Etisk standard for folkevalgte?

Samme regler for ansatte og politikere? - bindes til mangfold? - integrering alltid etisk riktig? - respektere taushetsplikt? - snevrere habilitetsgrenser - sosial dumping - miljø og etikk

Skal de etiske retningslinjene som et bystyre vedtar for de ansatte i kommunen gjelde også for de folkevalgte? Stavanger bystyre vedtok mandag kveld etisk reglement for ansatte. Etter forslag fra Ap ble det vedtatt av det samme regelverk skal gjelde også for de folkevalgte.

Forslaget ble vedtatt, bare FrP og Venstre stemte i mot. Jeg (V) skriver denne bloggen fordi jeg tror de refleksjonene jeg gjør meg, kan være aktuelle i andre kommuner, i andre sammenhenger. Trass i stemmegivningen er neppe Venstres bystyregruppe mindre bevisst på etisk oppførsel enn flertallet. Jeg håper og tror at vårt tid i kommunale organer bekrefter det.

Mitt utgangspunkt er at forholdet folkevalgt - kommunalt ansatt er et annet enn i en bedrift, en institusjon, en organisasjon. Jeg kommer tilbake til dette, men vil først kommentere noen utdrag fra vedtaket i Stavanger:

pkt.1 Formål
...... "Etisk standard skal bidra til at de ansatte (og nå altså også folkevalgte) forholder seg på en etisk forsvarlig og god måte i sitt daglige arbeid, og må ses i sammenheng med kommunens visjon: Sammen for en levende by, og verdier: Er til stede, Vil gå foran, Skaper fremtiden".

På prinsipielt grunnlag: Hvis jeg skulle være uenig i disse visjonene, disse honnørordene (og det er det mange av i Stavanger) og disse verdiene, skal jeg da som folkevalgt være nødt til å følge dem, arbeide etter dem, agitere for dem? Hvis jeg er uenig i at Stavanger skal være en levende by slik det er praktisert i de senere år, hvis jeg skulle mene at kommunen og flertallet av de folkevalgte har et galt syn på hvordan man skaper fremtiden - må jeg da for å holde meg innenfor de etiske grenser være nødt til å tie med kritikk både offentlig og privat, men å arbeide for endringer? Hvis ikke - hva betyr da utdraget av formålsparagrafen?

pkt.2 Samfunnsansvar og yrkesetikk
........"Kommunen skal preges av respekt for ulikhet, slik at mangfold om inkludering blir verdsatt og viser igjen i hele kommunen."
Det kan tenkes at folkevalgte mener at ulikhet i noen sammenheng er viktig. At mangfold og inkludering relatert til innvandrere og asylsøkere ikke er noe å streve etter. Bryter disse den etiske standarden?
Videre: "Ansatte (og folkevalgte) skal forholde seg på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettighetene."
Hvem definerer sammenhengene? For et par uker siden opplevde vi at menneskerettighetsdomstolen hadde andre definisjoner enn norske statsråder av hvordan en paragraf skal tolkes.

pkt.3 Habilitet
......."Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en deltar i behandlingen av, skal forholdet tas opp med nærmeste leder".....
Hvem er min nærmeste leder? Gruppeleder Per A. Thorbjørnsen? Ordfører Leif Johan Sevland? I praksis blir det vel kommunens advokat, men han er ikke min leder.
Når det gjelder habilitet, er det forøvrig slik som med begrepet integritet: Det er ikke den folkevalgtes egen definisjon eller lovens definisjon som nødvendigvis må telle, det er hvordan omverdenen oppfatter forholdet. I noen situasjoner og noen sammenhenger er derfor ikke det viktigste å ha rett, eller få rett, men å gjøre rett. Kanskje trekke snevrere habilitetsgrenser enn det en "leder" ville gjøre.

pkt.4 Informasjon
"Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med arbeidet i kommunen må respekteres og aldri meddeles andre som ikke har krav på opplysningern i henhold til lover og regler?".....
Det kunne tenkes at jeg på et lukket møte i forhandlingsutvalget - (som for øvrig bør nedlegges; de aktuelle forhandlingsspørsmål i enkelte saker med økonomiske interesser som gjør at de må unntas offentlighet, bør kunne behandles i kommunalutvalget, på grønt papir der det er nødvendig) - skulle få opplysninger som omfattes av taushetsplikt. Men hva om jeg oppdaget at egentlig innebar kommunens opplegg en forskjellsbehandling, en særbehandling av en byggherre - bryter jeg da etisk standard om jeg gir hint til journalister om at her er det noe muffens som bør undersøkes nærmere? Hvis alle andre i en sammenheng vil unnta et dokument offentlighet, la være å offentliggjøre navn på alle søkere - bryter jeg da den etiske standard om jeg sørger for at det så åpnebart ikke trenger holdes hemmelig likevel kommer ut?

En varsler må ikke sjelden bryte interne regler for å få få frem en viktig sak i offentligheten. Vi har viktige eksempler både i norsk og utenlandsk historie der det har vært nødvendig å bryte med gjeldende lovtolkning for å få belyst viktige prosesser som allmennheten burde kjenne.

pkt.5 Personlige fordeler
.... "Dersom en ansatt ()og folkevalgt) er i tvil om det forhold er innenfor kommunens etiske standard, skal forholdet tas opp med nærmeste leder."
Igjen: hvilken leder? Er ikke slike dilemma til syvende og sist mitt, og bare mitt? De folkevalgte er innbyggernes ombud for å ivareta deres interesser. Vi skal være forbilder, og det må derfor kunne stille høyere krav til oss. Men ikke gjennom bystyrevedtatte standarder, dette er et personlig ansvar. Det er velgerne som i 2011 skal felle sin dom over våre handlinger og holdninger.

"Av våre sentrale folkevalgte må vi kunne kreve at de oppfører seg minst like bra som normalbefolkningen, og helst noe bedre", sier professor i offentlig rett, Eivind Smith. Enig. ”Kultur er i sin kjerne et personlig ansvar”, sa Sigrid Undset – det innbyr ennå til ettertanke også når vi bytter kultur med etikk.

Det finnes lovregler som skal følges.Forvaltningsloven kap. 2, samt kommunelovens § 40 nr 3, gir f.eks. bestemmelser om habilitet som også gjelder for folkevalgte. Ogå folkevalgte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Norsk lov sier noe om sexkjøp. Osv. Men utover norsk lov er dete ikke uproblematisk å sette opp etiske standarder for folkevalgte.

Jeg stemte naturligvis for det forslag til vedtak som var til behandling i bystyret i går.Det er fornuftige holdninger som må følges av de ansatte. Men god etisk oppførsel kan aldri vedtas av et kommunestyre. Det må bli et resultat av kontinuerlig refleksjon over dilemma man står overfor i den kommunale hverdag. Lover og regler er viktige virkemidler, men er i seg selv ingen garanti for at kommunens ansatte handler etisk. For å få dette til, må det bygges en ”etisk infrastruktur” - et sett av virkemidler som virker sammen mot et felles mål: god etisk praksis.
Kommunen må hele tiden sørge for at dette er en løpende prosess slik at nye problemstillinger fanges opp.

Valg og avgjørelser som ledere og ansatte daglig står overfor, rører stundom ved andre etikkområder enn det som disse etiske retningslinjene tar opp. Jeg tror f.eks. at på bakgrunn av mange hendelser i Norge i den senere tid er det på sin plass med en presisering av at kommunen som oppdragsgiver har et særskilt ansvar for å motvirke sosial dumping.

Kommunens løpende forvalting av natur og miljø får virkninger for nålevende og fremtidige generasjoner, og griper direkte inn i etiske verdivurderinger. Men skal det være noen regler for politikere i denne sammenheng? "Dette er politikk" - men vedtak kan ha etiske konsekvenser, om ikke i denne valgperioden som kanskje om 20 år. Her må det likevel være slik at ulike politiske holdninger til ressursbruk, forurensning og andre viktige miljøspørsmål må brytes; det som er sannhet og konsekvens for en, er forvridning av fakta og helt overdreven dommedagstale for en annen.

Etter min mening er likevel slike spørsmål langt viktigere i etisk sammenheng enn for folkevalgte spørsmål som hvor grensen går for verdien av gaver som mottas o.l.
Etisk standard er noe langt mer enn det som kan nedfelles i et reglement. Har det f.eks. noe med etikk å gjøre hvordan folkevalgte fremstiller andres synespunkter i skrift og tale

Problemet med etiske retningslinjer spesielt for folkevalgte, som er i en helt annen situasjon enn ansatte på alle plan, er at det er lett å tro at når de er vedtatt, har man definert etikkens dilemma. Men slik er det ikke.