32 dager igjen

Norske mediers skjødesløse omgang med tall og ukritiske presentasjon av meningsmålinger er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt. Presentasjon og tolkning av de 9-10  månedlige politiske meningsmålinger, er for mye preget av enkelttall uten hensyn til feilmarginer.  Målingene koster penger og må markedsføres som eksklusivt stoff, derfor blir det lett slik at det enkelte medium slår opp sin undersøkelse og toner ned de andre (noen ytterst få samler opp alt og gir gjennomsnittet hver måned.

Trolig vil vi helt frem til valgdagen  få overskrifter om at «Ap er nå største parti», «Høyre større enn Ap» , «SV under sperregrensen», «Venstre under sperregrensen». «Både V og SV over sperregrensen», «Blåblått flertall», «Blåblått får under 85 representanter».

Vi hører lite om hvor mange det er som ikke svarer, som ikke har bestemt seg, som har hatt en klar partisympati men enn så lenge  har satt seg på gjerdet.

Denne uken har vi fått de to første målingene etter den tradisjonelle feriemåneden juli.  Ulike tendenser fremkommer klart på politisk.no (TV2 s nettside om politikk): «Rødgrønn opptur» (TV2 s egen måling mandag) og «Nedtur for Jens» (onsdag), Mens Venstre (3,6) og KrF  (3,7) var under sperregrensen mandag, var de (V5,6 og KrF 5,5) godt over onsdag. Omvendt for SV, 5,5 mandag, 3,3 onsdag. Slik vil det trolig bli fremover for de mindre partiene, fra himmel til helvete og tilbake og frem.

Mens VG  spurte ca. 3000, var TV2-tallene basert på litt under 1000 respondenter,

For litt over et halvt år siden, skrev jeg:
*Sjansen til seier for opposisjonen er nå 60-40, men begge tall vil krype ned og opp mot 50.
*Ap vil fortsatt være landets største parti.
*H + Frp vil ikke være i nærheten av 50 pst til sammen
*Fire partier har  sperregrensen i syne, størst avstand har trolig KrF

Jeg holder fast på disse spådommene. Valgresultatet blir klart jevnere enn det vi har sett i vår, og selv om Høyre nå ligger foran Ap, tror jeg fremdeles at Ap vil holde stillingen som det største. For stadig flere i Ap tror jeg nettopp dette vil være det viktigste. Håpet er at  dersom en borgerlig regjering skulle bryte sammen i fire-årsperioden, kan Ap komme tilbake som regjeringsparti.

Høyre og Frp har et lite flertall på flere målinger, men det holder ikke til mål.

Både KrF og Sp vil klare sperregrensen med rimelig margin, selv om begges grunnfjell skrumper inn. SV og Venstre er mest utsatt. 

Miljøpartiet De Grønne (MDG) erobrer terreng på SVs miljømarker, og det er ikke tilfeldig at SV i sin valginnspurt vil være svært opptatt av miljøspørsmål. Partiet kritiserer knallhardt at MDG ikke på forhånd vil velge regjeringsside men sier at deres støtte går til konstellasjonen med de beste miljømålsettinger. 

Jeg tror at mange av de som er potensielle MDG-velgere ikke er så opptatt av regjeringsspørsmålet, de er lei «gammel og tradisjonell politikk» og vil se hva en nykommer kan gjøre. For MDG tror jeg det viktigste vil være å få et mandat eller to for å bruke Stortingets talerstol til det William Lafferty kaller «å formidle en klar og entydig stemme om de miljømessige implikasjonene av ethvert vedtak». 

Skulle MDG passere 4,0 blir det raskt en faktor også i det parlamentariske spillet. Det vil by på utfordringer. Rikssynser og valgforsker Frank Aarebrot, har sagt det slik: «Det er typisk for partier som har samlet seg om én sak: De tiltrekker seg mennesker som er enige om miljø, men det betyr ikke nødvendigvis at de er enige om alle andre saker,  Når de skal selge seg på andre områder enn miljø, kan de gå på trynet. De prøver å ha en mer helhetlig politikk, men partiets indre enighet er knyttet til miljøsaken».

SV håper nok at usikre velgere vil satse på at SV i miljøspørsmål – for eksempel om oljeboring i Lofoten - har sterkere gjennomslagskraft overfor Sp og Sp enn Venstre og KrF vil ha overfor Høyre og Frp. Erfaringene fra Klimaforliket gir ikke spesiell grunn til å tro dette.

Ikke undervurder MDGs potensial, målinger fremover kan bli spennende. Samtidig: Det er også en fare for at MDG tar såpass mye fra SV og V at ingen av de tre partiene kommer over sperregrensen. Da blir resultatet langt færre miljøstemmer i Stortinget.

I februar trodde jeg at dersom det ble borgerlig valgseier, ville det mest sannsynlige bli en mindretallsregjering. Enten av H+KrF+V, eller av H/Frp. I dag tror jeg en mindretallsregjering av Høyre vil være mest sannsynlig, mindretall sammen med Frp vil gi en ytterst ubekvem tilværelse. Kompromissene må oftest, unntatt i miljø og innvandring/asyl, søkes i retning sentrum.

I to perioder har Norge nå hatt flertallsregjering. Det har sine fordeler, men både flere saker fra regjeringen og partier som føler seg fristilt fra vedtak de selv har vært med på, gir grunn til å stille store spørsmålstegn ved rødgrønne ord om fast styring og alle andre alternativer som kaos og rot.

En mindretallsregjering gir i alle fall Stortinget muligheter til å spille den rolle det var ment å skulle gjøre, den vil på en helt annen måte kunne ta i bruk den kompetanse og ikke minst geografiske bredde som stortingsrepresentantene har, og den vil også gjøre det offentlige ordskifte mer spennende. Trolig også mer konstruktivt.

I dag begynner Arendalsuken.  Valgkampen er for alvor i gang. Trolig vil vikingskalden Snegle-Halle ha sagt det slik: «Drep oss, Herre Media, men ikkje med gamal argumentasjonsgraut». Etter et par tv-debatter Jens-Erna vil mange av oss kunne skrive manuskripene for begge to i de resterende 4-5. Skole og fordeling er viktig nok, men klima, bærekraft og velferdsstatens fremtid bør få langt større plass enn til nå.

Et fromt håp er at mediene vil dyrke faktasjekk mer enn dramaturgi og politisk spill.
Men hvorfor skulle 2013 bli annerledes enn 2009, 2005, 2001…….