VG: Ap 29,1 (-6,3) SV 4,4 (-1,8) Sp 5,2
(-1,0) R 1,4 (+0,1) Andre 5,1 H 30,1 (+12,9)
Frp 13,2 (-9,7) KrF 6,1 (+0,6) V 5,5 (+1,6) Blokkene 69 – 98 MDG 2
NRK: Ap 29,1 (-6,3) SV 3,9 (-2,3) Sp 5,4
(-0,8) R 0.9 (-0,4) Andre 5,0 H 26,2 (+9,0) Frp 18,9 (-4,0) KrF 6,3 (0,8) V 4,2
(+0,3) Blokkene 64 – 97 MDG 8
DAGBLADET: Ap 27,7 /-5,7) SV 4,3 (-1,0)
Sp5,6 (-0,6) R 2,1 (+0,8) 29,6 (+12,4)
Frp 12,0 (-9,9) KrF 6,0 (+0,5) B 3,1
(+o,9)
OPPLAND: Ap 38,1 (-7,7) SV 2,7 (-2,4) Sp
11,8 (-0,6) Andre 5,9 H 20,4 (+9,2) Frp 16,0 (-1,5) KrF 3,3 (+0,2) V 2,0 (-1,0)
Mandater Ap 3 (-) SV 0 (-1) Sp 1 (-)
TELEMARK: Ap 32,8 (-8,9) SV 3,9 (-1,4) R 2,1 (+0,9) MDG 4,0 H 25,2 (+12,0) Frp 15,7 (-7,3) KrF 6,9 (+0,3) V 2,8 (+0,3) Mandater Ap 2 (-1) H 2 (+1) Frp 1 (-) KrF 1 (+1)
TELEMARK: Ap 32,8 (-8,9) SV 3,9 (-1,4) R 2,1 (+0,9) MDG 4,0 H 25,2 (+12,0) Frp 15,7 (-7,3) KrF 6,9 (+0,3) V 2,8 (+0,3) Mandater Ap 2 (-1) H 2 (+1) Frp 1 (-) KrF 1 (+1)
TROMS: Ap 27,8 (-8,9) SV 5,5 (-0,2) R
1,9 (-) Andre 3,1 H 25,7 +12,8) Frp 22,4 (-2,8) KrF 4,4 (+0,8) V 2,8 (+0,2) Mandater
Ap 2 (-1) H 2 (+1) Frp 1 (-1) Sp 0 (-1)
Kan politiske kameleoner skifte side?
Ordfører i landets største Sp-kommune, Ivar Vigdenes, mener at
Senterpartiet kan samarbeide med en borgerlig regjering. -Dersom andre situasjoner skulle oppstå, så
har Sps utgangspunkt gjennom hele partiets historie vært å søke mest mulig
innflytelse for de stemmene folk har gitt oss. Som Sp-ordfører i Stjørdal,
styrer han sammen med et tradisjonelt borgerlig flertall av Venstre, KrF, Høyre
og Frp.
- Det fungerer aldeles utmerket. Vi er gode samarbeidspartnere, og her i fylket er Sp kjent for å samarbeide i den retningen, sier Vigdenes, som har vært rådgiver til Sp-nestleder og olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).
- Kan du utelukke at Sp også nasjonalt igjen kan samarbeide med borgerlige partier?
- Jeg utelukker ingenting, sier Vigdenes, men presiserer:
- Vi går til valg på at en rødgrønn regjering er den som vil sikre levedyktig landbruk og gode levekår i distriktene. Det er med de rødgrønne partiene vi får mest gjennomslag.
- Det fungerer aldeles utmerket. Vi er gode samarbeidspartnere, og her i fylket er Sp kjent for å samarbeide i den retningen, sier Vigdenes, som har vært rådgiver til Sp-nestleder og olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).
- Kan du utelukke at Sp også nasjonalt igjen kan samarbeide med borgerlige partier?
- Jeg utelukker ingenting, sier Vigdenes, men presiserer:
- Vi går til valg på at en rødgrønn regjering er den som vil sikre levedyktig landbruk og gode levekår i distriktene. Det er med de rødgrønne partiene vi får mest gjennomslag.
VG
Det er
spennende signaler at noen tenker annerledes enn dagens Sp-ledelse. I saker om
eiendomsrett og næringsutvikling, så har Sp tradisjonelt vært mer
høyreorientert enn det virker som. Så det er hyggelig at det tenkes annerledes.
Men siden 1990-tallet har Sp og Høyre vært langt fra hverandre. Så jeg tror
ikke dette vil komme til å skje med det første. Dessuten er vårt løfte til
velgerne at vi går til valg for å samarbeide med fire borgerlige partier.
Erna Solberg, Høyres
leder
Vi er jo politiske kameleoner i Senterpartiet. Skulle det rødgrønne
flertallet ryke, må vi se oss om etter alternativer. Diskusjonene er i gang
allerede, men vi går for det rødgrønne alternativet — med en bitter smak i
munnen. Ap’s fiskeripolitikk har rammet Finnmark hardt. Regjeringssamarbeidet
har skapt store belastningsskader.
Tore-Jan Gjerpe, fylkesleder i Finnmark Sp
Ingen har satt
kroken på døra for regjeringssamarbeid med de borgerlige, men det skal veldig
mye til. Samtidig har Senterpartiet tradisjonelt søkt makt der vi kan, fordi vi
er små.
Gunn Iversen Stokke, fylkesleder i
Sør-Trøndelag Sp
Hvis det ikke
blir rødgrønt flertall, får vi legge en ny kabal. Vi kommer til å gjøre vårt
for å bidra til at det ikke blir en altfor blå.
Tor Jørgen Tjørhom, Vest-Agder Sp
Vi står last
og brast med det rødgrønne alternativet. Det blir enten en rødgrønn regjering
eller opposisjon for Sp.
Sp
Flere av
fylkeslederne uttrykker misnøye med Venstre og mener partiet har sviktet
sentrum og beveget seg for langt mot høyre i politikken. KrF derimot, inviteres
med på det rødgrønne laget.
Nationen
Det
er for stor avstand per dags dato mellom Høyre og Senterpartiet, men også
mellom KrF, Venstre og Sp. Så det er ikke noe reelt alternativ.
Aasa Gjestvang, Hedmark Sp
KrF-nervøsitet
På Infacts
måling for VG fredag får Høyre sammen med KrF, Venstre, Senterpartiet og De
grønne et flertall på 85 mandater, uten Fremskrittspartiets støtte. Flere KrF-topper sier nå rett ut at det er helt utelukket å sitte i
regjering med Fremskrittspartiet. De vil at KrF-leder Knut Arild Hareide skal gi klar beskjed om dette i
god tid før valget. Men han sier
VG Nett fDe vil at KrF-leder Knut Arild Hareide skal gi kla Men Hareide selv nøler og fasthat e regjeringssamarbeid er «lite sannsynlig», slik KrF har ment de siste 12 månedene. Flere kilder i KrF bekrefter at partiet har lagt et to-trinns løp for en regjeringsprosess etter 9. september:
Flere kilder i KrF bekrefter at partiet har lagt et to-trinns løp for en regjeringsprosess etter 9. september:
I denne sondringsrunden vil KrF forsøke å få Høyre til å velge sentrum foran Frp.
Er ikke dette mulig, og Høyre og Frp velger å gå i forpliktende regjeringsforhandlinger, så vil KrF vedstå seg sitt løfte og bidra til å sette inn en ny borgerlig regjering som de selv ikke deltar i.
I KrF-vedtaket fra september 2012 står det at partiet i så fall vil «føre en konstruktiv opposisjonspolitikk med utgangspunkt i eget partiprogram».
Umiddelbart etter valget vil Høyre, Frp, KrF og Venstre sette seg ned for å avklare hvordan partiene stiller seg til et regjeringssamarbeid som kan avløse Jens Stoltenberg.
I denne sondringsrunden vil KrF forsøke å få Høyre til å velge sentrum foran Frp.
Er ikke dette mulig, og Høyre og Frp velger å gå i forpliktende regjeringsforhandlinger, så vil KrF vedstå seg sitt løfte og bidra til å sette inn en ny borgerlig regjering som de selv ikke deltar i.
I KrF-vedtaket fra september 2012 står det at partiet i så fall vil «føre en konstruktiv opposisjonspolitikk med utgangspunkt i eget partiprogram».
Småpartienes
revansj
Miljøpartiet De Grønne er valgkampens sensasjon.
Partiet tar Aps miljøbevisste
velgere. Meningsmålingene
viser nå at de små trolig vil klare seg og at valgkampens komet, Miljøpartiet
De Grønne, blir å finne på Stortinget i neste periode. Hvis også Rødt skulle
komme inn, får vi et storting som speiler alle regnbuens farger.
To-blokksystemet har dermed falt. Med ni partier mot sju i dag, får vi et
storting Norge aldri har hatt. Det kan endre maktforholdene så mye at Erna
Solberg ikke bør være for sikker på at hun blir statsminister og at hun kan
sitte trygt stortingsperioden ut.
De Grønne er en protest mot to-blokksystemet. Velgerne er ikke
stemmekveg. De lar seg ikke plassere i to store båser. Politiske konflikter går
på kryss og tvers over landet som kraftlinjer.
Arne Strand, Dagsavisen
Hva var
spørsmålet?
TV 2s påstand i oppslaget var at to av tre
sykehjemsansatte mente de eldre på sykehjem i Norge får uforsvarlig og uverdig
behandling på grunn av for lite ressurser. Dette hadde TV 2 funnet ut fordi man
hadde spurt samtlige ansatte ved norske sykehjem. Imponerende nok, selv om
undersøkelsen ble gjennomført som såkalt questback på e-post. Dette ble så
fulgt opp av Oddvar Stenstrøm, som harmdirrende spurte Jens Stoltenberg: «Er
det en skam at vi behandler gamle mennesker på denne måten?».Men det TV 2 hadde
spurt om - og fått svar på - var følgende: «I hvilken grad går manglende
ressurser utover en forsvarlig og verdig omsorg?» Og hvem er det som ikke må
svare ja til denne tautologien (et utsagn som med logisk nødvendighet er sant)?
Klassekampen
Spørsmålet
som TV 2 baserer sine hovedkonklusjoner på, er svært ledende. Og det blir
uredelig når kanalen nærmest underslår at det store flertallet avviser at det
er uverdige forhold ved sykehjemmet der de selv jobber.
Jan Arild Snoen, Minerva
Spørsmålet er delvis ledende.
Det legger et premiss om at det allerede er manglende ressurser – undersøkelsen
tar det for gitt. Da vil det til en viss grad være flere som svarer negativt.
Toril Aalberg, professor i
statsvitenskap
Spørsmålet er helt grotesk. Det
er løgnaktig propaganda. Det er det verste jeg har hørt.
Frank Aarebrot , valgforsker
For to år
siden fikk TV 2 den ettertraktede SKUP-prisen, som er det nærmeste man kommer
norgesmesterskapet i journalistikk, for «Eldrebløffen». I år har kanalen laget
sin egen eldrebløff.
Hege Ulstein, Dagsavisen
Oddvar
Goebbes Stenstrøm.
Magnus Marsdal, Manifest
Vi trenger et punkt om misbruk av statistikk i Vær
Varsom-plakaten. De gale inntrykkene lever videre, uten å bli rettet opp.
Listen er lang.
Sigve Indregard,
twitter
Saken som vi har publisert, gir
et riktig bilde av resultatene i undersøkelsen. Dette er journalistikk hvor vi
forteller hva de som jobber på norske sykehjem i dag, forteller. Det vi finner
i våre funn, er ganske likt det Fagforbundet har funnet i sine studier. Det
bekreftes også av pasientombudene i Norge. Det er ikke et avvikende
virkelighetsbilde. Jeg synes vi har stilt et godt og relevant spørsmål.
Tor Godal, redaksjonsleder TV2
MDGs
gjennombrudd neppe bra for miljøet
Den mest sannsynlige muligheten er at MDG ved et eventuelt gjennombrudd
spiser ett eller to av de andre. SV-erne lever farligst, men vet det, mens
Venstre-folkene kanskje føler seg for trygge. Minst like sannsynlig er det at MDG ikke oppnår
annet enn å erstatte SV, og uten å komme på vippen. Og hva får Stortinget da i
stedet for Audun Lysbakken og hans flokk? En kraft med nye ideer og gode
strategier for miljøpolitisk gjennomslag? Eller en tilfeldig sammenrasking av
kandidater og standpunkter som ikke får innflytelse på noe som helst på denne
siden av 2017? Legg til at et
SV som ryker ut, kan gå i oppløsning, og at restene kan finpusse det røde og
skyve det grønne til sides. Legg også til at et svekket Venstre vil kunne oppnå
mindre i regjering med Høyre, Frp og kanskje KrF. Og legg til at ingenting da
(trolig) vil kunne stoppe Ap, Høyre og Frp fra å åpne for oljeutvinning i
Lofoten og Vesterålen.Hva gjenstår da, hvis resonnementet holder? At MDG
fremmer gode forslag som blir nedstemt? Muligheten for
MDGs gjennombrudd frisker opp valgkampen, men er neppe bra for miljøet.
Frank Rossavik, Bergens Tidende
Styrket
politi?
En stor
andel av årets kull med nyutdannede politifolk har ikke fått seg arbeid. Dette
til tross for klare målsettinger om styrking av politiet de siste årene og
spesielt etter 22. juli. Folk er blitt lovet mer synlig politi i gatene. I tråd
med dette ble kapasiteten på politiutdannelsen øket ved opprettelse av en ny
skole i Stavern for tre år siden. Som nyutdannet, topp motivert politijente
ønsker jeg å vite hva som konkret vil bli gjort for å rette opp i dette
misforholdet. Er det håp om å få komme ut i gatene å utføre de oppgavene vi er
utdannet for - eller må jeg finne meg noe annet å gjøre?
Kine Hasle i Dagbladet
Behovsprøvet barnetrygd?
Det synes å være en god idé å behovsprøve barnetrygden ut ifra inntekt.
De med høy inntekt bør få mindre enn folk med lave inntekter. Jeg vil motta barnetrygd til hun runder
64. Mottagerne av barnetrygd blir stadig eldre. Med bakgrunn i
egne erfaringer, mener hun statens midler ikke bør gå til alle, men prioriteres
til barn med spesielle behov og barn i familier
med lav inntekt.
Ellen Arnstad, sjefredaktør Se og
Hør.
Barnetrygden
skaper nesten mer ulikhet enn likhet. Folk med økonomisk god råd setter pengene
på sparekonto, slik at barna deres får en god start når de skal ha egenkapital
til bolig eller finansiere studier. Samtidig mener Venstre at barnetrygdens
omfordelende effekt er mindre enn før, fordi beløpet lenge har stått stille og
er relativt lavt. Vi vil derfor redusere barnetrygden for e høyest lønnede og omfordele pengene til folk med lavere
inntekter. Venstre har lansert en variant der foreldre med husstandsinntekt
over én million kroner får lav sats og de med inntekt under en million får høy
sats. Partiet vurderer også en tredelt modell: Om lag 1500 kroner måneden for
familier med husstandsinntekt under 600.000 kroner. Om lag 1000 kroner for
familier med inntekt mellom 600.000 og en million og ca. 500 kroner for
familier med inntekt over en million. Da kan barnetrygden få en ganske stor
effekt.
Trine Skei Grande, leder i Venstre
Barnetrygden er definert som
en overføring. Hvis man begynner å behovsprøve den, vil det ha samme effekt som
en heving av marginalskatten. Dette vil skje fordi barnetrygden fases ut eller
faller bort når man får en inntekt over et visst nivå. Mister man f.eks. halve
barnetrygden hvis man passerer en inntektsgrense, innebærer det i praksis at
incentivet til å arbeide svekkes dersom man samtidig taper inntekt på å jobbe
mer. Man oppnår noe på fordelingssiden, men tar noe når det gjelder
arbeidsincentivene.
Thor Olav Thoresen, seniorforsker SSB
Arbeidslinja og skjevt maktforhold
I det abstrakte
perspektivet ser man arbeidsplasser med tariffavtaler og IA-avtaler, og sier
dermed at de per definisjon er seriøse. I det konkrete er det erfaringene som
teller. Der sier man ting som «den norske modellen ser fin ut på papiret. Jeg
skulle likt å se den i praksis». På abstrakt finnes det noe som heter 50
prosent restarbeidsevne. På konkret sier man: Har jeg senebetennelse i denne
armen, og pusser derfor speilene med den andre, er det bare et spørsmål om tid
før jeg får vondt i den andre armen også. På abstrakt kan man si at det fins en
forskjell på yrkesskade og en normal arbeidsbelastning. Konkret betyr dette
bare et avslag: at du ikke får kompensasjon for å ha slitt ut kroppen på
jobben.I dag snakker man mye om arbeidslinja, uten at man kobler dette til hvilke
betingelser man faktisk presser folk ut i. Eller på konkret: hvilke stillaser
man dytter folk opp på uten sikring. Noen snakker om arbeidsmoral, holdninger,
eller en fallende trygdemoral, men ikke om hvilke konkrete vilkår som fins for
yrkesstolthet, verdighet – og dermed også arbeidsmotivasjon. Så godt som alle slenger ut allmenne og ganske
substansløse sannheter som at «arbeid er helsebringende». I stedet for å spørre
om vi gjør nok for å justere på det skjeve maktforholdet mellom dem som er
avhengig av å selge sin arbeidskraft, og de som eier og kontrollerer arbeidsplassene.
Lotte Elstad på
Fafo-konferansen
Temperament, psykologi og kaldt hode
Temperament treng ikkje vera
negativt, men når Erna Solberg så lenge har forsøkt å framstå som
statsmannsaktig, er ho sårbar om ho lar seg riva med i småkrangling. Det vil
utan tvil dei raud-grøne prøva å utnytta i innspurten.Kor farleg er dette for
Erna og Høgre? I utgangspunktet vil eg hevda at den personlege faktoren ofte
blir overdriven i politiske analysar. Dei fleste stemmer ut frå saker,
interesser og kor dei føler seg heime i det politiske landskapet. Men i ein
valkamp som er den mest duell-prega sidan Gro og Kåre si tid, blir
partileiarane sin stil og karakter viktigare. Det gjeld ikkje minst «Arne
Olav-veljarane» som ligg i gråsonen mellom Høgre og Ap, veljarar som er lite
ideologiske, men som først og fremst etterspør stabilitet og styringsevne. Og
det er desse veljarane som til slutt kan avgjera regjeringsspørsmålet.
Tom Hetland, Stavanger Aftenblad
Utviklingen i styrkeforholdet mellom Høyre og Ap er ikke uventet. Likevel
blir det interessant å se hvordan endringene slår ut psykologisk. Det er
lettere å drive valgkamp med vinden i ryggen enn på synkende kurve, uansett hva
man har vært forberedt på. Jo mer nervøsitet, jo lettere er det å gjøre feil.
Det gjelder å holde hodet kaldt og ikke fristes til eksperimenter de siste
dagene.
Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen
Sannsynlighet- men det skal stemmes
Tallknuserne i
Norsk Regnesentral har kommet fram til at det er 95 prosents sannsynlighet for
at de fire borgerlige partiene får flertall sammen. Modellen er inspirert av den tidligere profesjonelle
amerikanske pokerspilleren Nate Silver, som klarte å beregne seg fram til
riktig valgutfall i 50 av 50 delstater ved forrige presidentvalg i USA.NRS har
blant annet regnet seg fram til at sannsynligheten for at Frp og Høyre får
flertall alene, er 50 prosent. For de mindre partiene blir stortingsvalget
nervepirrende. Sannsynligheten for at minst ett av partiene Venstre, KrF, Sp
eller SV havner under sperregrensen, er nemlig hele 94 prosent. For SV ligger
prognosen for å havne under sperregrensen på hele 84 prosent, for Venstre er
prognosen 29 prosent og for både KrF og Sp er prognosen 5 prosent. Videre er
det 72 prosents sjanse for at Høyre ender opp som større enn Ap, Prognosen for at de siste ukenes politiske komet,
Miljøpartiet De Grønne, skulle havne over sperregrensen, beregnes til under 5
prosent.
NTB
Jeg vurderer
sjansen for borgerlig flertall til å være 85 prosent. De rødgrønne gir jeg 10
prosents sjanse til å beholde flertallet. Det tredje scenariet: MDG på vippen mellom blokkene,
gir jeg 5 prosents sjanse.
Svein Tore Marthinsen, valganalytiker
Det aldri har
skjedd en så stor bevegelse som det som må til for at Stoltenberg skal kunne
fortsette.
Johannes Bergh,valgforsker
Slaget er tapt, med mindre det
dukket opp en sak som skulle endre hele valgkampen
Marcus Buck, UiT
Marcus Buck, UiT
Taktisk fjerning
På ett punkt har nemlig Siv Jensen rett: I innvandringspolitikken har
de andre partiene litt etter litt landet på viktige deler av Frp's politikk.
Den strammes hele tida inn. I dag er Venstre nokså alene om å ha en liberal
profil når det gjelder asyl- og innvandringspolitikken. En
viktig årsak til dette er Frp's eierskap til dette politikkområdet. De andre
partiene har ikke noe å hente på et felt som helt domineres av Siv Jensens
flokk. Derfor feies utfordringene under teppet. Det likner sterkt på den
skjebne miljø- og klimapolitikken har fått. Vår tids viktigste spørsmål er
fjernet fra kartet av taktiske grunner.
John O. Egeland, Dagbladet
Faktasjekken
Påstanden: «Vi behandler 1,6 millioner flere enn vi gjorde i
2005»
Påstand fremsatt
av: Helseminister Jonas Gahr Støre
Vår konklusjon: Statistikken forteller at det foretas 1,6
millioner flere behandlinger og utredninger i året i dag sammenlignet med i
2005. Men endret rapporteringsmåte gjør at tallene fra 2005 ikke er
sammenlignbare med tallene for 2012. Ifølge Norsk pasientregister er den reelle
økningen 1,1 million behandlinger. Utsagnet er feil.
Vurdert av: Øyulf Hjertenes, redaksjonssjef, Bergens Tidende
Valgsagt
Venstres program kåres stadig til best i
test. Vi får best på miljø, best på næringsliv, best på teknologi, best på
psykisk helse, best på justis, best på dyrevern, best på asyl, best på livssyn.
Spre budskapet - la flere høre om Venstres helhetlig gode politikk! Kjartan
Almenning på Facebook
Når Jens Stoltenberg stiller
opp på VGTV og Arbeiderpartiet (fortsatt) er mot tv-reklame. Den følelsen-
Daniel Rugaas,
twitter
Jeg tror jeg stemte både SV og
Senterpartiet, før jeg fant det eneste partiet som tilfredsstiller mine krav
til utenrikspolitikk, sier 96-åringen. Det var Miljøpartiet de Grønne. Det er en sak som hun savner i valgkampen. -Den største skuffelsen for meg var da
politikerne brukte likestilling som unnskylding til å militarisere hele den
norske befolkningen, ved å gi kvinner verneplikt, sier hun. Hun ble født i
1916, og er dermed årets eldste listekandidat. 96-åringen har gitt ut seks
bøker, den siste av dem, «Fredsspor - i ulendt terreng», kom ut i vår. Johanne Skog Gripsrud står
på 20. plass på Miljøpartiet De Grønnes (MDG) liste i Rogaland.
NRK
Per Fugellis
hyllest til Ap er i grunnen litt kuriøs, siden han det siste året på NRK har
anklaget Jens Stoltenberg for å mangle mot og i Dagbladet gitt Gro Harlem
Brundtland og Stoltenberg delt ansvar for «deflasjonen i politiske og moralske
verdier».
Astrid Nøklebye Heiberg, stortingskandidat,
Oslo Høyre
Trenger
Norge en statsminister som kjører taxi i Oslo? Nei! Vi trenger en statsminister
som løfter dem som har lite og snakker om barn som lever tøffe hverdager.Denne
gangen vil jeg la hjertet mitt bestemme. Alt annet er umulig for meg. Så hører
jeg plutselig Erna Solberg si: "Det er mange barn og unge som gråter seg i
søvn hver natt. Det bekymrer meg."Det blir stille i rommet der jeg sitter.
Erna Solberg gjør noe med oss – berører oss. En venninne av meg sier: "Hva
feiler det egentlig Jens Stoltenberg? Er han forhåndsprogrammert? Hørte han hva
Erna sa akkurat nå?"Hun sukker igjen og rister på hodet. Jens Stoltenberg
kan umulig ville høre hva Erna Solberg sier. Han står som alltid parat til å
svare på neste spørsmål. Alltid et skritt foran, ikke her og nå.
Paal André Grinderud i Aftenposten
Mitt klare inntrykk er at samhandlingsreformen virker som ønsket, men vi skal alltid være åpne for å justere. Et mål var å få ned antall utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Når man ikke har behov for mer sykehushjelp er det gal bruk av ressurser, og ikke god omsorg, at du blir liggende på sykehus. Vi har ikke registrert noen markant økning i reinnleggelser, som er en indikator på om de skrives ut for tidlig. Reformen har klarlagt ansvarsforhold, og det er bedre for alle, også de eldre.
Jonas Gahr Støre, helseminister
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar