar for å redusere avskogingen i Amazonas.
Regjeringen har lagt fram en utviklingsmelding der den legger særskilt vekt på samstemthet i norsk utviklingspolitikk.
Så langt, så godt.
Samtidig med de gode vedtak blir det kjent at Oljefondet har satt penger i flere selskaper som anklages for å rasere regnskog. "Denne praksisen slår ihjel norsk utvkiklingspolitikk", sier Anne Kristin Sydnes, tidligere statsråd for utviklingssaker (ap), nå utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.
Et av de aktuelle selskapene er brasilianske Votorantim, som planlegger å bygge store demninger i forbindelse med gruvedrift i den sørlige delen av Brasil. Sgtorselskapet skal bygge demninger i forbindelse med utvinning av bauksitt, som brukes til produksjon av aluminium. En av KNs partnerorganisasjoner, Instituto Socio Ambiental, frykter at et areal tilsvarende 11.000 fotballbaner vil bli satt under vann og at mange medlemmer av en minoritetsgruppe må flytte.
Minst seks av selskapene Oljefondet investerer i er involvert i miljøskadelig virksomhet i regnskogen, ifølge Regnskogfondet. Det er oljeselskapene Repsol (Spania), Occidental (USA) og Chevron (USA), tømmerhogstselskapene Samling (Malaysia) og Olam (Singapore), samt palmeoljeselskapet Wilmar International (Singapore).
"Disse selskapene driver en brutal og ødeleggende virksomhet i sårbare regnskogsområder, og gjør stor skade både på mennesker og miljø", fremholder Regnskogsfondets leder Lars Løvold. Han utelukker ikke mørketall og tror Oljefondet investerer i mange selskaper som bidrar til å rasere regnskogen.
Olejefondet kan trekke seg ut av selskaspert etter anbefalinger fra fondets Etikkråd. "Rådet har lenge hatt fokus på miljøødeleggelse", sier finansminister Kristin Halvorsen, men hun mener det er nødvendig å hente opplysninger fra en rekke kilder før det kan trekkes konklusjoner om selskaper som får kritikk.
Dette er for sent. Bør ikke slik grundig etikk-gjennomgang gjøres gjeldende for alle Oljefondets investeringer?
Her beveger man seg i særdeles vanskelig og uoversiktlig terreng, med alle varianter av hvitt, grått og svart. Spørsmålet er hvor mange av de multinasjonale og andre storeselskapene som kommer hvite ut av en slik gjennomgang.
Norge vil gjerne være en moralsk stormakt. Da bør vi ikke følge en variant av den gamle cowboy-holdningen og praktisere "kjøp først - sjekk etterpå".
På den ene siden: ”Det er bred enighet om at kampen for å redde verdens gjenværende tropiske skoger må intensiveres kraftig og raskt” (Jens Stoltenberg).
På den andre siden: "Investeringene til Oljefondet slår i hjel norsk utviklingspolitikk. Oljefondet har satt penger i flere selskaper som anklages for å rasere regnskog. Praksisen slår i hjel norsk utviklingspolitikk" (Kirkens Nødhjelp).
Hvorfor er regnskogen viktig:
Regnskogene er blant Jordens eldste økosystemer. De har utviklet seg ubrutt gjennom millioner av år og er med på å styre klimautviklingen, ikke bare lokalt, men også globalt. Når regnskogen fjernes, vil mye av vannet som ellers ville fordampe renne ut i elver og hav. Dette fører til en hurtig utarming av jordsmonnet, samtidig som store mengder jord blir borte pga. erosjon. Regnskogen binder store mengder CO2 i de store mengdene biomasse som er til stede. Når regnskogen hugges vil den erstattes av vegetasjon med mindre biomasse, gjerne landbruksareal, og drivhuseffekten øke. Ved brenning vil det i tillegg bli frigjort CO2. Avskoging i tropiske land forårsaker om lag 20 prosent av de årlige menneskeskapte CO2-utslippene.
50 plantearter dør ut daglig i regnskogene.Dermed minker muligheten for å finne nye arter som kan brukes til medisinske formål og som næringsmiddel (Store Norske Leksikon).
Og som om ikke dette skulle være nok: Regnskogen er verneverdig i seg selv. Det ville være et ufattelig, tragisk tap, om den skulle gå tapt.
I forhandlingene om klimaforlik mellom regjeringen og opposisjonen, oppnådde Høyre, Venstre og KrF enighet om å bruke tre milliarder kroner hvert år de neste årene på tiltak for å redusere avskogingen i tropiske regnskoger.
Sammen med Storbritannia satser vi på et vernefond i Kongobekkenet i Afrika. Norge vil også bidra med inntil 5,8 dollar for å redusere avskogingen i Amazonas.
Regjeringen har lagt fram en utviklingsmelding der den legger særskilt vekt på samstemthet i norsk utviklingspolitikk.
Så langt, så godt.
Samtidig med de gode vedtak blir det kjent at Oljefondet har satt penger i flere selskaper som anklages for å rasere regnskog. "Denne praksisen slår ihjel norsk utvkiklingspolitikk", sier Anne Kristin Sydnes, tidligere statsråd for utviklingssaker (ap), nå utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.
Et av de aktuelle selskapene er brasilianske Votorantim, som planlegger å bygge store demninger i forbindelse med gruvedrift i den sørlige delen av Brasil. Sgtorselskapet skal bygge demninger i forbindelse med utvinning av bauksitt, som brukes til produksjon av aluminium. En av KNs partnerorganisasjoner, Instituto Socio Ambiental, frykter at et areal tilsvarende 11.000 fotballbaner vil bli satt under vann og at mange medlemmer av en minoritetsgruppe må flytte.
Minst seks av selskapene Oljefondet investerer i er involvert i miljøskadelig virksomhet i regnskogen, ifølge Regnskogfondet. Det er oljeselskapene Repsol (Spania), Occidental (USA) og Chevron (USA), tømmerhogstselskapene Samling (Malaysia) og Olam (Singapore), samt palmeoljeselskapet Wilmar International (Singapore).
"Disse selskapene driver en brutal og ødeleggende virksomhet i sårbare regnskogsområder, og gjør stor skade både på mennesker og miljø", fremholder Regnskogsfondets leder Lars Løvold. Han utelukker ikke mørketall og tror Oljefondet investerer i mange selskaper som bidrar til å rasere regnskogen.
Olejefondet kan trekke seg ut av selskaspert etter anbefalinger fra fondets Etikkråd. "Rådet har lenge hatt fokus på miljøødeleggelse", sier finansminister Kristin Halvorsen, men hun mener det er nødvendig å hente opplysninger fra en rekke kilder før det kan trekkes konklusjoner om selskaper som får kritikk.
Dette er for sent. Bør ikke slik grundig etikk-gjennomgang gjøres gjeldende for alle Oljefondets investeringer?
Her beveger man seg i særdeles vanskelig og uoversiktlig terreng, med alle varianter av hvitt, grått og svart. Spørsmålet er hvor mange av de multinasjonale og andre storeselskapene som kommer hvite ut av en slik gjennomgang.
Norge vil gjerne være en moralsk stormakt. Da bør vi ikke følge en variant av den gamle cowboy-holdningen og praktisere "kjøp først - sjekk etterpå".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar