Flyktningepolitikk på sitt verste

”Det er en skam at 130 kurdere etter ti år i Norge nå har fått endelig avslag på opphold på humanitært grunnlag”. Ordene kommer fra tidligere direktør Trygve Nordby i Utlendingsdirektoratet. Han mener politisk prestisje er eneste grunn til at de skal kastes ut.

Skam er ordet. Dette er norsk byråkrati og politikk på sitt verste. Det dreiser seg om en gruppe mennesker som har vært her i landet i ti år. De er i en svært vanskelig livssituasjon, og norsk jus og norsk praksis i forhold til alle andre som har vært i en tilsvarende situasjon, er at da har de fått lov til å bli på humanitært grunnlag. Regjeringen strammet i fjor inn på mulighetene for asyl og opphold i Norge. Etter min oppfatning skyldes det først og fremst et direkte/indirekte press fra Frp. Det vi trenger er etter min mening tvert imot en rausere og mer human asyl- og flyktningpolitikk. Slik politikk er verdipolitikk og angår menneskeverdet.Retten til opphold eller retten til å søke om opphold, gjelder Norges internasjonale forpliktelser. Menneskers behov for å søke om beskyttelse skyldes deres livsforhold i verden. Disse forholdene må aldri avhenge av partipolitiske posisjoneringer i Norge. Norske myndigheter må vise at vi tar ansvar. Våre store ressurser forplikter oss på en særskilt måte.

Det er pinlig å se arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen forsvare avgjørelsen om kurderne med at det skal være en "rettferdig behandling". Hva er rettferdig i denne saken? De har vært integrert, de har fått lov til å jobbe, de har blitt tatt ut av jobb. Ingen annen gruppe har det så vanskelig som disse kurderne. I løpet av 10 år har de knyttet sterke bånd til Norge og nordmenn, barn har vokst opp og fått norske venner.

Innstrammingen begynte under Bondevik-regjeringen. På noen områder har regjeringen Stoltenberg forbedret asylpolitikken, for eksempel når det gjelder norskundervisning, og FNs anbefalinger har fått større betydning. Men samlet sett er asylpolitikken skjerpet. Nå kan enkeltpersoner risikere å bli sendt tilbake til områder hvor det er krig eller konflikt. Og det er høyst kritikkverdig og inhumant at å nekte gjenforening med familien i en periode på 4 år etter at oppholdstillatelse er gitt. Flertallet av dem som får slik oppholdstillatelse kommer fra konfliktområder, og er helt uten mulighet til å returnere trygt til hjemlandet, anser vi dette tiltaket som inhumant.
Realiteten er at Frp indirekte/direkte i fjor presset regjeringen til å stramme inn på mulighetene til opphold i Norge.

Denne gruppen med kurdere har vært i Norge i 10 år. De det gjelder må sannelig sies å ha oppfylt kravet om ”sterk tilknytning til riket”. Det er helt spesielle omstendighetene knyttet til nettop denne gruppen. I stedet for å velge den inhumane, lettvinte veien, burde man skjære ikke foreta en kollektiv avvisning men gi opphold på humanitært grunnlag.

"Hjerterått" kommenterer Gunnar Stavrum i Nettavisen. Store Norske Ordbok har flere slike ord som passer på det som skjer. Norge ønsker å fremstå som en "humanitær stormakt". Men det er ikke nok å bevilge penger til det som skjer utenfor våre grenser, det handler også om å vise humanitet på hjemmebane.

Det som skjer er en skam, men det er ingen skam å snu.