Stein Ørnhøi som SV-spinndoktor

Låste Kristin døren? - "ultimatum" er sterkere - ingen kamel for stor - telt og megafon i skyggenes dal - ikke lenger salt - sosialdemokrati light - definere virkeligheten - heksedoktorer

"Kristin Halvorsen låste døra og kastet nøkkelen". Stein Ørnhøis kommentarer til Dagbladet etter Kristin Halvorsens tale ved åpningen av SVs landsmøte i går, er et sterk forsøk på å være spinndoktor, en som prøver å tolke et budskap slik at opinionen (les: velgerne) skal tro at hun har sagt mer enn hun virkelig sa.
SV-veteranen er strålende fornøyd med at SV-lederen og Kristin Halvorsen "endelig har gitt Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete to ufravikelige krav for fortsatt rødgrønt samarbeid!"

Gjorde hun det? "Ufravikelig"?
Nei.
"Etter Soria Moria var det klart at det ikke ble boring i denne perioden. Nå står slaget på nytt....En samlet miljøbevegelse og svært mange mennesker er enige med oss i dette spørsmålet. Denne saken skal vi vinne."
Og til pressen etterpå: "Det går ikke an å si sterkere enn det jeg gjorde hvor viktig spørsmålet om oljeleting er for oss.

Ikke mulig å si det sterkere? Jo, det gjør det. "Ultimatum" er sterkere.Noen vil kalle dette dobbeltkommunikasjon. Klassisk spinndoktorering. Man sier ett, og håper det skal oppfattes som noe annet. Slik Stein Ørnhøi gjør med begrepet "ufravikelig". Prøve å gå inn i valgkampen med et inntrykk av at SV står og faller med et regjerings-nei til boring i nord, men så kan man etterpå toe sine hender hvis en mektig oljelobby og spesielt Ap i Nord-Norge likevel får det som de vil: "Vi kjempet, men det holdt ikke".

I et utkast til regjeringsuttalelse heter det at "områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bør gjøres til varig vernede petroleumsfrie områder." Det blir neppe noen spennende debatt på landsmøtet om dette "bør" skal endres til "skal". Når dronning Kristin har sagt at det ikke blir noe ultimatum, er fasit gitt.

I et innlegg i Klassekampen tirsdag stiller en rekke SV'ere spørsmålet: Kan SV sitte i en regjering som setter i gang boring og utvinning? Kan SV delta i en regjering som støtter en ny runde med atomopprustningen og tilkopling til USAs rakettskjold?". Og de beskriver partiets regjeringsstrategi så langt: "Ingen sak er viktigere enn å være i regjering. Ingen kamel er for stor."
De nærmere 20 underskriverne, blant dem både han som er kalt "museumsvokter", Hans Ebbing, Tore Linne Eriksen, Arne Overrein, Erling Outzen og Rune Skarstein, mener at "først valg, så forhandlinger" er en feilaktig strategi.

Det er naturligvis mer behagelig å "arbeide for", "mobilisere for egne primærstandpunkter", "kan ikke si det sterkere", "prioritere", enn utvetydig å trekke opp en grense. Da ville velgerne vite helt konkret hvor partiet overhode ikke hadde slingringsmonn, og hva som det måtte kjempes om.

Et lite parti har mye mer å tjene på og kan påvirke langt sterkere fra regjeringsbygningen enn å slå opp telt i skyggenes dal, heise det rene flagg og bruke megafonen for å nå de som måtte være spesielt interessert i å lytte. Det er åpenbart at det gir økte muligheter til å drive politisk arbeid med fem statsråder, ti statssekretærer og fem politiske rådgivere. For å sitere professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud: "Et parti i regjeringsposisjon tiltrekker seg dyktige personer som ønsker å gjøre en god jobb samtidig som det gir makt og innflytelse."

Lenge var SV et spennende parti som brøt med mange etablerte forestillinger om politisk arbeid, et parti som gjennom å være i opposisjon både til regjeringer litt til høyre for sentrum og litt til venstre for sentrum, var et salttilskudd til den daglige politiske norske grøten.
Kristin Halvorsens vandring rundt den samme grøt, og Stein Ørnhøis spinndoktorale virksomhet, forteller at den tiden er slutt. Partiet har oppdaget at makt er viktigere enn markering. Partiet er blitt sosialdemokrati light.

Venstre fikk i Bondeviks første regjering tre statsråder med to stortingsrepresentanter; det ultimate uttrykk for hva et lite parti kan oppnå. Det er derfor interessant å registrere at der SV følger Bøygen utenom, har Sponheim gjort det krystallklart: "Intet Venstre i regjering uten olje-nei i nord". Men så må det da også sies at sjansene for at partiet skal komme i regjering etter valget er noe mindre enn SVs.

***

Begrepet spinndoktor ble trolig brukt første gang i en lederartikkel i New York Times foran presidentvalget i 1984, i forbindelse med en beskrivelse av det som skjedde etter tv-debatten mellom Ronald Reagan og Walter Mondale. Enkelt sagt dreier det seg om kampen for å definere virkeligheten. Alle "kommunikasjonsrådgivere" er på en måte spinndoktorer, nesten alle i B- og C-klassen. For å lykkes godt må du ha tyngde, velformulerte uttalelser basert på innsikt og erfaring, og et godt nettgverk med journalister, slik Ørnhøi har.

De fleste mektige politikere i verdens demokratier har trollmenn ved sin side. I Indonesia heter de heksedoktorer. i USA - og etterhvert i norsk offentlighet - heter de spinndoktorer. Den danske antropolog Nils Bubandt forteller at dersom en indonesisk sultan vil velges til leder for sin region, allierer han seg med et medium som kan bli besatt av forfedrene og gi sultanen gode råd.
Andre kandidater bruker spåkoner eller kloke mennesker med innsikt i magi for å finne fram til de riktige politiske budskapene, slik at de kan vinne velgerne over på sin side.

I en artikkel på forskning.no 17.mars, har Thomas Hoffmann intervjuet Nils Bubandt, som særlig har lagt merke til tre punkter i sin sammenligning mellom heksedoktorer og spinndoktorer:

1. Forholdet mellom politikeren og heksedoktoren er forholdsvis hemmelig. Ingen vet nøyaktig hvordan samarbeidet foregår, men mediene spekulerer i det og gjør det de kan for å avdekke det.

Under prosessen avviser partene at heksedoktoren har avgjørende innflytelse, men i etterkant vil heksedoktoren forsøke å slå seg opp på å ha stor erfaring med og innsikt i de politiske beslutningene.

2. Heksedoktoren blir betraktet som en person uten moral. Hans viktigste oppgave er å fortelle hvordan politikeren kan holde seg ved makten.

3. Heksedoktoren setter opp skarpe valg og viser konsekvensene for politikeren. De gjør det lettere å treffe beslutninger i en uoverskuelig verden. Det er deretter opp til politikeren å avgjøre om hun vil bruke den kunnskapen eller ikke.

Spinndoktor Ørnhøi gir fra politisk eksperthøyde (men han er fremdeles på jorden, det blir ingen norske turer med JAS Gripen) gode råd og tolkninger i uoverskuelige landskaper.
Uansett: SV har ikke stilt noe ultimatum om olje i nord. Men jeg håper inderlig at det går bedre for partiet i denne saken enn tjenestedirektivet, pensjonsforliket, Norge ut av Afghhanistan, rensing av gasskraftverk fra dag en.

Det er et spørsmål om hvor mange kameler det er plass til på plenen utenfor Stortinget.