ROGALAND Ap 18,4 SV 1,9 Sp 5,9 R 0,5 MDG 3,9 H 33,6 Frp 16,0 KrF 12,4 V 6,0
Mandater: Ap 2 (-1) SV 0 (-1) Sp 1 (-) H 5 (+2) Frp 2 (-2) KrF 2 (+1) V 1 (+1)
Dersom, hvis, i så fall kunne VG-landsmålingen i går sende bl.a. disse politikerne ut av Stortinget: Marit Nybakk (Ap) Peter N., Myhre (Frp), Per Willy Amundsen (Frp)Hallgeir Langeland (SV), Snorre Valen (SV), Alf Inge Holmelid (SV), Per Olaf Lundteigen (sp) (pollofpolls.no)
Umoderne H og Ap, grønn fantasy
De Grønne er et veldig moderne
parti, mens både Høyre og Sp er partier for det tjuende århundret. Detres
problem var fordeling, men det er ikke lenger nok – selv om De Grønne selvsagt
er opptatt av det. Man må også ta inn over seg at ressursene er begrenset. På
høyresida har lobby- og kapitalmakten altfor stor innflytelse. De vil fortsette
å fiske til den siste fisken, og å ta kobbersteinen fra fjellet til det ikke er
mer igjen. Venstresida ha bedre forutsetninger for en grønn snuoperasjon, men
De Grønnes visjon er en ganske annen enn den norsk venstresiden står for i dag.
Vi må tilbake til en mye enklere, og lykkeligere, måte æ leve på. Løpet etter
mer og mer, som høyre- og venstresidai politikken har felles. Må stoppe.
Eva Joly til Klassekampen
MDG er fantasy fordi de lanserer
grandiose, ambisiøse, dog utopiske, virkemidler for å få bukt med en av vår
tids virkelig store utfordringer. MDG er horror fordi de mener at omtrent alle
politiske spørsmål kan løses med en «grønn» verdi, fordi de mener at både sosial
utjevning, økt innvandring og ikkevold har noe med det «grønne» prosjektet å
gjøre. Til og med SV, i NRK-debatten tirsdag, innrømmet at MDG ville føre
til «stagnasjon og massearbeidsløshet».
MDG har en særegen ideologi i krysningen mellom elitistisk fremtidsurbanisme og
romantisk konservatisme. MDG finner fremtiden i fremskrittet og i byene, men lengter
likevel tilbake til de lokale og sosiale bygdene og det ekte i naturen. MGD
minner om romantikerne som dro ut på landet og observerte vakre, bunadskledde
nordmenn i harmoni med naturen. De
skjønte for sent at bygda egentlig er et sosialt helvete.
Kristian Meisingset, Minerva
Bellona og Natur og
Ungdom Miljøpartiet kritiserte MDG fordi de mente partiet var gammeldags og
hadde for liten tro på teknologiske løsninger på klimautfordringene. Dette er
tydeligvis SVs venner som stiller opp for SV, og som er totalt avhengige av den
støtten og de tilskuddene de får fra Miljøverndepartementet som er styrt av SV.
Per-Willy Amundsen, Frps klimapolitiske talsmann
Kun 4
prosent av Bellonas inntekter kommer fra Miljøverndepartementet. Det er
uforståelig at Høyre kan forholde seg til Frp. Som klimapolitisk talsmann i Frp
har Amundsen et klimasyn som vil skape svært store problemer i en framtidig
regjering der disse to partiene skal samarbeide. Vi må kunne kreve at Høyre
klargjør hvordan de skal forholde seg til Frp i klimapolitikken dersom de
borgerlige vinner valget.
Frederic Hauge, Bellona
Vi kjefter på folk når
de ikke har en god nok politikk, og vi gir ros når man har det, sier hun og
viser til at også SV har fått så ørene flagrer når ungdomsorganisasjonen mener
de har sviktet i miljøpolitikken.
Silje Lundberg, Natur og Ungdom
Sosialistiske
løsninger er mer relevante enn noen gang, dersom de kombineres med økologisk
innsikt og global rettferdighet. Det samme finner jeg i programmer og
utredninger fra dem som staker ut Rødts miljø- og energipolitikk…. Det som er
problemet er at mange innenfor MDG i den aktuelle debatten nærmest avfeier
høyre/venstre-aksen som irrelevant, og derfor går langt i å overse økonomiske
maktforhold eller motstridende interesser. En stemme til MDG kan føre til at grunnlaget for en
SV/Arbeiderparti/SP-regjering, med Rødt som pådriver fra venstre, blir borte.
Det vil ikke skje om de tar stemmer til høyre for seg, men det kan skje om de
tar stemmer til venstre for seg. or
velgere med en klar forankring på venstresida, og som ønsker radikalt press på
Arbeiderpartiet både når det gjelder miljø, EU, økonomisk politikk og velferd,
kan MDG ikke være noe alternativ. Å overlate miljøopposisjonen til dem som
grønnvasker kapitalismen, og som ikke en gang kan ta standpunkt i EU-spørsmålet,
vil være et stort tilbakeslag.
Tore Linné Eriksen, utmeldt SV’er, i Radikal
Portal
Det er lett å avfeie MDG med at partiets mest urealistiske politikk ikke vil få
gjennomslag uansett. Og med sin politiske blindhet overfor de politiske
blokkene og dermed uvilje til å erkjenne at det er regjeringsmakt som gir
innflytelse, vil det heller ikke få særlig påvirkningskraft, uansett regjering.
Men slik
partiet vokser, fortjener
det selvsagt å bli tatt alvorlig.
Adresseavisen
Så godt som
alle miljøvernere er tilhengere av en massiv satsing på teknologi og
innovasjon. Nullvekstteoriene innebærer at det skal gjøres slike satsinger, og
viser at en økonomi uten vekst likevel vil være dynamisk. På denne måten gir
disse teoriene etter mitt syn et større mulighetsrom for at vi skal kunne løse
miljøkrisen enn å insistere på at veksten må komme først. Likevel, jeg mener at
nullveksttilhengerne må ha som premiss at miljøet må være overordnet økonomien.
Nullvekst er ikke et mål i seg selv. Ingen bør bli lei seg om
nullutslippssamfunnet også skaper økonomisk vekst.
Nullvekstteoretikerne har levert troverdige planer for at mangel på vekst ikke trenger å bety kollaps i økonomien. Jeg etterlyser derfor at noen miljøinteresserte veksttilhengere kan levere et gjennomtenkt og godt forsvar for økonomisk vekst. Foreløpig er et slikt forsvar totalt fraværende.
Nullvekstteoretikerne har levert troverdige planer for at mangel på vekst ikke trenger å bety kollaps i økonomien. Jeg etterlyser derfor at noen miljøinteresserte veksttilhengere kan levere et gjennomtenkt og godt forsvar for økonomisk vekst. Foreløpig er et slikt forsvar totalt fraværende.
Arild Hermstad, Framtiden i våre hender
Grønn
kapitalisme er en selvmotsigelse. Å reformere dagens markedsøkonomi med grønne
verdier gjør bare kapitalkreftene enda smartere og sterkere. Det vi trenger er
en ny økonomisk struktur som i seg selv er økologisk, kooperativ og kreativ. En
slik økonomi forstår at målet med økonomien ikke er evig vekst, men langvarig
livskvalitet.
Roar Bjønnes, Prout
Research Institute i Norge
Synes
det er på tide for miljøvernere å gjenreise respekten for fotformsko og lilla
skjerf.
Eivind Trædal på twitter
Faktasjekken
Påstand: «I
matte er norske tiåringer nå best i Norden».
Kilde for påstand: Statsminister
Jens Stoltenberg i Aftenposten den 11. januar 2013.
Konklusjon: Stoltenberg
baserer seg her på TIMSS-undersøkelsen, som sammenligner 4.-klassingers matteprestasjoner
på tvers av landegrenser. I den opprinnelige undersøkelsen scorer Norge
dårligere enn de andre nordiske landene, men Stoltenberg viser til en
tilleggsundersøkelse blant norske 5.-klassinger som tegner et mer positivt
bilde. Da er elevenes alder den samme, og Norge er «på nivå med» Finland.
Utvalget i denne undersøkelsen er imidlertid betydelig mindre og også mer
usikkert. Når det ikke finnes forskning som klart slår fast at norske
10-åringer er best i Norden i matematikk, må Stoltenbergs påstand sies å være
misvisende.
Vurdert av: Aftenpostens redaksjon
Påstand: «Det
er et stort samfunnsproblem at annenhver kvinne i Oslo mellom 20 og 24 år tar
abort»
Kilde for påstand: Knut Arild Hareide på NRKs nyhetsmorgen
16.
Konklusjon: I Dagsnytt 18 senere på dagen hadde Hareide moderert
utsagnet sitt: Annenhver gravid kvinne i Oslo mellom 20 og 24 velger å ta
abort, sa han da. Det er
en forskjell mellom å si annenhver kvinne i Oslo og annenhver gravid kvinne i
Oslo. Det andre utsagnet er riktig, det første er ikke det. Hareide er
fornuftig som modererer seg i løpet av dagen. Måten han opprinnelig ordlegger
seg på, er svært egnet til å misforstås.
Derfor er påstanden misvisende.
Tor Olav
Mørseth, nyhetsredaktør, Bergens Tidende
Må bli tøffere
Problemet til SV er at partiets
grunnfjell og partiapparat er skjørere enn for eksempel Senterpartiets.Slik
sett kan krisemålingen vise seg nyttig for SV. Partiet kan med full legitimitet
legge rødgrønn valgkamp bak seg, og kjøre ren SV-kampanje. Det ligger til rette
for en skikkelig nå-eller-aldri-innspurt. Fordelen er at prioriteringene i en
slik situasjon gir seg selv, og det blir lettere å framstå med tydelighet. Risikoen
er imidlertid at det ender opp med et aldri.
Kato Nykvist,
Nationen.
Hareide og Skei Grande må
profilere seg både som støttespillere for en ny, borgerlig regjering, og som selvstendige
partier som vil påvirke hvordan en slik regjering skal være. På den ene side må
de være klare på egne standpunkter, på den annen side kan de ikke gå så langt
at de tar livet av et troverdig alternativ. Både KrF og Venstre lever et liv i usikkerhet, skal vi tro
meningsmålingene. Derfor må også de slå om takten og bli tøffere.
Ingrid
Skjøtskift, Adresseavisen
Lærere og fasade
Jeg er ikke imponert over den norske
skolepolitikken. Norge har satset på å
ha mange lærere i stedet for å ha gode lærere. Høy lærertett kan være en fin fasade, men løser ikke det
største problemet. Norske myndigheter har brukt penger på en lite effektiv
måte. Ser man på ulike land rundt i verden, er det de som prioriterer
kvaliteten på læreren, som gjør det best. Norge har i stedet brukt
penger på å gjøre klassene mindre, men ikke nødvendigvis på å forsøke å
tiltrekke seg de flinkeste lærerne, legge til rette for at de kan utvikle seg
og bli enda bedre lærere. Det er store rom for forbedringer i Norge.
Andreas Schleicher, PISA-sjef
Verdens fattige og norsk olje og gass
Norske
politikere og oljetopper hevder at verdens fattige er avhengig av norsk olje og
gass. Feil. De 1,4 milliarder menneskene som
ikke har tilgang til energi i verden ikke merke noe særlig til et bortfall av norsk
olje- og gassproduksjon. Hovedgrunnen til dette er at norsk olje og gass for
det meste eksporteres til land i Europa og Nord-Amerika. En svært liten andel av Norges olje og gasseksport går
til lavinntektsland. Norges olje- og gasspolitikk kan imidlertid påvirke
lavinntektslandenes energisituasjon gjennom påvirkning av de internasjonale
prisene på olje og gass. Dette gjelder i mindre grad for gass enn for olje,
siden gass omsettes i regionale markeder.
Statistisk Sentralbyrå
Det er oppsiktsvekkende at
oljeindustrien har fått med seg både Høyre-leder Erna Solberg og Statsminister
Jens Stoltenberg til å spre denne type falske myter om at oljeindustrien
bekjemper fattigdom. Det å skyve de fattige foran seg er utrolig frekt av folk
som stiller som statsministerkandidat, og det er oppsiktsvekkende at de ikke
sjekker fakta.
Arild Hermstad, Framtiden i våre hender
I diskusjonen
rundt norsk olje- og gassproduksjon må vi være ærlige. Dersom vi utvinner olje
og gass for å tjene penger, er dette en ærlig sak. Men vi må ikke si at vi gjør
det fordi det er så bra for de fattige. Vi er helt enige i at de fattige
trenger energi, men de trenger ikke norsk olje og gass for å få den energien.
Anne-Marie Helland, gen.sekr. Kirkens
Nødhjelp
Dette
resonnementet er sammenlignbart med at vi hadde fått en sunnere
verdensbefolkning dersom vi hadde produsert mindre mat i Norge. jeg tror ikke
denne rapporten kommer til å endre verken norsk virkelighet eller global
virkelighet. Jeg er opptatt av at vi skal gjøre de tingene som virker, og det å
redusere produksjonen av olje og gass i Norge er ikke en av dem. Det er ingen
som er så avhengige av velfungerende, forutsigbare og transparente
energimarkeder som de som sitter nederst ved bordet.
Ola Borten Moe olje- og energiminister
Jeg mener de
tar feil, de tar ikke hensyn til at energimarkedet er globalt. Norge er del av
prissettingen globalt. Jo mindre energi du tilfører markedet, jo høyere vil
prisen bli. Og de med minst betalingsevne vil først falle ut av markedet. Så
indirekte vil en nedgang i norsk produksjon påvirke de fattigste landene.
Ketil Solvik-Olsen, Frp, energipolitisk
talsmann
Dette er
påstander de har kommet med før. Jeg baserer mine synspunkter på Det
internasjonale energibyrået, som har påpekt at vi vil måtte ha fossilt brensel
i mange tiår framover. Med utgangspunkt i faktorer som helse, miljø og
sikkerhet har de anbefalt norsk utvinning. Hvis vi skrur igjen kranen til våre
kunder i det europeiske markedet, vil de finne dårligere alternativer for
miljøet.
Eirin Sund, stortingsrepr. Ap
De
energipolitiske talspersonene for landets tre største partier møttes tirsdag
til debatt på den første nasjonale ONS-messen for petroleumsnæringen. Etter å
ha slått fast at alle tre støtter videre norsk olje- og gassproduksjon,
parallelt med forskning på og utvikling av fornybar energi, avsluttet
politikerne med å bedyre at de ser på klimaendringene som utfordring nummer én
for framtiden.
NTB
Det er et skikkelig svakhetssymtom i den norske
klimadebatten at de ikke våger å se sammenhengen mellom ekstremværet i Norge og
verden, og den globale oppvarmingen. Politikerne
vil ikke se det at vi pøser ut med klimagasser. Vi slipper ut mer enn de fleste
andre land. Jeg tror de prøver å leve opp til ideen om at de
ikke skal skremme folk. Kristin Halvorsen har sagt til meg at hun helst ikke
vil snakke om klimaendringer fordi hun er redd for handlingslammelse.
Thomas Cottis, Klimavalg 2013
Fordomsfullt om frihet
Per Fugelli
anerkjenner at også venstresidens frihet
kan bli for konform, men karikerer samtidig høyresidens frihetsbegrep som et
skalkeskjul for å fremme egoisme på tapernes bekostning. Å føre en politikk som
gir rom for fellesskap av ulik art, som kan dekke ulike behov, handler ikke om
egoisme. Snarere er det en forutsetning for ansvar. Venstresiden har for ofte identifisert fellesskapet med
staten, og dermed sett på frihet utelukkende som et frigjøringsprosjekt som må
styres ovenfra og tres nedover hodet på samfunnet. Å si at hjertet alltid
befinner seg på venstre side, er fornuftig om man er kardiolog. Det kan være
taktisk smart om man jobber i Arbeiderpartiets valgkampstab. Hvis man skal
analysere norsk politikk, norske partier og norske velgere, er det derimot
faktisk nokså kunnskapsløst … og fordomsfullt.
Torbjørn Røe Isaksen, H, Nikolai Astrup, H, Nils
August Andresen,
Minerva i Aftenposten
Venstresiden
har mistet mesteparten av det som kan kalles for radikal politikk ut av synet. Ap
er blitt så konservative at stillstand har blitt målet. Alt skal være som det
er, slik at ingen i dagens rike og kravstore samfunn blir sure. Vi trenger et
skifte, og vi trenger mer radikal politikk. Vi trenger en grønn skattereform
som gjør det billigere og enklere å være miljøvennlig. Frihetskampen må handle om dem
som er for svake til å kjempe selv. Denne kampen har Ap under Stoltenberg gitt
opp til fordel for å sitte ved makten og fordele penger og velferdsgoder til
dem som har nok fra før.
Rebekka Borsch. 1.kandidat Buskerud Venstre
Andrevalget
Et av spørsmålene Ipsos MMI
stiller utvalget på rundt 1 000 personer:
«Hvilket parti mener du står nærmest ditt politiske standpunkt utenom
det partiet du ville ha stemt på?» Summen av første- og andrepreferanser gir et
bilde på hvor godt likt et parti er. For tiden har Høyre mest sympati blant
partiene, 47 prosent av norske velgere vil stemme på partiet eller liker det
nest best. De fire minste stortingspartiene har i 2013
faretruende små grunnfjell, og kan i teorien alle havne under sperregrensa.
Samtidig er de alle fire over sperregrensa, og med en god innsats i resten av
valgkampen har både SV og Venstre en nesten tosifret oppside. Særlig bør
utsatte Audun Lysbakken ta dette potensialet som en gladnyhet, og hamre inn i
partiorganisasjonen at en oppslutning på ni prosent kan være mulig hvis alle
kluter settes inn. Hos Frp-velgerne er V og KrF med 6 prosent like lite
populære som Arbeiderpartiet.
Torbjørn
Giæver Eriksen, First House, tidl.statssekr. Ap, valgkommentator TV2
Det
norske valgsystemet er modent for fornyelse. Store partier favoriseres. Stemmer
bør vektes likt uavhengig av hvor stemmen blir avgitt. «Dobbeltproporsjonal
fordeling» vil medføre at forholdet mellom partiers andel av representanter og
andel stemmer blir svært jevnt.[ Om Norge skal ha en sperregrense bør den være så lav at
den kun forhindrer partier å vinne kun ett mandat. For å forhindre at folk frykter
at stemmen blir bortkastet og dermed ikke stemmer på sin foretrukne kandidat,
eller at folk stemmer på sin foretrukne kandidat og ender opp med å hjelpe et
parti de ikke støtter. Det er å la folk liste opp sine påfølgende
partipreferanser når de stemmer på et parti. Når man fordeler mandater i den
øvre fordelingen ser man hvilke partier som ikke fikk noen mandater,
ekskluderer partiet som fikk færrest stemmer og overfører stemmene til
velgernes neste preferanse, hvis denne finnes.
Vidar Wahlberg, Minerva
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar