Media her og der: Nært, viktig, taust

Medienes nærhetskriterium - India neglisjeres - folkemord på Sri Lanka - maktesløst verdenssamfunn

GOA: "Mjøndøling blir i India trass uro" lød toppoppslaget over 7 spalter i Drammens Tidende dagen etter at Indira Gandhi ble myrdet i oktober 1984. Det er naturligvis ikke typisk for norsk dekning av det som skjer i verdens største demokrati, men det forteller noe om det jeg vil kalle nærhetskriterium. Norske medier ofrer ikke situasjonen i India særlig stor oppmerksomhet, slik det også gjelder for mange andre både fredelige og voldelige hverdager rundt om i verden.

Det er begrenset hva vi kan få med oss. Jo nærmere Norge, jo større betydning for Norge, jo flere kjente nordmenn som bor i et område eller er på besøk, dess bredere dekning. (Typisk håpløs nærhetsfaktor gjorde at jeg i min redaktørtid i Romsdals Budstikke på slutten av 60-tallet laget overskriften: "Frøken Norge 1/4 moldenser"). Nærhets- og interessetenkningen gjør at en ferjeulykke med 250 døde i Indonesia i beste fall får en notis, mens det er vanskelig å unngå de dramatiske spørsmål om hvordan det egentlig er fatt med landslagsspillerens ankel.

Hver morgen leser jeg nå The Times of India, trolig den mest innflytelsesrike av landets noe over 2100 dagsaviser(ialt ca. 62 800 aviser, på engelsk, hindi og 93 andre språk),den trykkes i 17 byen og har et opplag på ialt vel 2,5 millioner. Broadsheet, 6-8 spalter på sidene.

Jeg merker plutselig hvordan min interesse for valget i april stiger enormt når den daglige avisbunken er borte (mediedinosaurer som meg foretrekker helt klart å lese reflekterende og innsiktfulle kommentarer på papir fremfor på nettet)og nærheten er påtagelig, selv med base i resorten "Whispering Palms" påden gamle hippiestranden Candolim. I dag var det ikke politikk, men toppoppslaget "The silent horror of the war in Sri Lanka", som fanget interessen.

Forfatteren ("Guden for små ting") og aktivisten Arundhati Roy spør:
"Når drapene fortsetter, når titusener mennesker plasseres i konsentrasjonsleire, når 200.000 trues av sultedøden, og når det bare er et spørsmål når vi får et folkemord - da hersker dødens stillhet i India. Det som skjer i Sri Lanka er en kolossal humanitær tragedie. Verdenssamfunnet må gripe inn før det er for sent."
Hun viser til at de få øyevitne-rapportene er en fortelling om "et mareritt i helvete", og fremholder at det som skjer i gjennom regjeringens rasistiske oppgjør med tamiltigrene, er sffektivt skjult for innsyn.

Hvis det er stille i India, har det faktisk vært ganske mye oppmerksomhet i norske medier rundt en væpnet konfliktet som har pågått i over 26 år og vært en ulykke for befolkningen, med rundt regnet 70.000 døde.
Vi vet (eller burde vite) mer om det som skjer blant de vel 21 millioner innbyggerne på Sri Lanka en blant de over 1 milliard som bor i naboen i nord, egentlig er India et kontinent alene. Nærhets- og interesseutslaget her skyldes naturligvis den i flere år norskledede fredsprosessen, som startet med Erik Solheims besøk til tamiltigrenes hovedkvarter høsten 2000,og fredsavtalen mellom LTTE og Sri Lankas regjering i 2002.

Det kan sies mye frem og tilbake om Norges opptreden på Sri Lanka. Én hovedkritikk går på at de norske fredsmeglerne ga altfor stor makt til geriljaen/frigjøringsbeveglsen tamiltigrene, som bl.a har brukt selvmordsaksjoner som militært og politisk våpen. I 2006 takket Sri Lankas president Norge for forsøkene på å legge til rette for denne fredsprosessen. "De har også forsøkt å løse dette i så mange år, men de har feilet forferdelig."

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund har vært et par ganger på Sri Lanka, og oppsummerte nylig sin oppfatning slik: "Regjeringsstyrkene og regjeringen har på ingen måte oppført seg slik en ansvarlig regjering må og skal gjøre. Og de har ikke strukket ut den hånda til den tamilske sivilbefolkning som er nødvendig for å skape stabilitet.
Samtidig er LTTEs metoder ofte grusomme og totalitære. Og mitt inntrykk er at mange tamiler har blitt "fanget" av LTTEs militære styrker. LTTE har også vist at de er relativt totalitære der de tidligere har administrert og hatt kontroll."

Mens Arunhati Roy slår hardt til mot indiske myndigheters og medias taushet, refererte for bare en uke siden Dagsavisens medarbeider Erik Selmer fra den engelskspråklige Sunday Times på Sri Lanka at 150.000 mennesker i den såkalte «ikkeangrepssonen», ifølge øyenvitnerapporter og dokumentasjon fra FN, er utsatt for daglig bombardement og i ferd med å gå tomme for vann og medisiner.
FN advarer om at de risikerer å bli drept av regjeringsgranater hvis de blir værende, og i fare for å bli skutt av Tigrene dersom de forsøker å flykte. Diplomater i Colombo frykter avslutningen på borgerkrigen kan ende i en omfattende humanitær katastrofe.

Både ledende FN-representanter i Sri Lanka og internasjonale hjelpeorganisasjoner har voktet seg vel for å kritisere myndighetene. Frykten er stor i organisasjonene for at åpen kritikk vil føre til at de blir kastet ut av landet på et tidspunkt da behovet for nødhjelp er større enn noen gang før.
Siden regjeringshærens offensiv i slutten av januar har rundt 3.000 tamiler, de fleste sivile, blitt drept. "Situasjonen er desperat", sier Sophie Romanens i Det internasjonale Røde Kors.

Står verdenssamfunnet maktesløst? Også her?