21.8 Grønn fantasy og umoderne Ap og H, Verdens fattige og norsk gass, Faktasjekk, Valgsystemet

ROGALAND Ap 18,4 SV 1,9 Sp 5,9  R 0,5 MDG 3,9 H 33,6 Frp 16,0 KrF 12,4 V 6,0 Mandater: Ap 2 (-1) SV 0 (-1) Sp 1 (-) H 5 (+2) Frp 2 (-2) KrF 2 (+1) V 1 (+1)

Dersom, hvis, i så fall kunne VG-landsmålingen i går sende bl.a. disse politikerne ut av Stortinget: Marit Nybakk (Ap) Peter N., Myhre (Frp), Per Willy Amundsen (Frp)Hallgeir Langeland (SV), Snorre Valen (SV), Alf Inge Holmelid (SV), Per Olaf Lundteigen (sp) (pollofpolls.no)

Umoderne H og Ap, grønn fantasy

De Grønne er et veldig moderne parti, mens både Høyre og Sp er partier for det tjuende århundret. Detres problem var fordeling, men det er ikke lenger nok – selv om De Grønne selvsagt er opptatt av det. Man må også ta inn over seg at ressursene er begrenset. På høyresida har lobby- og kapitalmakten altfor stor innflytelse. De vil fortsette å fiske til den siste fisken, og å ta kobbersteinen fra fjellet til det ikke er mer igjen. Venstresida ha bedre forutsetninger for en grønn snuoperasjon, men De Grønnes visjon er en ganske annen enn den norsk venstresiden står for i dag. Vi må tilbake til en mye enklere, og lykkeligere, måte æ leve på. Løpet etter mer og mer, som høyre- og venstresidai politikken har felles. Må stoppe.

Eva Joly til Klassekampen

MDG er fantasy fordi de lanserer grandiose, ambisiøse, dog utopiske, virkemidler for å få bukt med en av vår tids virkelig store utfordringer. MDG er horror fordi de mener at omtrent alle politiske spørsmål kan løses med en «grønn» verdi, fordi de mener at både sosial utjevning, økt innvandring og ikkevold har noe med det «grønne» prosjektet å gjøre. Til og med SV, i NRK-debatten tirsdag, innrømmet at MDG ville føre til «stagnasjon og massearbeidsløshet».                                                                     

MDG har en særegen ideologi i krysningen mellom elitistisk fremtidsurbanisme og romantisk konservatisme. MDG finner fremtiden i fremskrittet og i byene, men lengter likevel tilbake til de lokale og sosiale bygdene og det ekte i naturen. MGD minner om romantikerne som dro ut på landet og observerte vakre, bunadskledde nordmenn i harmoni med naturen.  De skjønte for sent at bygda egentlig er et sosialt helvete.

Kristian Meisingset, Minerva                                                                                              

Bellona og Natur og Ungdom Miljøpartiet kritiserte MDG fordi de mente partiet var gammeldags og hadde for liten tro på teknologiske løsninger på klimautfordringene. Dette er tydeligvis SVs venner som stiller opp for SV, og som er totalt avhengige av den støtten og de tilskuddene de får fra Miljøverndepartementet som er styrt av SV.

Per-Willy Amundsen, Frps klimapolitiske talsmann

Kun 4 prosent av Bellonas inntekter kommer fra Miljøverndepartementet. Det er uforståelig at Høyre kan forholde seg til Frp. Som klimapolitisk talsmann i Frp har Amundsen et klimasyn som vil skape svært store problemer i en framtidig regjering der disse to partiene skal samarbeide. Vi må kunne kreve at Høyre klargjør hvordan de skal forholde seg til Frp i klimapolitikken dersom de borgerlige vinner valget.

Frederic Hauge, Bellona

Vi kjefter på folk når de ikke har en god nok politikk, og vi gir ros når man har det, sier hun og viser til at også SV har fått så ørene flagrer når ungdomsorganisasjonen mener de har sviktet i miljøpolitikken.

Silje Lundberg, Natur og Ungdom

Sosialistiske løsninger er mer relevante enn noen gang, dersom de kombineres med økologisk innsikt og global rettferdighet. Det samme finner jeg i programmer og utredninger fra dem som staker ut Rødts miljø- og energipolitikk…. Det som er problemet er at mange innenfor MDG i den aktuelle debatten nærmest avfeier høyre/venstre-aksen som irrelevant, og derfor går langt i å overse økonomiske maktforhold eller motstridende interesser.                                                                             En stemme til MDG kan føre til at grunnlaget for en SV/Arbeiderparti/SP-regjering, med Rødt som pådriver fra venstre, blir borte. Det vil ikke skje om de tar stemmer til høyre for seg, men det kan skje om de tar stemmer til venstre for seg.  or velgere med en klar forankring på venstresida, og som ønsker radikalt press på Arbeiderpartiet både når det gjelder miljø, EU, økonomisk politikk og velferd, kan MDG ikke være noe alternativ. Å overlate miljøopposisjonen til dem som grønnvasker kapitalismen, og som ikke en gang kan ta standpunkt i EU-spørsmålet, vil være et stort tilbakeslag.

Tore Linné Eriksen, utmeldt SV’er, i Radikal Portal

Det er lett å avfeie MDG med at partiets mest urealistiske politikk ikke vil få gjennomslag uansett. Og med sin politiske blindhet overfor de politiske blokkene og dermed uvilje til å erkjenne at det er regjeringsmakt som gir innflytelse, vil det heller ikke få særlig påvirkningskraft, uansett regjering. Men slik partiet vokser, fortjener det selvsagt å bli tatt alvorlig. 

Adresseavisen

Så godt som alle miljøvernere er tilhengere av en massiv satsing på teknologi og innovasjon. Nullvekstteoriene innebærer at det skal gjøres slike satsinger, og viser at en økonomi uten vekst likevel vil være dynamisk. På denne måten gir disse teoriene etter mitt syn et større mulighetsrom for at vi skal kunne løse miljøkrisen enn å insistere på at veksten må komme først. Likevel, jeg mener at nullveksttilhengerne må ha som premiss at miljøet må være overordnet økonomien. Nullvekst er ikke et mål i seg selv. Ingen bør bli lei seg om nullutslippssamfunnet også skaper økonomisk vekst. 
Nullvekstteoretikerne har levert troverdige planer for at mangel på vekst ikke trenger å bety kollaps i økonomien. Jeg etterlyser derfor at noen miljøinteresserte veksttilhengere kan levere et gjennomtenkt og godt forsvar for økonomisk vekst. Foreløpig er et slikt forsvar totalt fraværende.

Arild Hermstad, Framtiden i våre hender

Grønn kapitalisme er en selvmotsigelse. Å reformere dagens markedsøkonomi med grønne verdier gjør bare kapitalkreftene enda smartere og sterkere. Det vi trenger er en ny økonomisk struktur som i seg selv er økologisk, kooperativ og kreativ. En slik økonomi forstår at målet med økonomien ikke er evig vekst, men langvarig livskvalitet.

Roar Bjønnes, Prout Research Institute i Norge

Synes det er på tide for miljøvernere å gjenreise respekten for fotformsko og lilla skjerf.

Eivind Trædal på twitter

Faktasjekken

Påstand: «I matte er norske tiåringer nå best i Norden».

Kilde for påstand: Statsminister Jens Stoltenberg i Aftenposten den 11. januar 2013.

Konklusjon: Stoltenberg baserer seg her på TIMSS-undersøkelsen, som sammenligner 4.-klassingers matteprestasjoner på tvers av landegrenser. I den opprinnelige undersøkelsen scorer Norge dårligere enn de andre nordiske landene, men Stoltenberg viser til en tilleggsundersøkelse blant norske 5.-klassinger som tegner et mer positivt bilde. Da er elevenes alder den samme, og Norge er «på nivå med» Finland. Utvalget i denne undersøkelsen er imidlertid betydelig mindre og også mer usikkert. Når det ikke finnes forskning som klart slår fast at norske 10-åringer er best i Norden i matematikk, må Stoltenbergs påstand sies å være misvisende.

Vurdert av: Aftenpostens redaksjon

Påstand: «Det er et stort samfunnsproblem at annenhver kvinne i Oslo mellom 20 og 24 år tar abort»

Kilde for påstand:  Knut Arild Hareide på NRKs nyhetsmorgen 16.

Konklusjon: I Dagsnytt 18 senere på dagen hadde Hareide moderert utsagnet sitt: Annenhver gravid kvinne i Oslo mellom 20 og 24 velger å ta abort, sa han da.                                                                      Det er en forskjell mellom å si annenhver kvinne i Oslo og annenhver gravid kvinne i Oslo. Det andre utsagnet er riktig, det første er ikke det. Hareide er fornuftig som modererer seg i løpet av dagen. Måten han opprinnelig ordlegger seg på, er svært egnet til å misforstås. Derfor er påstanden misvisende.

Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør, Bergens Tidende

Må bli tøffere

Problemet til SV er at partiets grunnfjell og partiapparat er skjørere enn for eksempel Senterpartiets.Slik sett kan krisemålingen vise seg nyttig for SV. Partiet kan med full legitimitet legge rødgrønn valgkamp bak seg, og kjøre ren SV-kampanje. Det ligger til rette for en skikkelig nå-eller-aldri-innspurt. Fordelen er at prioriteringene i en slik situasjon gir seg selv, og det blir lettere å framstå med tydelighet. Risikoen er imidlertid at det ender opp med et aldri.

Kato Nykvist, Nationen.

Hareide og Skei Grande må profilere seg både som støttespillere for en ny, borgerlig regjering, og som selvstendige partier som vil påvirke hvordan en slik regjering skal være. På den ene side må de være klare på egne standpunkter, på den annen side kan de ikke gå så langt at de tar livet av et troverdig alternativ. Både KrF og Venstre lever et liv i usikkerhet, skal vi tro meningsmålingene. Derfor må også de slå om takten og bli tøffere.

Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen

Lærere og fasade

Jeg er ikke imponert over den norske skolepolitikken.  Norge har satset på å ha mange lærere i stedet for å ha gode lærere. Høy lærertett kan være en fin fasade, men løser ikke det største problemet. Norske myndigheter har brukt penger på en lite effektiv måte. Ser man på ulike land rundt i verden, er det de som prioriterer kvaliteten på læreren, som gjør det best. Norge har i stedet brukt penger på å gjøre klassene mindre, men ikke nødvendigvis på å forsøke å tiltrekke seg de flinkeste lærerne, legge til rette for at de kan utvikle seg og bli enda bedre lærere. Det er store rom for forbedringer i Norge.

Andreas Schleicher, PISA-sjef

Verdens fattige og norsk olje og gass

Norske politikere og oljetopper hevder at verdens fattige er avhengig av norsk olje og gass. Feil. De 1,4 milliarder menneskene som ikke har tilgang til energi i verden ikke merke noe særlig til et bortfall av norsk olje- og gassproduksjon. Hovedgrunnen til dette er at norsk olje og gass for det meste eksporteres til land i Europa og Nord-Amerika. En svært liten andel av Norges olje og gasseksport går til lavinntektsland. Norges olje- og gasspolitikk kan imidlertid påvirke lavinntektslandenes energisituasjon gjennom påvirkning av de internasjonale prisene på olje og gass. Dette gjelder i mindre grad for gass enn for olje, siden gass omsettes i regionale markeder.

Statistisk Sentralbyrå

Det er oppsiktsvekkende at oljeindustrien har fått med seg både Høyre-leder Erna Solberg og Statsminister Jens Stoltenberg til å spre denne type falske myter om at oljeindustrien bekjemper fattigdom. Det å skyve de fattige foran seg er utrolig frekt av folk som stiller som statsministerkandidat, og det er oppsiktsvekkende at de ikke sjekker fakta.

Arild Hermstad, Framtiden i våre hender

I diskusjonen rundt norsk olje- og gassproduksjon må vi være ærlige. Dersom vi utvinner olje og gass for å tjene penger, er dette en ærlig sak. Men vi må ikke si at vi gjør det fordi det er så bra for de fattige. Vi er helt enige i at de fattige trenger energi, men de trenger ikke norsk olje og gass for å få den energien.

Anne-Marie Helland, gen.sekr. Kirkens Nødhjelp

Dette resonnementet er sammenlignbart med at vi hadde fått en sunnere verdensbefolkning dersom vi hadde produsert mindre mat i Norge. jeg tror ikke denne rapporten kommer til å endre verken norsk virkelighet eller global virkelighet. Jeg er opptatt av at vi skal gjøre de tingene som virker, og det å redusere produksjonen av olje og gass i Norge er ikke en av dem. Det er ingen som er så avhengige av velfungerende, forutsigbare og transparente energimarkeder som de som sitter nederst ved bordet.

Ola Borten Moe olje- og energiminister

Jeg mener de tar feil, de tar ikke hensyn til at energimarkedet er globalt. Norge er del av prissettingen globalt. Jo mindre energi du tilfører markedet, jo høyere vil prisen bli. Og de med minst betalingsevne vil først falle ut av markedet. Så indirekte vil en nedgang i norsk produksjon påvirke de fattigste landene.

Ketil Solvik-Olsen, Frp, energipolitisk talsmann

Dette er påstander de har kommet med før. Jeg baserer mine synspunkter på Det internasjonale energibyrået, som har påpekt at vi vil måtte ha fossilt brensel i mange tiår framover. Med utgangspunkt i faktorer som helse, miljø og sikkerhet har de anbefalt norsk utvinning. Hvis vi skrur igjen kranen til våre kunder i det europeiske markedet, vil de finne dårligere alternativer for miljøet.

Eirin Sund, stortingsrepr. Ap

De energipolitiske talspersonene for landets tre største partier møttes tirsdag til debatt på den første nasjonale ONS-messen for petroleumsnæringen. Etter å ha slått fast at alle tre støtter videre norsk olje- og gassproduksjon, parallelt med forskning på og utvikling av fornybar energi, avsluttet politikerne med å bedyre at de ser på klimaendringene som utfordring nummer én for framtiden.

NTB

Det er et skikkelig svakhetssymtom i den norske klimadebatten at de ikke våger å se sammenhengen mellom ekstremværet i Norge og verden, og den globale oppvarmingen. Politikerne vil ikke se det at vi pøser ut med klimagasser. Vi slipper ut mer enn de fleste andre land. Jeg tror de prøver å leve opp til ideen om at de ikke skal skremme folk. Kristin Halvorsen har sagt til meg at hun helst ikke vil snakke om klimaendringer fordi hun er redd for handlingslammelse.

Thomas Cottis, Klimavalg 2013

Fordomsfullt om frihet

Per Fugelli anerkjenner  at også venstresidens frihet kan bli for konform, men karikerer samtidig høyresidens frihetsbegrep som et skalkeskjul for å fremme egoisme på tapernes bekostning. Å føre en politikk som gir rom for fellesskap av ulik art, som kan dekke ulike behov, handler ikke om egoisme. Snarere er det en forutsetning for ansvar. Venstresiden har for ofte identifisert fellesskapet med staten, og dermed sett på frihet utelukkende som et frigjøringsprosjekt som må styres ovenfra og tres nedover hodet på samfunnet. Å si at hjertet alltid befinner seg på venstre side, er fornuftig om man er kardiolog. Det kan være taktisk smart om man jobber i Arbeiderpartiets valgkampstab. Hvis man skal analysere norsk politikk, norske partier og norske velgere, er det derimot faktisk nokså kunnskapsløst … og fordomsfullt.

Torbjørn Røe Isaksen, H, Nikolai Astrup, H, Nils August Andresen, Minerva i Aftenposten

Venstresiden har mistet mesteparten av det som kan kalles for radikal politikk ut av synet. Ap er blitt så konservative at stillstand har blitt målet. Alt skal være som det er, slik at ingen i dagens rike og kravstore samfunn blir sure. Vi trenger et skifte, og vi trenger mer radikal politikk. Vi trenger en grønn skattereform som gjør det billigere og enklere å være miljøvennlig.  Frihetskampen må handle om dem som er for svake til å kjempe selv. Denne kampen har Ap under Stoltenberg gitt opp til fordel for å sitte ved makten og fordele penger og velferdsgoder til dem som har nok fra før.

Rebekka Borsch. 1.kandidat Buskerud Venstre

Andrevalget

Et av spørsmålene Ipsos MMI stiller utvalget på rundt 1 000 personer:  «Hvilket parti mener du står nærmest ditt politiske standpunkt utenom det partiet du ville ha stemt på?» Summen av første- og andrepreferanser gir et bilde på hvor godt likt et parti er. For tiden har Høyre mest sympati blant partiene, 47 prosent av norske velgere vil stemme på partiet eller liker det nest best. De fire minste stortingspartiene har i 2013 faretruende små grunnfjell, og kan i teorien alle havne under sperregrensa. Samtidig er de alle fire over sperregrensa, og med en god innsats i resten av valgkampen har både SV og Venstre en nesten tosifret oppside. Særlig bør utsatte Audun Lysbakken ta dette potensialet som en gladnyhet, og hamre inn i partiorganisasjonen at en oppslutning på ni prosent kan være mulig hvis alle kluter settes inn. Hos Frp-velgerne er V og KrF med 6 prosent like lite populære som Arbeiderpartiet. 

Torbjørn Giæver Eriksen, First House, tidl.statssekr. Ap, valgkommentator TV2

Det norske valgsystemet er modent for fornyelse. Store partier favoriseres. Stemmer bør vektes likt uavhengig av hvor stemmen blir avgitt. «Dobbeltproporsjonal fordeling» vil medføre at forholdet mellom partiers andel av representanter og andel stemmer blir svært jevnt.^[ Om Norge skal ha en sperregrense bør den være så lav at den kun forhindrer partier å vinne kun ett mandat.  For å forhindre at folk frykter at stemmen blir bortkastet og dermed ikke stemmer på sin foretrukne kandidat, eller at folk stemmer på sin foretrukne kandidat og ender opp med å hjelpe et parti de ikke støtter. Det er å la folk liste opp sine påfølgende partipreferanser når de stemmer på et parti. Når man fordeler mandater i den øvre fordelingen ser man hvilke partier som ikke fikk noen mandater, ekskluderer partiet som fikk færrest stemmer og overfører stemmene til velgernes neste preferanse, hvis denne finnes.

Vidar Wahlberg, Minerva