18.8: Farlig duell, miljøvalg, 2,5-ekspressen, dødens posisjon, legeromanen

Målinger

HORDALAND: (+/- 2009); Ap 22,5 (-8,3) SV 4,2 (-1,3) Sp 2,7 (-2,8) ) MDG 3,4 H 37,5 (+17,3) Frp 14,6 (- 8,2) KrF 6,5 (-0,6) V 5,5 (+1,1) Mandater Ap 5 (-1), Sv 1, Sp 0 (-1) H  6 (+3), Frp 2 (-2), V +1, KrF 1

MØRE OG ROMSDAL ( +/- 2009): Ap 27,7 -8,0) SV 2,6 (-1,2) Sp 9,0 (+0,4) H 30,1 (+14,0) Frp 16,7 (-10,7) KrF 9,0 (+0,4) V 7,5 (+3,7).Mandater: Ap 2 (-1) H 3 (+2) Frp 1 (-2) Sp 1 (-). KrF 1 (-)

ØSTFOLD: (+/-2009): Ap 39,8 (-9,5), SV 4,0 (-0,4) Sp 4,5 /-0,4) H 28,3 (+13,5), Frp 19,0 (-7,1) KrF 5,2 (-0.6) V 3,3 (+0,8) Mandater: Ap 3 (-1), H 3 (+2) Frp 2 (-1 ) KrF 0 -1)

BUSKERUD: (+/- 2009) Ap 29,6 (-7.5) SV 2,7 (-1,9) Sp 5,6 (-0.6) R 0,9 (+0.3) H 33,8 (+14,4) Frp 15,0 (-10,1) KrF 3,8 (+0,6) V 4,7 (+1,7) A 4,0 (+3,2) (+/- 2009) Mandater: A 3 (-) H 3 ( +1) Frp 2 Sp 0 (-1)

Farlig debatt

Hvis Solberg hadde vært statsminister, er jeg overbevist om at hun hadde vært mer «hands on» på spørsmål som handler om trygghet. Jeg oppfatter Stoltenberg som mer tilbakelent når det gjelder trygghet. Dette mener han ville ført til at politi og nødetater var bedre rustet til å komme raskere fram til Utøya. 

Andre Oktay Dahl, justispolitiker for Høyre.

De rødgrønne er bønnhørt, valgkampen kan ha fått sin «game changer». La nå voksne velgere få vurdere dette selv. Men selvfølgelig leker Høyre med ilden. En sympatieffekt for Ap er mer sannsynlig enn det motsatte.

Frank Rossavik, Bergens Tidende

 Både Høyre og Ap burde visst bedre. Selv om Stoltenberg visste at han kastet stein i glasshus da han kritiserte Erna Solbergs lederegenskaper, burde ikke svaret fra Høyre vært utnytting av terrorangrepet

Anders Anundsen, Frp, leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen

Den som angriper så offensivt som Stoltenberg gjør, «bør ha god orden i sine egne saker». Det har vært litt vondt å se hvordan Stoltenberg i to år har sagt at ting skal gjøres bedre. Vi har ikke sett de forbedringene.

Fabian Stang, ordfører i Oslo

Angrepene på Jens Stoltenbergs innsats mot terror er farlig farvann for Erna Solberg. Mange Høyrefolk følte at Stoltenberg snakket nedsettende om Solbergs lederegenskaper underpartilededebatten. Men det spiller ingen rolle for Solbergs nærmeste. De føler at Høyre-lederen er tvunget inn i en debatt hun ikke burde vært i. Målet er å få lukket denne saken så fort som mulig. Jeg tror Kristin Clemets utspill har redusert hennes muligheter for en statsrådspost. Høyre ønsker ikke at folk utenfra skal forstyrre deres valgkampstrategi.

Frithjof Jacobsen, VG

Landets øverste leder har ansvaret for borgernes sikkerhet. Her gjorde ikke Stoltenberg jobben sin før 22.juli. Selvfølgelig hører spørsmål om lederskap og evner hjemme oi valgkampen. De som påstår noe annet, tar feil. Nettopp i stortingsvalg  velger vi hvem som skal lede oss gjennom de neste fire årene. Da må også hver og en av oss vurdere hvem vi tror er best egnet til nettopp det.

Hanne Skartveit, VG

 Jeg tror folk har vært veldig glade for at vi har møtt dette som nasjon med verdighet. Vi har fått mye ros internasjonalt for måten Norge har vært samlet i oppgjøret mot terroristen. Nå bryter Høyre ned stoltheten, og det er merkelig og skuffende. Det passer seg ikke å bryte med denne verdigheten nå i valgkampen.

Jan Bøhler, stortingsrepr. Ap

Det er malplassert snillisme hvis vi ikke kan diskutere regjeringssjefens lederegenskaper i krise ut fra det som skjedde 22.juli

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap

Jeg forstår ikke hva Høyre holder på med! De har hatt en vinnende strategi, men at de nå skal provosere så til de grader, og begynner med en angrepsstrategi som har overtoner mot 22. juli, er risikosport. Det virker som at Høyre har fått unødvendig panikk. Det er livsfarlig å snakke om ulykker som statsministerens personlige ansvar.

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i statsvitenskap

Høyre-toppene beveger seg inn på en farefull vei når de bruker 22. juli mot Jens Stoltenberg i valgkampen. et er vel ingen som mener at 22. juli-angrepet var Stoltenbergs feil. Det er en utenkelig tanke. Derimot tror jeg de fleste har en oppfatning av at han håndterte 22. juli godt.

Jens Elmelund Kjeldsen, retorikk-professor

Dette er en merkelig duell. Nå snakker de om hvem som er den beste lederen. Det er ikke noe poeng å snakke om lederskap, vi vil ta lederskap slik at vi kan få gjort noe med de uløste oppgavene i Norge I en slik situasjon er det mindre interessant hvem som er statsminister. Vi må heller bruke valgkampen på å finne ut hvem som har de beste løsningene for framtida. Begge har sterke sider og begge har svake sider. Stoltenberg har vært statsminister i mange år, det har ikke Solberg, men det gjør ikke henne, eller meg, til en dårligere kandidat,

Siv Jensen, leder Fp

Etter min oppfatning er det saklige argumenter på begge sider. Lederskikkelsen Erna Solberg blir utydelig og unnvikende. Det er naturlig å spørre om hun har autoriteten som skal til for å styre Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande i en eventuell firepartiregjering. ens Stoltenberg er en sympatisk person og en god debattant, men Gjørv-kommisjonen ga stygge riper i lakken for det som tradisjonelt har vært Arbeiderpartiets fremste kvalitet - styringsevne.

Gunnar Stavrum, Nettavisen

Det står ikke til troende at de ikke tok denne diskusjonen da 22. juli var til behandling i Stortinget.Jeg tror velgerne kommer til å gjennomskue dette, det kommer til å slå tilbake på dem som kommer med denne kritikken.

Martin Kolberg, stortingsrepr. Ap

Det er ikke Solberg eller Stoltenbergs lederegenskaper som skiller de to eller som er viktig i denne valgkampen, men derimot deres politiske løsninger. Statsministeren fikk vist fremragende lederegenskaper etter 22. juli. Så ble det avdekket svakheter og svakheter med det totale systemet, men jeg syns ikke det er riktig å stille spørsmål ved Stoltenbergs lederegenskaper når det gjelder denne saken.

Knut Arild Hareide, KrFs leder

Clemet begår et faglig bomskudd når hun knytter 22. juli-tragedien til Stoltenbergs personlighet.

Magne Lerø, Ukeavisen Ledelse

Jeg synes ikke det passer seg å tvære på en sak som vi nå har vært igjennom til de grader. Dette har ikke noe med selve valgkampen å gjøre, synes jeg. Det er upassende, rett og slett.

Gro Harlem Brundtland

Miljøvalg?

Dersom De Grønne når fire prosents-grensen, vil de trolig ende opp med mellom seks og ti representanter på Stortinget.
Det er mandater som de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, sårt vil trenge å få støtte fra, dersom de fortsatt skal ha kontroll over regjeringslokalene. Jeg ser på dem som et venstre-sentrum-parti. Dermed er det naturlig at de hører hjemme hos oss.

Raymond Johansen, partisekr. Ap

Vi er opptatt av sosial rettferdighet og omfordeling, og har dermed en sosial profil. I noen saker er vi enig med venstresiden, mens i andre saker ligger våre symapatier til høyre, trenger vi en kursendring av den norske økonomien.

Hanna Marcussen, talsperson MDG

Miljøpartiets økonomiske politikk henger ikke på greip. Det vil bli vanskelig å samarbeide med De grønne, de bør heller se til venstresiden etter samarbeidspartnere.

Nikolai Astrup, stortingsrepr. H

Miljøpartiet De Grønne, som på Aftenpostens måling ligger an til å få inn ni stortingsrepresentanter, sier de vil ha et helt annerledes Norge. De vil ha en overordnet plan for hvordan nordmenn skal bli økonomisk fattigereMDG mener at forbruket kan godt komme nærmere nivået vi hadde i Norge tidlig på 80-tallet, den gangen den gjennomsnittlige nordmannens kjøpekraft var omtrent halvparten av det den er i dag. En TV koster en månedslønn. MDG  vil i første omgang ha en miljøavgift på 600 kroner pr. flyvning i Sør-Norge og internasjonalt.

Aftenposten

Mange, ikke minst på venstresiden, er bekymret for de relativt få barna som ikke har råd til å dra til utlandet på ferie, og ikke har noe å fortelle om når de kommer tilbake til skolen. Med MDG løser problemet seg av seg selv, dersom vi skal tilbake til ferievanene fra 80-tallet. Men vil vi virkelig det?

Jan Arild Snoen, Minerva

Det er uproblematisk å danne miljøallianser på Stortinget. Under Bondevik2-regjeringen samarbeidet regjeringen og SV om mange viktige miljøspørsmål, siden de fire partiene hadde flertall sammen. Men dette forutsatte at Venstre (og Krf) deltok i regjeringen. En regjering bestående av kun Høyre ville nok i mange saker heller samarbeidet med Arbeiderpartiet (og FrP), som ville ha gitt en helt annen miljøkurs for Norge. Miljøpartienes store oppgave er å sørge for at de “fossile” partiene ikke finner hverandre. Og det gjør man ved samarbeid og regjeringsdeltakelse, ikke alenegang i Stortinget, selv om det ville sett bedre ut på den politiske CVen.

Audun Rødningsby, Venstre

Duellar mellom Jens og Erna om formuesskatt, OPS-finansiering og privat helse interesserer denne typen unge, idealistiske veljarar midt i ryggen. Det er ein dagsorden for den velberga, materialistiske og matleie middelklassen, slik dei ser det. Dei verkeleg viktige sakene for denne gruppa, som klima og miljø, krig og global urettferd, og Norges rolle som nyrik oljenasjon i verda, blir ikkje diskuterte av dei to store, fordi dei eigentleg er ganske samde om desse spørsmåla. Samtidig er dei meir miljøorienterte SV og sentrumspartia blitt mindre truverdige, fordi dei i regjeringsspørsmålet står fram som haleheng til kvart sitt store parti. Dei protesterer for all verda, men følgjer med på ferda. Dermed har MDG greidd å få gjennomslag hos ganske mange for at valet ikkje står mellom raudt og blått.

Tom Hetland, Stavanger Aftenblad

Med to partier som ønsker rødgrønn regjering og to som ønsker regjeringsskifte, kan taktiske stemmer være med å avgjøre hvem som kommer over sperregrensen. 

Kjetil Løset,  TV2

2,5 ekspressen

Alle SVs venner må komme på banen. Hvis det ikke blir en mobilisering blant de som ønsker SV i norsk politikk, så risikerer vi at vi blir stående uten en venstreside på Stortinget .

Audun Lysbakken, SVs leder

En blokkuavhengig, pragmatisk, men konsekvent miljøpolitikk vil appellere til mange SV-ere som er lei av å kjempe mot Ap og Ola Borten Moe. Også internt i SV ligger det en konflikt mellom de som er mest røde og de som er mest grønne. Konflikten har alltid vært der og aldri blitt løst. Etter et totalt nederlag i september kan fløyene endelig skille lag.

Frank Rossavik i Bergens Tidende

SV nå har bestemt seg for å satse alt på ett kort: Snakke mest mulig om miljø og klima. Dermed er selve begrunnelsen for Audun Lysbakkens lederskap forsvunnet. Lysbakken skulle ta partiet bort fra det ensidige fokuset på miljø, og bredde partiet saksmessig, for å appellere bedre til viktige målgrupper for SV – offentlig ansatte og fagorganiserte.  Men det var Lysbakken dårlig egnet til, med sin bakgrunn langt ute i SVs marxist-fløy og med middels kommunikative evner.  Nå er offensiven avblåst, og SV presset totalt over på defensiven – til et forsvar for det de har, som det tidligere tydeligste miljøpartiet.          

Jan Arild Snoen, Minerva

-Er det dette som er 2,5%-ekspressen? Journalistens spøk faller på steingrunn blant SV-erne som har samlet seg ved jernbanestasjonen for å ta imot partileder Audun Lysbakken. - Nei, det er miljø- og rettferdighetsekspressen, svarer Oddny Miljeteig.

Bergens Tidende

I dag har SV et stort antall statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringen, samt flere ambisiøse stortingsrepresentanter og ansatte i partisekretariatet. Et havarert SV har lite å tilby dem. Ingen jobber, for eksempel. Et Ap som fornyer seg og ruster opp for å gjenvinne regjeringsmakten i 2017, vil være attraktivt for mange. Mange SV-ere på alle nivåer har gått til Ap før.

Frank Rossavik, Bergens Tidende

Dødens posisjon

Fremskrittspartiet er nærmere makta enn noen sinne. Men hva skal partiet gjøre med den, annet enn å møte seg sjøl i døra? Landets mest notoriske protestpolitikere vil møte seg sjøl i døra så ofte at de like godt kan installere svingdør til regjeringskontorene.  roblemet for Frp er at Jensen har avskrevet kompromisset som politisk verktøy. Hvert enkelt parti skal enten seire eller tape i de enkelte sakene, for deretter å være ærlige på hva man har vunnet og tapt. Slik skal hun unngå «grå» politikk, mener hun. en hvor mange blanke seire er det mulig å oppnå, når man først har sørget for å plassere seg helt ute på kanten? Det er ikke uten grunn at sporet på utsiden av lederhesten i travsporten har fått navnet dødens posisjon.

Kato Nykvist, Nationen

Jens - Erna

Skal Erna Solberg overbevise med statsministertakter, bør hun bli bedre både offensivt og defensivt.

Stein Aabø, Dagbladet

Måling: Troverdighet og tillit:  Erna 46,7 – Jens 41,4. Beslutningstager: Erna 38,2 – Jens 33,1 Samarbeidsevne:  Jens 46,2 ­ Erna 38,0  Samlende for landet; Jens 50,0 – Erna 36,5-.

VG

Erna Solberg lover at det blir ingen revolusjon v er natta, men en ny retning lover hun, Velgerne kan spørre som Nasse Nøff: Hvor skal vi? Jeg vet ikke, svarte Ole Brumm. Og så gikk de dit.

Marie Simonsen, Dagbladet

Sjekk

Påstand: «I vår tid i regjering har forskjellene gått ned». Kilde for påstand: SV-leder Audun Lysbakken under partilederdebatten på NRK 12.08.2013. Konklusjon: Faktasjekken er enig med SV i at mange først og fremst vil tenke på økonomisk ulikhet når begrepet «forskjeller» brukes av politikere. Vi ser derfor utelukkende på dette i denne faktasjekken. De mest utbredte målene på økonomisk ulikhet viser at forskjellene på siste halvdel av 2000-tallet har vært mindre enn på første halvdel. Hvor mye av dette som er den rødgrønne regjeringens fortjeneste, er det vanskelig å fastslå. Indikatorene på ulikhet påvirkes også av tidligere vedtatt politikk og makroøkonomiske forhold. Utsagnet fra Lysbakken må likevel sies å være sant.

Aftenpostens økonomiredaksjon

Siden 2010 har vi organisasjonen «Holder de ord» sjekket politikernes stemmegivning på Stortinget opp mot partienes programmer Senterpartiet bryter flest løfter av regjeringspartiene, men har samtidig også holdt omtrent like mange løfter som Arbeiderpartiet. Blant opposisjonspartiene er det Venstre som stemmer mest i tråd med sitt program, mens FrP ikke har brutt noen løfter i de sakene vi har sett på så langt. Både Venstre og FrP er veldig aktive til å komme med egne forslag på Stortinget.

Holder de ord

Helsedebatt og legeroman

Den norske helsedebatten er nesten like overfladisk som en legeroman.Det forskes på alt. Også på legeromaner. Psykiateren Brendan D. Kelley fikk bekreftet de fleste mytene da han undersøkte denne uglesette litterære sjangeren systematisk: Kjekk, genial lege møter flink, fremadstormende og godhjertet sykepleier. Ved hjelp av hardt arbeid og stort engasjement redder de på mirakuløst vis dødelig syke pasienter som bringes tilbake til livet. Og innimellom er det selvfølgelig tid til litt klining.La oss gå ut fra at den syke og sengeliggende er norsk helsevesen. Det romantisk anlagte paret som vil redde pasienten må da være Aps Jonas Gahr Støre og Høyres Bent Høie. Det blir å dra det vel langt å påstå at de to er stormende forelsket i hverandre. Men hovedårsaken til at helsedebattene mellom Høyre og Ap blir så tekniske, forvirrende og til tider overfladiske er at de to store partiene er enige om langt mer enn de later som.

Hege Ulstein, Dagsavisen

Legitimerer sløsing

Kommentatorer som sier at reformer i oljerike Norge er «politisk umulig», er med på å legitimere sløsing med offentlige midler. Etter åtte år med en rødgrønn regjering, hvor relativt lite har skjedd og opposisjonen har vært såpass slapp burde presset fra mediene vært sterkere.

Kommentatorer har rett i at oljerikdommen bidrar til at vi ikke må gjennomføre reformer i dag. Og det at vi ikke er tvunget til handling i dag, bidrar igjen til at det er politisk vanskelig å gå inn for reformer i morgen. Men hvis vi alltid skal vente med reformer til vi må, så styres samfunnet mer av samfunnsøkonomiske realiteter enn av demokrati. Det burde bekymre (relativt røde) journalister.

Lars Gauden-Kolbeinstveit, Minerva

Politisk mix

Det er gjerne grenser for hvor engasjerende temaet fergefritt Vestlandet er.

Karen Margrete Ulltveit Moe

Politikere har deltatt i «Prøv mitt liv» for et døgn på TV2. Hva hvis Sigbjørn Johnsen eller flere politikere prøvde mitt liv som minstepensjonist et år?

Elin i VG

Torsdag begynte Kasper Risa Fylling på skolen. Høstens stortingsvalg vil avgjøre om den ferske eleven får servert lunsj eller karakterer i 5. klasse.

Stavanger Aftenblad

Alle vil få ungdom til å stemme. Underlig da, at de tradisjonelle skolevalgdebattene vrakes samtidig.

Geir Ramnefjell, Dagbladet

Martin Kolberg er den refseren han alltid har vært. Det er rart at Arbeiderpartiet ikke har kommet lenger enn at han fremdeles slippes ut for å kjefte opp noen. Kommer du til å skrive en nidvise om Martin Kolberg når du kommer hjem? - Ja, det tror jeg faktisk at jeg skal gjøre. 

Grete Knudsen

Høyre ses på som utfordreren som skal testes, og mediene har derfor vært «snillere» mot regjeringspartiene og tøffere mot Høyre. 

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepr. H

Det er veldig feil å innføre karakterer i barneskolen. All forskning vise at de har lite læringsutbytte av det. Det er i tillegg en enorm byråkratisering for lærerne.

Trine Skei Grande, Venstres leder

Høyres valgkamp snakker først og fremst til velgerne vi allerede «har» på målingene, mens Ap snakker til velgere de må få/mobilisere. Det preger også valgkampen.

 Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepr. H

KrF går inn for dyrere bensin og diesel, men vil gjøre det billigere å kjøpe nye biler. Frp advarer mot å gjøre nye biler for billige.

Aftenposten

Jeg har jo litt sympati med Erna. Jeg vet hun kjempet imot Høyres vedtak om fedrekvoten. Så stakkars, det er ikke så greit.

Gro Harlem Brundtland

Sier Høyres leder at hun tror mer på hva noen bedriftsledere sier, enn hva empirisk forskning finner? Stoler hun mer på sine egne, avslørte anekdoter enn på en grundig studie av regnskaps- og likningsdata for 70 000 bedrifter og eiere?

Magnus Marsdal, Manifest

Klima har så langt vært en ignorert sak i valgkampen. Både Erna Solberg og Jens Stoltenberg har lært seg hvordan de effektivt kan kvele alle gode tilløp til debatt om saken. Det bør de slutte med. Klimasaken er av avgjørende betydning for hvordan Norge utvikles fremover. Men de store partiene viser liten interesse for å snakke om dette.

Frøy Gudbrandsen, Bergens Tidende

Bare 39 prosent av de spurte vet at det er Audun Lysbakken som er leder i SV, viser en meningsmåling.48 prosent vet at det er Liv Signe Navarsete som er leder i Sp, og 55 prosent har fått med seg at Trine Skei Grande er leder i Venstre.63 prosent vet at Knut Arild Hareide leder KrF, mens hele 86 prosent vet at Siv Jensen leder Frp.89 prosent har også fått med seg at statsminister Jens Stoltenberg er leder i Arbeiderpartiet, mens 93 prosent gjenkjenner Erna Solberg som Høyre-leder. 

NTB

Det spiller selvsagt en rolle hvor mye penger som bevilges til et formål. Men svikten i beredskapen 22. juli 2011 viser at størrelsen på bevilgningen ikke er noe kvalitetsmål, i hvert fall ikke aleneålet for politikk er ikke å bruke mest mulig penger. Men i den rødgrønne valgkampretorikken høres det slik ut. Opposisjonen tar for sjelden til motmæle. I stedet tar den opp konkurransen og lover enda mer.

Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv

KrF vil verne om livet fra et egg er befruktet. Å gradere livet etter uke 8, 12, 18 og 22 er veldig vanskelig mener vi, derfor er det å unngå aborter en viktig sak for KrF.  Partiet vil ikke tilbake til nemndordningen på 1970-tallet, men vil ha en ny abortlov som sikrer livsrett for ufødt liv. Færre aborter vil også løse et annet problem, mener han: Flere barn i Norge. KrF vil dessuten styrke en rekke støtteordninger for barnefamiliene, særlig for studenter og arbeidsledige, som i dag får lite i forhold til folk som er i jobb. 

Knut Arild Hareide, leder KrF