Skriver I, Ap-damer?

"Nød lærer naken kvinne å spinne, menn å skrive", sa Knut Hamsun (jeg tror det var ham). I dag er det stor medieinteresse omkring to bøker, begge av kvinner, begge med tilknytning til arbeiderbevegelsen, og begge bekrefter Haakon Lies ord om at "Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole".

Og når jeg i overskriften lett omskriver Vielgeschreys ord til til fire skrivekarler mens han snakker med Pernille i "Den stundesløse" (Ludvig Holberg,er det fordi både Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla og Karita Bekkemellem alle lager en ny vri på dette med spinning og skriving. Kvinnene skriver, mediene spinner.

Om det foreligger noen nød revansje for disse damene som rider sin Pegasus, eventuelt noe hat - i det minste en såret aggressivitet?
Intet personlig hevntokt, forsikrer Yssen, boken skal være en håndsrekning til alle som har følt seg trakassert på arbeidsplassen. Vi får tro henne, men journalister som har (forhånds-?)tittet, bruker betegnelser som et "knallhardt" oppgjør med Valla, og et "frontalangrep" på LO. Det er nesten som hun går James Bond i næringen når han sier: "Søker du hevn, så grav en grav for to".

For halvannet år siden kom Gerd-Liv Valla med "Prosessen", en sterk og subjektiv skildring av medietsunamien som feide over både henne og menneskene rundt. Nådeløse skildringer av Stoltenberg, Kolberg og andre av arbeiderbevegelsens ledere. Litt glede, men mye skuffelse, sinne og frykt.
Valla vet ikke om hun får lest Yssens bok. Sier hun.

Tredje dame ut er Karita Bekkemellem. Hun kommer riktignok ikke før til høsten med sin fortelling om hva hun har opplevd i politikken gjennom et langt liv. Hun blir den første som skriver bok om det politiske liv innad i en regjering. Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal være så bekymret over fryktede avsløringer at noen av dem har bedt henne utsette publiseringne til etter valget.
"Hun har ikke vist tendenser til å ta mye hensyn til regjeringen i det siste, så jeg tipper at boken kommer til å komme før valget. Da blir den farligere, og hun vil dermed få mer medieoppmerksomhet", sier en kilde i partiet til VG. Sikkert er det at Bekkemellem ikke var spesielt begeistret over å miste statsrådtittelen.

Jeg tror ikke Ap eller LO skal frykte noe som helst. Det er ikke slik at det som skrives varer evig, i disse tre tilfellene varer oppmerksomheten knapt nok et par dager etter at alle interessante poeng er offentliggjort. Media krystet alle stoffdråper ut av Mia Gundersens memorarer, og det tror jeg er tilfelle for de fleste slike bøker som utløser et lanserings-fremmøte som skulle det være en nobelpris (8 tv-kameraer bivånet Yssen-seansen i formiddag. Mon ikke salgstallenes nådeløse realiteter vil vil vise seg å være like langt unna tro og håp som dagens børskurs er unna forventningene vårene 2007?
Det som kan slå mest negativt ut, er heller det inntrykk Ap-gruppens reaksjon etterlater seg, "er det så mye som ikke tåler trykksvertens mørke?"

Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser. Mon ikke Ingunn Yssen beskriver det viktigste - naturligvis utenom det å gi tabloidene store overskrifter og salgbare 1.sider - ved slike bøker når hun sier:
"Det har vært altoppslukende, en renselse, men jeg føler at det var nødvendig for å få saken ut av systemet".

Jeg tror på det terapeutiske i det å beskrive en sak slik man selv ser den, har opplevd den. Ledende politikeres memoarer har nesten alltid preg av monumentbygging. I disse tre tilfellene dreier det seg mer om tre små minnesteiner. Sant å si tror jeg Valla-Yssen lenge har vært ute av offentlighetens system. På den andre siden er vi er inne i fastetiden, etter definisjonen og historien en tid for renselse (og bot, men det er neppe hensikten her).