«Et hundre og to tusen
barn lever i fattige familier i Norge. Men hittil har ikke valgkampen handlet
om den uverdige fattigdommen i verdens rikeste land. Det er skammelig».
Filmskaper, journalist og forfatter Erling Borgen er forbilledlig klar.
Professor
Kjell Underlid ved Universitetet i Bergen har forsket på fattigdommens
psykologi. Det er dramatisk lesning, og handler om det han kaller for
”knapphetens tyranni”. Fattigfolk føler seg utrygge og ufrie. De er skamfulle.
Det skjer i et samfunn, der vellykkethet, skjønnhet og rikdom fremstilles som
de edleste verdier.
Borgen minner om at Høyres sosialminister
Ingjerd Schou (2001) sa at fattigdommen i Norge måtte vekk. Mange rapporter, men lite handling. I 2005 antydet
Kristin Halvorsen, SV, at fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk.
Dersom de rødgrønne vant valget, var fattigdomsbekjempelse et av
satsingsområdene. I de åtte rødgrønne årene er lite skjedd. «Sorry Moria».
Det burde være mye viktigere for politikere å gjøre noe med
dette enn å øke velferdsnivået generelt.
De fattige i Norge er ikke en ensartet gruppe: De er blant
annet
- syke og uføre
- unge arbeidsledige
- eldre med minstepensjon
- enslige med lav inntekt
- aleneforeldre som ikke greier den doble forsørgerbyrden.
Når du møter mennesker som har det vanskelig, hører du uttalelser som disse:
Fattigdom, det er når du
- ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt.
- lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene.
- må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag., du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene
- ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd
- ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave
- barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk
- syke og uføre
- unge arbeidsledige
- eldre med minstepensjon
- enslige med lav inntekt
- aleneforeldre som ikke greier den doble forsørgerbyrden.
Når du møter mennesker som har det vanskelig, hører du uttalelser som disse:
Fattigdom, det er når du
- ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt.
- lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene.
- må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag., du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene
- ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd
- ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave
- barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk
Til
tross for sterkt nasjonal fokus på fattigdom både gjennom politiske programmer
og i media, har handlekraften fra regjeringer av ulik farge vært altfor svak
.
Jeg er enig i at dette er uverdig. Som akademiker i tredveåra som har falt utenfor arbeidslivet pga sykdom, vet jeg hvordan det er å sitte sulten og håpe på at nav trygden snart skal komme inn. Å betale ned studielån, forlate fylket og i det hele tatt tenke på å kjøpe ting eller å delta på betalte fritidsaktiviteter har jeg for lengst slått fra meg. Det blir en evig sirkel av utsettelser og inkassokrav for å holde seg flytende. Man må være frisk for å være syk i Norge sies det, men man må jammen være rik for å være fattig også. Det skal sies at jeg har hatt en praksisplass i en tid, men når man tjener 1/3 av det man hadde gjort i jobb og det ikke finnes løsninger med f.eks. Lånekassen, blir det tøft å leve under fattigdomsgrensa i høykostlandet Norge.
SvarSlettEtterlyser den politiske viljen til å gjøre noe med den økende fattigdommen i Norge
SvarSlett