Når myndighetene bryter norsk lov

Departementene hindrer kontroll - statsråd kvalifisert til straff? - pinlig for regjeringen - nedbrytende for samfunnsmoralen - nytt i Offentlighetsloven - 18 uttalelser fra Sivilombudsmannen

Offentlighetsloven ble strengere fra nyttår, men departementene gjør det stadig vanskeligere å å kontrollere forvaltningen. Den sittende regjering har ansatt en rekke nye informasjonsmedarbeidere, men det virker som om de er mer opptatt av hindre medias kontroll av og tilgang til politikere og embetsmenn enn av å informere. Det hjelper slett ikke at de får finere titler.

Myndigheter og politikere bryter norsk lov - men krever at vanlige borgere skal være lovlydige. En alminnelig borger som har gjort en liten tabbe i forhold til pensjonsbestemmelsene, men gjør oppmerksom på det så snart man bli klar over det, straffes ubønnhørlig. En statsråd som bryter Offentlighetsloven og nekter Sivilombudsmannen innsyn i dokumenter, burde være mer kvalifisert til straff.

Statsråd Terje Riis-Johansen i Olje-og Energidepartementet(OED) bør ikke kunne tilgis, for han vet hva han gjør. Og statsminister Jens Stoltenberg skygger igjen unna en konflikt og er villig med på nektelsesferden. Begge hindrer Sivilombudsmannen (SO) i å utøve den kontroll av forvaltningen Stortinget har pålagt ham

Til saken: Bergens Tidende er av de avisene som er flinkest til å bruke Offentlighetsloven. I januar ba avisen om innsyn i en juridisk betenkning regjeringsadvokaten hadde laget for OED i forbindelse med økonomiske disposisjoner en avgått departementsråd hadde gjort i tiden som toppembetsmann (embetskvinne?). Departementet sa nei. SO ville se dokumentene. Nei igjen.
SO skrev til statsministerens kontor (SMK) og minnet om lovens ord: "SO kan kreve de opplysninger han trenger for å kunne utøve sitt verv.
Og videre fra SO: Det er ikkje opp til forvaltninga å avgjere kva dokument SO skal ha tilgang til når det gjelder sine oppgåver".

Etter å ha tygget på dette i tre uker svarte SMK at man ikke har kompetanse til å overprøve et departement. Statsminister Jens Stoltenberg forsterket imaget av å være konfliktsky og usikker i noen situasjoner. Han bidro ikke til at SO fikk svar på sitt spørsmål: Korleis skal SO kunne utføre kontrolloppgåvene sine om han blir nekta innsyn?
Selvfølgelig er de forskjell på hva som er et offentlig dokument og hva som SO - med taushetsplikt - kan få tilgang til.

Denne saken er ytterst pinlig for regjeringen.

Når ikke myndigheter på ulike plan vil følge norsk lov, gir det yttert uheldige signaler.
Det er nedbrytende for samfunnsmoralen når
- rektor ved Universitetet i Tromsø sier at ”jeg er fullt klar over at vi begår lovbrudd ved ikke å offentliggjøre kandidatene” (søkerne til en stilling). For henne er ”universitetes beste” viktigere enn norsk lov
- en ordfører på Jæren forteller til lokalavisen at han stadig vekk bryter Offentlighetsloven
- sivilombudsmannen slår fast at den rådende holdningen i svært mange etater er at mest mulig bør unndras fra offentlighet, og dermed setter eget skjønn over lovens
- når statsministerens kontor går i spissen og tolker loven på en måte en rekke juridiske tungvektere er uenige i
- kommuner unnlater å journalføre e-post i henhold til arkivloven
- somme saker som angår politikere på Stortinget gjør at folk sitter igjen med et inntrykk av at politikere ikke er så veldig nøye med å respektere lover som de selv pålegger andre å følge
Og så videre, videre, videre - den som leter på Google, han og hun skal finne.

To lovbrudd tas ikke så nøye av offentligheten: Å kjøre for fort, å betale arbeid svart. Og hvem er nå egentlig jeg som skriver dette? IO går brøt jeg bevisst trafikkreglene da jeg gikk på rødt lys. Det var ikke akkurat første gang.

Konklusjon: Lovens givere og lovens utøvere har et spesielt ansvar. Alle vi andre må kritisk følge dem, men samtidig ikke unnlate å lese Lukas 6.41 om splinten og bjelken.


OFFENTLIGHERTSLOVEN
Fra Norsk Journalistlags nettside gjengir jeg følgende om den nye Offentlighetsloven: Loven inneholder mange av de samme unntakene som den gamle offentlighetsloven, men det skal være vanskeligere å unnta dokumenter for innsyn.
Det skal bare være adgang til å gjøre unntak når innsyn kan ha skadelige virkninger. For eksempel må det kunne føre til skade dersom man skal unnta dokumenter fra offentlighet til en intern saksforberedelse som innhentes fra underordnet organ, fra ett departement til bruk i ett annet departement, og fra eksterne rådgivere.
Det kan kreves innsyn i flere former for informasjon enn etter tidligere lov.
Forvaltningen må i større grad må gi ut dokumentet, men sladde opplysningene som kan unntas.

Den nye loven øker også retten til innsyn i kommunal sektor. For eksempel kan ikke saksfremlegg eller sakslister til et kommunalt eller fylkeskommunalt organ unntas som "interne" dokumenter hos kommunen og fylkeskommunen.
For å motvirke korrupsjon og andre uheldige forhold gir den nye loven mer åpenhet rundt offentlige innkjøp. Egentlig innebærer bestemmelsen utsatt offentlighet om tilbud og protokoller i anbudssaker inntil valg av leverandør er fattet.

SIVILOMBUDSMANNEN
Jeg har sett på 18 saker fra Sivilombudsmannen de siste to årene. Svært mange gjelder nektet innsyn med begrunnelsen ”intern saksforberedelse” Gjennomgående viser uttalelsene at man er for restriktive. Her gjengis sakene, med hovedpunktene i ombudsmannens uttalelser.

1. Utenriksdepartementet unntok to dokumentet sendt fra Samferdselsdepartementet.
INNSYN. Saksbehandling lite tillitvekkende, og meroffentlighetsvurderingen mangelfull, neppe grunn til å unnta deler av opplysningene i dokumentene fra offentlighet

2. Sosial- og helsedirektoratet avslo en klage over nektet innsyn i to dokumenter knyttet til et forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nektelse av innsyn i referat fra møte i prosjektgruppe og om innhenting rådgivere.
INNSYN. Ikke særlige grunner for å nekte innsyn i det ene, det andre kunne ikke anses å gjelde innhenting av uttalelser fra «særlige rådgivere eller sakkyndige»

3. Initiativ fra Sivilombudsmannen overfor Porsgrunn.
INNSYN. Offentlighetsloven kommer til anvendelse ved behandling av innsynsbegjæringer i eiendomsskatteopplysninger, med de begrensninger som følger av reglene om taushetsplikt. Kommunen kan ikke sette tilsvarende begrensninger for innsyn i eiendomsskattelistene som det som gjelder for skattelistene for fysiske personer og selskaper

4. Landbruks- og matdepartementet nektet innsyn i en rapport utarbeidet av Lotteri- og stiftelsestilsynet.
INNSYN. Rapporten ikke kunne anses å være utarbeidet for «intern saksforberedelse».

5. Nærings- og handelsdepartementet avslo en begjæring om innsyn i første versjon av departementets kommentarer til Riksrevisjonens rapport om Entra Eiendom (ble gitt innsyn i den siste rapporten).
INNSYN. Var ikke å anse som et «internt dokument» som kunne unntas.

6. Arbeids- og inkluderingsdepartementet avslo begjæring om innsyn i et notat fra Barne- og likestillingsdepartementet. Hva med forholdet til Statsministerens kontors retningslinjer for offentlighet i budsjettsaker.
MÅ VURDERE. Statsministerens kontor i den forestående gjennomgangen av retningslinjene må søke å sikre at adgangen til å unnta budsjettdokumenter fra offentlighet ikke nyttes i større grad enn det som har vært lovgiverens intensjon. Det bør bl.a. ses hen til at prinsipielle saker og prioriteringsspørsmål i økende grad tas inn i budsjettbehandlingen, og videre til de problemstillinger «budsjettlekkasjer» reiser. Praksis for å nekte innsyn i budsjettdokumenter etter at budsjettproposisjonen er fremmet i Stortinget, må også vurderes.

7. Sandefjord kommune, en privat part og Staten inngikk en avtale, og pressen ba om innsyn i en e-post som var sendt fra rådmannen til bl.a. den private forhandlingsmotparten. Kommunen avslo med henvisning til at det var tale om et organinternt dokument, og fylkesmannen opprettholdt avslaget.
INNSYN. E-posten med vedlegg etter utsendelsen til den private forhandlingsmotparten var ikke lenger eksklusivt forbeholdt den interne forvaltningsmessige behandlingen av saken. Vanskelig å se at de legislative hensynene bak offentlighetsloven gjorde seg gjeldende, og det var ikke adgang til å unnta dokumentet som organinternt.

8. Kunnskapsdepartementet avslo en begjæring om innsyn i dokumenter om mulige forskriftsendringer sendt fra Utdanningsdirektoratet til departementet, ledd i departementets interne saksforberedelse.
INNSYN. Ikke kritikk på et rettslig grunnlag, men mangler ved departementets meroffentlighetsvurdering, slik at det forelå en begrunnet tvil knyttet til forhold av betydning i saken, j Departementet bør behandle innsynsbegjæringen på nytt men departementet avslo. Ombudsmannen fastholdt, departementet ga delvis innsyn..
Sivilombudsamannen uttaler at ”så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens ikke må tolkes for vidt”.

9. Finansdepartementet nektet innsyn i dokumenter fra en anbudskonkurranse for prosjekter som kunne generere klimakvoter under Kyotoprotokollen. Departementet lovet tilbyderne konfidensialitet også etter at anbudsrunden var gjennomført.
KRITIKK. Lovens bestemmelser om innsyn og offentlighet på
miljøområdet er av lovgiver ansett for å være svært viktig for å sikre naturkvaliteten. Det kan ikke være tvilsomt at offentligheten har sterke interesser i dokumenter som belyser hvordan norske myndigheter håndterer det som det er bred enighet om er den mest alvorlige miljøutfordringen verden har stått overfor.dette, og at. Den betydelige vekt Stortinget har lagt på miljøinformasjon, både gjennom lovgivning og ellers, viser at det søkes å legge til rette for en bred offentlig debatt om miljøspørsmål. Behovet for offentlig kontroll av, og informasjon om, hvordan Kyotoprotokollen oppfylles, er legitimt og ønskelig. Reglene om taushetsplikt har ikke vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Dersom det i strid med offentlighetsloven er avgitt et taushetsløfte, vil dokumentet eller opplysningen likevel måtte offentliggjøres, selv om det er i strid med partenes avtale. At staten i den forbindelse vil kunne bli saksøkt, eller at offentliggjøring vil kunne være uheldig for Finansdepartementets ry som avtalepart, er i denne sammenheng uten betydning. Finansdepartementet bes merke seg dette, og besørge at fremtidige avtaler om hemmelighold utformes på en måte som er i samsvar med regelverket.

10. Mattilsynet unntok opplysninger om timepris og antall timer i en sak om kjøp av konsulenttjenester, med henvisning til taushetsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser, men ga innsyn i totalpris og øvrige deler av avtalen.
INNSYN. Tvilsomt om opplysningene var undergitt taushetsplikt. Ombudsmannen la særlig vekt på åpenhet om bruk av offentlige midler. Mattilsynet ble bedt om å vurdere innsynsbegjæringen på nytt. Ombudsmannen ba deretter Landbruks- og matdepartementet om en uttalelse. Departementet kom til at opplysningene ikke kunne anses undergitt taushetsplikt, og klageren fikk innsyn.

11. Helse- og omsorgsdepartementet avslo innsyn i sammenlignende studier om osteoporoselegemidler ble avslått, under henvisning til at de inneholdt taushetsbelagte forretningshemmeligheter.
INNSYN. Tvilsomt om de direkte sammenligningene av preparatenes virkning og bivirkninger er beskyttet av reglene om taushetsplikt for forretningshemmeligheter. Vurderingen av om innsyn kunne gis ut fra sterke samfunnsmessige hensyn, var mangelfull

12. Vegmyndighetene begrunnet et avslag på innsyn i dokumenter om prosjektering og bygging av Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold, med at begjæringen ikke gjaldt en bestemt sak, og at dokumentene var mange og med ulikt og komplekst innhold. Det ble også vist til at innsyn ville virke forstyrrende for gruppen som da undersøkte et ras i tunnelen.
INNSYN. At gjennomgang av dokumentene ville vært arbeidskrevende, synes i første rekke å skyldes at de var oppbevart nokså usystematisk i permer og kasser på en måte som synes lite forenlig med hensynene bak arkiv- og offentlighetslovgivningen. Med bedre oversikt over dokumentene på forhånd, ville det trolig vært mulig å finne en løsning hvor pressen kunne se gjennom dokumenter samtidig som undersøkelsesgruppen arbeidet. Det ble gitt innsyn i alle dokumentene bortsett fra anbudsdokumenter inneholdende enhetspriser og forretningsopplysninger.


PERSONALSAK
13. Justis- og politidepartementet sendte notat til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvordan direktøren i Datatilsynet oppførte seg på under et åpent møte, for at saken skulle ta saken opp med direktøren. Direktøren ville ha innsytn i notatet.
INNSYN. Verken dagjeldende offentlighetslov eller forvaltningsloven ga ubetinget hjemmel for innsyn. Saken var imidlertid av en slik karakter at direktøren hadde et aktuelt behov for kontradiksjon. Ulovfestede krav til at all saksbehandling i det offentlige skal skje på en forsvarlig måte, kunne begrunne en rett til innsyn i notatet. Begrunnet tvil om den vurderingen Justis- og politidepartementet hadde foretatt.


JOURNALFØRING
14. Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde ikke som praksis å journalføre begjæringer om dokumentinnsyn og andre dokumenter knyttet til førstegangsbehandlingen av innsynssaker .<
strong>INNSYN. I strid med gjeldende regelverk

15. Innsyn i stemmesedler brukt ved ordførervalg.
NEI. Iintensjoner om anonymitet

BESLAGLAGTE DOKUMENTER
16. Bærum kommune nektet innsyn i fakturaer som var beslaglagt av politiet. Rådigheten over dokumentene var gått over til politiet i og med beslaget, og det var politiet som kunne avgjøre innsynsspørsmålet.
NEI. Bærum kommune har derfor ikke anledning til å gi media innsyn i fakturaene så lenge de er beslaglagt. At det beslaglagte er forvaltningsdokumenter som faller inn under offentlighetsloven, er i denne sammenheng uten betydning. Dette er en konsekvens av at det er politiet som råder over dokumentene under beslaget.
Til Riksadvokaten: Hensynene bak offentlighetsloven gjør seg (...) gjeldende også når forvaltningens saksdokumenter er beslaglagt av politiet på grunn av bevisforspillelsesfare. Allmennheten vil fremdeles kunne ha behov for/ønske om innsyn i de aktuelle dokumentene. Selv om de straffeprosessuelle hensynene i en konkret sak veier tyngre enn hensynet til åpenhet, bør beslaget eller pålegget om taushetsplikt ikke vare lengre enn nødvendig. Ved beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven, har påtalemyndigheten en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslaget, og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet, eventuelt oppheve pålegget om taushetsplikt, så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd.»

HENSYN TIL ETTETRFORSKNING
17. Justis- og politidepartementet avgraderte årsrapporten for 2003 fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, men sladdet enkelte opplysninger om omfanget av kontrollen.
NEI. Justisdepartementet og Riksadvokaten mente at innsyn i opplysningene ville medføre fare for at etterforskingen ble vanskeliggjort i aktuelle eller fremtidige saker. Vurderingen forutsetter slik fagkunnskap og oversikt over kriminalitetsbildet som Riksadvokaten og Justisdepartementet har. Ombudsmannen lot saken bero med de undersøkelser og vurderinger som var gjort.


BREV FRA POT
18.Justisdepartementet ville unnta et brev fra Politiets sikkerhetstjeneste offentlighet.
INNSYN. Kunne ikke se at det var påvist forhold som skulle tilsi hemmelighold. Det var derfor begrunnet tvil om «forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven § 10 annet ledd siste pkt. Departementet ble bedt om å vurdere meroffentlighet på nytt. Etter ny behandling besluttet departementet å gi innsyn i hele dokumentet.