Mer totalitært SV-program

"Mamma vet best" - hva sier Jens og Jonas? - bedre karakterer - liten økonomisk og sosial forskjell - et sted å lære mer enn å være - styrk læreren - for mye byråkrati og målstyring

Norge i SVs bilde: Staten skal kontrollere mer og mer av livet vårt. Leve intoleransen. Vekk med alternativer.
Dette er min oppsummering av partiets landsmøte. 10.mars skrev jeg en blogg der jeg spurte om SVs nye program ville bli mer totalitært enn liberalt, slik nestleder Audun Lysbakken prøvde å formulere det.

Nå har landsmøtet gjort sine vedtak, og min karakteristikk kan bare forsterkes. "Mamma-vet-best-selv-når-du-er-voksen"-mentaliteten slår igjennom. SV vil påtvinge foreldre og samfunnet forøvrig sin ideologi, det "korrekte" - også med økonomiske midler.

Det er de holdningene som her tyter frem - nei, spruter ut - av landsmøtevedtakene som gjør at SV ikke er spiselig for de av oss som har stor sympati med og varmt støtter f.eks.miljøpolitikken, likelønnspolitikken o.l.

En rekke SV-holdninger kommenterte jeg nærmere i bloggen av 10.mars, derfor bare en kommentar til at vedtaket om at på sikt vil partiet legge ned alle skoler som utgjør et pedagogisk og religiøst alternativ. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen. SV går rett inn i en autoritær tradisjon der de som er alternativer til det bestående, skal knebles.
Vedtaket er et klart angrep på foreldrerett og religionsfrihet. Det er i strid med den nåværende regjeringens politikk og med det brede forlik med Stortinget som sikret fremtiden for private alternativ til den offentlige skolen.

Private skoler som følger norsk lov og norske læreplaner og som bidrar til mangfold, skal fjernes. Hva sier du, Jens Stoltenberg, tidligere Steinerskole-elev? Hva sier du, Jonas Gahr Støre, aktiv i miljøet rundt Steinerskolen i Oslo?
Vil dere underskrive på responsen fra forbundssekretær Rune Kilander i Steinerskoleforbundet: "Myndighetene viser en utbredt evne til å detaljstyre med det ene pålegget etter det andre. Mange offentlige krav til friskolene går på bekostning av den pedagogiske friheten".

Hva er problemet med private skoler?
Det kan i alle fall ikke være kvaliteten. Disse skolene ligger høyest på karakterstatistikken. I Oslo ligger St. Sunnivas karakterer i kjernefagene langt over gjennomsnittet ellers i landet. I Bergen er de tre beste skolene private.
Rapporten «Frittstående videregående skoler under gammel lov» som er laget av Senter for økonomisk forskning (SØF), konkluderer med at elevene ved de frittstående skolene får litt bedre karakterer enn ved de offentlige skolene.
Private skoler har veldig motiverte lærere, som går samlet mot samme mål. På kristneskoler er gjerne lærerne religiøse, og på Steinerskolene tror lærerne på steinerpedagogikken. Derfor drar de i samme retning.
En ny, dansk rapport viser at tre skolene med høyest gjennomsnittskarakterer er alle private.

Derfor er det kanskje ikke så rart at private skoler har ”muntlige henvendelser om skoleplass nesten daglig helt frem til 2012 og 2013 fra foreldre som vil ha barna inn i åttende klasse” (rektor Gjermund Høgh ved St Paul. skole i Bergen.
Også den kristne Danielsen ungdomsskole, Levende Ord Bibelsenter sin grunnskole og Steinerskolen får søknader fra foreldre som planlegger ungenes skolestart årevis før.

Er private skoler mest for den økonomiske foreldreelite?
Nei. "Det er liten økonomisk og sosial forskjell mellom elevene i offentlige og videregående skoler", skriver forbruker.no som viser to forskningsrapporter. ”Vi ble overrasket over at skolene som helhet ikke preges av skjev rekruttering etter foreldrenes utdanning og sosiale status", sier Håvard Helland i NIFU STEP, som står bak en av rapportene.
Ved norske privatskoler er det altså ikke noen overvekt av barn fra ressurssterke hjem. Farene ved et moderat innslag av privatskoler er små. Det er også interessant å registrere at innvandrerelever er overrepresentert i private grunnskoler.

Mange er bekymret for at private skoler skaper økte sosiale skiller mellom elevene, men ingen har bevist at friskoler og/eller fritt skolevalg fører til større skiller mellom elevene. OECD har aldri laget noen rapport om privatskoler eller fritt skolevalg i Norge. Den forskningen som er gjort, viser ingen segregerende effekt av betydning. Det finnes heller ikke grunnlag for å hevde at offentlig skole er bedre til å skape holdninger til å møte barn som kanskje har en annen bakgrunn enn dem selv. De er heller ikke bedre til å bygge fellesskap og toleranse - avgjørende verdier for at samfunnet vårt skal ha rom for mangfoldet.

Det hevdes at private skoler ”tar ressurer fra fellesskolen”. Det holder ikke. Alle elever i Norge har rett til en skattefinansiert skolegang. Overført på barnehagene vil argumentet bety at et barn som går i en privateid barnehage med offentlige støtte, ”tar ressurser fra fellesbarnehagene”. Uten private barnehager ville Kristin Halvorsens løfte om full barnehagedekning vært lengre unna. De fleste som har barn i private barnehager og firmabarnehager priser seg lykkelig over tilbudet.

Private skoler får i dag tilskudd som er 85 % av driftsutgiftene ved tilsvarende kommunale skoler. Men de får ikke tilskudd til investeringer eller husleie som er ca 1/3 av de totale utgiftene i kommunale skoler. Tallet er derfor bare rundt 60 % av de virkelige utgiftene.

Med interesse registrerer jeg også at norske elever ikke får det timetallet de har krav på. I det siste nasjonale tilsyn med årstimetallet i skolene, viser tallene negative avvik for alle typer skole. Men de private er best,og ligger nærmest opp til kravene.

Tall viser at særlig gutter fra arbeiderklassen og innvandrergutter ønsker en helt annen praktisk utdanning enn den de får i dag. Hva skulle da problemet være med at rørleggere og andre yrkesgrupper vil lage private bransjeskoler?

Viktigere enn å ville stanse aller private skoler, burde det for SV være å løfte den offentlige skolen.
Ikke gjennom pærer og kålrabi, (vi har lest om hvor farlig det kan være å ta imot et eple.
Ikke gjennom heldagsskole, som jeg tror mer tar hensyn til foreldres arbeidssituasjon enn barnas vel.

Skolen skal være et sted for å lære, ikke bare et sted å være, som Odd Einar Dørum sier det. Skolen skal være et undervisningstilbud, ikke et velferdstilbud. Læreren kan ikke være både terapeut, Bård skolemester og litt Jesus.
Det viktigste i dag er å gjøre læreryrket mer attraktivt, mer lønn, tiltak som styrker og sikrer kompetansen hos lærere, utvide allmennlærerutdanningen, og seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen.

Offentlig skole har vært en velsignelse (unnskyld at jeg bruker et ladet religiøst ord, SV)for Norge. Enhetskolen med vekt på felles nasjonal kultur og sosial rettferdighet var lenge en nødvendighet. Og mitt ideal er så langt fra en privat skole med offentlig støtte bak tredjehver busk. Jeg ser godt poenget i Barneombudets spørsmål om "det offentlige skoleverket skal måtte operere med en overkapasitet for å kunne fange opp elever som av ulike grunner vil falle ut av friskolene. Dette er ikke bare en teoretisk problemstilling, men helt konkret den dag en etablert friskole evt. blir nedlagt. Kommunenes overordnede ansvar for alle elever i kommunen utgjør et ressursbehov og en ressursbruk som ikke er gjort gjeldende for friskolene. Her ligger det an til ulikheter i rammevilkårene, ikke minst knyttet til elever med særskilte behov eller elever med f. eks alvorlige atferdsforstyrrelser. Friskolene må ikke kunne vokse innen en ramme der det offentlige forventes å bære byrdene av de elevene som evt. "faller utenfor". Det bidrar ikke til inspirasjon og mangfold, men bidrar kun til å styrke ulikhetene. En privatisering av tilbudet til de resurssterke og "vellykkede" er ikke til gagn for fellesskapet."

Jeg vil ha en sterk offentlig skole. Dagens lovgivning ønsker heldigvis ikke noe «frislipp», men jeg er overbevist om at alternative skoler er verdifulle og bidrar til å skjerpe de offentlige skolene. For å unngå et ukontrollert frislipp, er det viktig å dimensjonere godkjenningene hensiktsmessig og tillegge lokale folkevalgtes syn vekt.

Jeg håper alle er enige om at det skal være lik tilgang til utdanning og likeverdig grunnutdanning, og at dette skal skje uavhengig av foreldres økonomi. Men i en tid preget av mangfold og differensiering, er det lov å spørre om likhetstanken i skolen går for langt, om skolefellesskapet blitt så byråkratisert, målstyrt og ufritt at vi har fått en offentlig skole med for lite rom for både skolenes, foreldrenes, elevenes og lærernes frihet?