Frp går internasjonalt

Frp blir internasjonale i kveld. En delegasjon under ledelse av Per Sandberg er dratt til drar til Malmø for å finne grunnlag for Siv Jensens uttalelser om et Rosengård der "utrykningspersonell ikke tør å kjøre inn i enkelte bydeler, hvor sharialoven har overtatt fullstendig og hvor svensk lov er satt til side". Er det barske tilstander der, vil nok Sandberg likevel stå han av. Selv om det er noen år siden han fikk en dom for å ha slått ned en asylsøker som kalte "ham bleik, feit riking", burde den verbale slugger-slagkraft kunne utløse tilsvarene fysisk kraft. Ettersom Sandberg i en periode mistet lappen, burde han klare å lappe til dem som eventuelt måtte leve opp til Jensens skrekk-scenarier.
Hun er forøvrig i Russland, og der kan hun nok hente hjem viktig kunnskap om hvordan man håndterer minoriteter.

Sandberg og kompani bør i løpet av kvelden avsynge Grundtvigs "Blomstre som en rosengård, skal de øde vanger, blomstre i et gyllenår, under fuglesange" (nr.13 i Norsk Salmebok). Men kanskje passer det bedre å introdusere et opplegg der partiets medlemmer tre ganger om dagen er forpliktet til å falle på sine knær med blikket rettet mot hovedkvarteret i Karl Johans gate 25 og avsynge partiets variant av Internasjonalen:

Opp, alle Norges bundne trelle!
Opp I, som islam knuget har!
Nå drønner det av fremmed velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt gammelt de med jorden jevner:
Opp slaver, nå til frihet frem!
Vi norske var, men slåss med våre evner,
til rydning for vårt samfunnshjem

Halal i fengsler oss nå venter
fra Aslams eller Chaundrys flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i Frp vi vinner nok.
Egne rom for bønn de krever,
for sin ånd et frihets vern!
Men en bannbulle vi sender,
og slår mens krefter er igjen.

Imot oss islams lover bøyes,
av sharia blir vi tynget ned.
Og fri for plikt imamer føyes;
mens norskhets rett ei finner sted.
Ramadan og bading, slutt med tøvet:
Vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

Muslimer har oss slemt bedraget,
de vil ei fred, men fremmed svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot ramadan selv vi fører krig!
Kast hijab’en, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes,
hvis ikke vil vi skyter mer

Trygdetyver, latsabbs hære
de alle er, som stevner frem!
Men nå skal vi dem norskhet lære,
skjønt helst de burde reise hjem.
Som rovdyr de vårt blod har suget,
men endelig vi slår dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for Jensens lys og fred

Så samles vi på valen,
seiren, vet vi, at vi får!
Og all den norske nasjonalen
skal få sin folkevår!