Fotball, NRK og Trond Giske

To merkevarer og konflikt - seere og velgere jages - bruk NRK2 - ""Å, bli hos meg" - fremmedlegionen - Giskes selvmål - pluss til Venstre

NRK har lenge vært en merkevare. Vi er vokst opp med NRK, vi stoler – stort sett – på NRK, vi ser heller store begivenheter på NRK enn på TV2, selv om begge kanaler sender.
Trond Giske er blitt en merkevare. Trond Giske er NRKs generalforsamling, men han er ikke dets sjefredaktør Han er Norges mest profilerte, mest synlige, kulturstatsråd i departementets 27-årige historie. Drivende dyktig. Giske er nr.2 når det gjelder å ha satt varige spor etter seg, han må se seg slått av Lars Roar Langslet, som avskaffet bl.a. NRKs monopol på eteren, og åpnet i første omgang for private radioer.
Nå er Giske igjen i sentrum. Vanligvis sørger han selv for å være der, utstrålingen kommer fra ham. Nå er lyset det satt på ham .
Når to merkevarer dels konvergere, dels kommer i konflikt, vekker det oppmerksomhet.

NRK jager seere. Giske jager velgere, men regjeringen har i det siste jaget bort velgere. Lørdag jaget NRK-TV bort seere. ”Klassefesten” ble sparket opp på tribunen av en begredelig fotballkamp Stabæk – Lillestrøm. NRK gikk rett i en seermessig selvskapt offside-felle og mistet 540.000 seere i forhold til Dan Børges fest forrige lørdag. Senvinterens idrettstapetsering av kanalens sendeskjema ble for mye.

”Se, der fikk NRK fordi noen var dum og ikke beregnet sitt publikum”.

Jeg er over middels fotballinteressert. Men å bruke en hyggelig lørdagskveld midt i mars til å beskue vinterrustne og i betydelig grad overbetalte spillere, ble ikke aktuelt. Takke meg til en DVD-episode fra 3.sesong av "Presidenten" og to fra 1.sesong av "Venner for livet".
Hvorfor ikke legge kampene til NRK2 når de kolliderer med primetime? Fotballfansen er flinkere til å finne skjermfotball enn mange av eliteseriens spisser har vært til å finne nettmaskene. Kanskje de siste bør kontakte Orienteringsforbundet?

Arne Scheie kan ikke forstå at noen synes det blir for mye fotball: ”Selv spør jeg: Er det for mange bøker på biblioteket?” Andre vil spørre: Er det for mange fotballinteresserte menn av begge kjønn i sportsredaksjoner og blant portvoktere på skjerm og i spalte?

Det er godt mulig at dersom det gis tv-fotball til alle tider og i alle kanaler vil det øke livslykken hos entusiaster. Kjell Magne Bondevik har til og med sagt at ”i himmelen får vi spille så mye fotball som vi ønsker”. Blir det da tid til lovsanger annet enn i seiersøyeblikkene? Vi får håpe på felleskor av alle som har overvært FA-cupfinalen i England, der synger man alltid ”Abide with me”, (”Å, bli hos meg”), før slaget begynner.

Heldigvis kan kanskje seertallene for NRK sist lørdag og den harmdirrende kritikkens rullende fonn som oversvømte Marienlyst, føre til ikke bare en smule, men et helt brød med endringer i årets tv-fotballmeny. Interessant er det også å merke seg at TV2-oppgjøret mellom Rosenborg og Vålerenga samlet 541.000 seeree mens NRKs ”Himmelblå” hadde dobbelt så mange. Bruk NRK2 mer til sport, la ikke meter, sekunder og nedslag gå for mye ut over "dei faste postane".

Det faktum at eliteserien er utvidet med to lag, tror jeg vil svekke den totale interessen for norsks fotball på skjerm, det blir for mange middelmådige oppgjør. En konsentrasjon ville vært bedre. Klubber og forbund bør også passe seg for at kamper mer vil minne om et kompanimesterskap i fremmedslegionen, se bare på nasjonaliteten hos spillerne på årets første ”ukens lag” i VG. Om montro hva som skjer med avisssatsingen på web-fotball? Jeg undres.

Etter dette innledende småspill på midtbanen, kommer et langt tversoverinnlegg rettet mot indre venstre Giske. Han bruker for en gangs skyld ikke hodet, tross iherdige forsøk får han heller ikke dempet ballen, drives tilbake på egen banehalvdel og ender opp med et selvmål.

Giske mislyktes med en innviklet dribleserie etter at dommer over alle dommere, menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, slo en målrettet gjennombruddspasning og fastslo at det norske forbudet mot politisk reklame er i strid med ytringsfrihetsbestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen.
Giske ble så et øyeblikk politikkens svar på Martin Andresen og satset på lagleder-rollen og et veggspill med NRK med beskjed om å at alle spillere måtte få plass på laget gjennom små innhopp. NRKs kaptein og midtstopper Hans-Tore Bjerkaas sendte resolutt ballen over sidelinjen, og de mange dommerne på pressetribunen ga gult kort med det røde på lur.

Presist formulert av Dagsavisens Arne Strand: ”Kulturministeren må snu. De rødgrønne har ikke råd til flere flauser etter blasfemiparagrafen og hijaben. Nå må de konsentrere seg om å gjøre de viktige tingene riktig, for dermed å vinne valget”.

Se der der fikk Giske fordi han var dum, og ikke beregnet sitt publikum…

Giske har rett i at norsk lov fremdeles gjelder, reklameforbudet står til nye regler kommer. Teknisk sett tok vanligvis svært så lovlydige Stavanger Aftenblad og partiet Høyre avspark for 2.omgang før fløyten lød. Den ville uansett ikke blitt hørt i støyen fra omgivelsene.
Giske ville ha omkamp, men kjemper for en tapt sak. En rekke kommentatorer med ulik draktfarge støtter Venstres presise fremlegg om å lage regler som gjør at reklamen kan presenteres på en best mulig måte for seerne og partiene. Dersom ikke Giske snarest tar tak i dette, vil partiet sende ballen, innpakket i et privat lovforslag, til Stortinget.

Så langt 0 poeng til Giske og regjeringen, 3 til opposisjonen og fornuften (her, men langt fra alltid, det samme)