NORGE:
TV2 - 2009: Ap 30.2(-5,2) SV 4,3 (-1,9) Sp 5,5 (-0,7) R 2,1 (+0,8)H 29,4
(+12,2) Frp 15,1 (-7,8) KrF 4,9 (-0,6) V
4,4 (+0,5) MDG 2,3. Mandater: Regjering 70 Opposisjon 97 R1, MDG 1
VG –
2009: Ap 27.1 (-8,3) SV 4,5 (-1,7) Sp 5,4 (-0,8) R 1,7 (+0,4) MGD 4,1 H 30,5
(+13,3) Frp 13,3 (-9,6) KrF 5,7 (+0,2) V 5,5 (+1,6)
ØSTFOLD
(ifht 2009): Ap 32,4 (-6,9) SV 2,1 (-2,3) Sp 4,2 (-0,7) H 30,1 (+15,7) Frp 15,1
(-9,6) KrF 4,9 (-0,9) V 4,0 (+2,5) A 5,4
(+3,8) Mandater; Ap 3 (-1) H 3 (+2) Frp 2 (-1) KrF -1 (utj.)
BUSKERUD: (ifht 2009): Ap28,6 (-8,5)
SV 5,5 (+0,9) Sp 5,1 (-1,1) H 33,6 (+14,2) Frp 15,8 (-9,3) KrF 3,1 (-0,1) V 3,3
(+0,3) A 4,2 Mandater: Ap 3 (-1) H 3 (+1) Frp 2, Sp 0 )(-1)
Gjennomsnitt
for blokkene etter 4 landsmålinger i uke 33: Regjeringen 65 – H/Frp/KrF/V 102
(pollof polls.no)
Slåss så biller og granbar fyker
MDG
formulerte i helgen fem beinharde krav, som blokkene må akseptere dersom de skal få De
Grønnes parlamentariske støtte for å danne regjering:
100 000 nye, grønne arbeidsplasser. Regjeringen må innen 2015 legge frem et forslag til klimalov med forpliktende klimakutt på opp mot 40 prosent. Oljefondet skal bli helgrønt, ved at alle investeringer i petroleumsbransjen selges til fordel for grønne næringer. Regjeringen må starte umiddelbar utbygging av lyntogtrasé mellom enten Oslo og Bergen eller Oslo og Trondheim. Regjeringen må vedta en grønn skattereform, hvor skatte- og avgiftssystemet omstilles til å straffe klima-skadelige produkter og belønne klimavennlige næringer.
100 000 nye, grønne arbeidsplasser. Regjeringen må innen 2015 legge frem et forslag til klimalov med forpliktende klimakutt på opp mot 40 prosent. Oljefondet skal bli helgrønt, ved at alle investeringer i petroleumsbransjen selges til fordel for grønne næringer. Regjeringen må starte umiddelbar utbygging av lyntogtrasé mellom enten Oslo og Bergen eller Oslo og Trondheim. Regjeringen må vedta en grønn skattereform, hvor skatte- og avgiftssystemet omstilles til å straffe klima-skadelige produkter og belønne klimavennlige næringer.
VG
Vi vil ikke advare mot å stemme på noen av miljøpartiene.Vi
vil bare advare mot å stemme på fossilpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet, og vi ønsker den nye miljøbølgen velkommen. Miljøpartiet
skal ha ros for å ha klart å løfte forbruksdebatten og debatten om
oljeutvinningstempoet, og ikke minst å ha bidratt til at klima er en så viktig
valgkampsak.
Truls Gulowsen, leder i
Greenpeace Norge,
Det er ikke gitt at MDG har
de riktige målene og tiltakene for å få verden ut av klimakrisen. En studie
Bellona har gjort av partiprogrammet forteller at MDG går imot viktige
klimatiltak, og at de er urovekkende uklare om andre. Bellona er glad for
engasjementet rundt miljøspørsmål, men frykter at svært viktige klimatiltak
ikke blir gjennomført dersom programmet blir gjennomført. Generelt mener vi
programmet mangler helhet og inneholder gammeldagse tanker om hva som skal til
i klimakampen.
Frederic Hauge
Miljøbevegelsen burde applaudere bredde i miljøsaken, og støtte opp om
alle miljøpartiene istedenfor å så tvil,
WWF Norge
MDGs sterke fremgang i valgkampen på bekostning
av de tradisjonelle miljøpartiene SV og Venstre gjør at miljøpartiene er i ferd
med å utradere hverandre. Vi kan se for oss en situasjon der velgerne samler
seg om hvert sitt grønne parti og ingen av dem når opp.
Anders Todal Jenssen, valgforsker og professor i
statsvitenskap
MDG seiler
opp. Både partiet og velgerne fortjener at det gis mer plass i valgsendingene,
også i partilededebattene. av Av hensyn til velgerne er det viktig at
partiets politikk kommer fram og i konfrontasjon med konkurrentene. Det kan
klargjøre om partiet er noe å stemme på, for de som er i tvil.
Frank Rossavik, BT
NRK og TV 2 skal ha tunge argumenter for ikke å finne
frem en stol til. Dette er et parti som de andre partiene nå tar på alvor, og
som utgjør en trussel mot SV og Venstre. Jeg synes NRK og TV 2 gjør klokt i å
tenke over dette.
Terje Svabø, Kampanjes valgkampjury
Velkommen til
Miljøpartiet de grønnes økonomiske tidsmaskin. Den sender lommeboken din
tilbake til 1980-tallet og budsjettbalansen i retning Hellas. Konsekvensene
av partiets politikk, som blant annet innebærer å stenge norsk sokkel, er ikke
bare et samfunn med litt mer sokkestopping og litt færre tv-er og flyreiser.
Det er et samfunn uten den velferdsstaten de fleste velgere vil stemme for å
beholde. Når eldrebølgen treffer norsk
økonomi med full kraft om noen få år, må en dessuten anta at partiet allerede
har svidd av et statsbudsjett på lyntog. Det er liten tvil om at MDGs politikk,
dersom den skulle bli satt ut i livet, vil gjøre Norge grønnere. Fattige
mennesker er gjerne det.
Bård Bjerkholt, DN
Aftenpostens valgomat har anbefalt nesten en fjerdedel av de unge
kvinnene å stemme på De Grønne. De sære tingene i partiets partiprogram er ikke med i
valgomaten, derfor kommer de høyere opp enn de ellers ville ha gjort. t er for eksempel veldig få velgere som er opptatt av å
innføre lokal valuta, slik De Grønne tar til orde for i sitt partiprogram, men
det er ikke et spørsmål som stilles i valgomaten. Det samme gjelder spørsmålet
om oljeindustrien skal avvikles helt. MDG har vært smarte i utformingen av
partiprogrammet sitt. En del formuleringer plasserer dem midt i den borgerlige
leiren, mens de i andre miljøsaker ligger klart på venstresida. Og det er disse
spørsmålene som løftes fram i valgomaten.
Frank Aarebrot, professor og valgforsker
MDG utfordrer establishment, mens SV er på maktens side. Verre er det
ikke.
Hans Petter Sjøli, VG
MDGs partiprogram er så konkret at det vil bli målt til sandkorn i møte
med store og sterke høyrepartier, og ikke minst i møte med Finansdepartementets
nådeløse tallknusere. SV har beveget seg
fra idealistenes rekker til det Gro Harlem Brundtland kaller «virkelighetens
verden». Dit kan også Rasmus Hansson komme. Men foreløpig følger han stjernene.
Stein Aabø, Dagbladet
Førstekandidat
Rasmus Hansson i MDG mener folk ikke hadde det så verst i 1980. Altså
førproblemene med sur nedbør og hull i ozonlaget ble løst.
Dagens Næringsliv
Miljøbevegelsen slåss så biller og granbar fyker. Kjenner
jeg Frederic Hauges og Silje Lundbergs rett, er de nok livredde for at et
stort MDG igjen skal bidrag til at miljøbevegelsen skal bli stemplet som
urealistiske hippieaktige halvrevolusjonære i fotformsko. Strategene i de store
partiene er sikkert såre fornøyd med at miljøbevegelsen splittes og smeller til
mot hverandre.
Ole Mathismoen, Aftenposten
Høyres gjennomføringskraft
Dersom Ap
greier å bringe Høyre og Erna Solberg ut av likevekt, og få dem til å gå litt
for langt i debatten, slik Oktay Dahl etter manges mening gjorde med sin
kobling til 22. juli, svekker det også inntrykket av Høyres og Ernas
dømmekraft, tenker man. Derfor vil Ap og Jens Stoltenberg fortsette å angripe
Erna på samme måte som i Arendal. Strategene i Ap sier at Jens er aller best
når det gjelder, mens Erna ikke tåler presset like godt.
Jan-Erik Larsen, First House, tidl. statssekr. Ap
Høyre skal påbegynne en rekke
omorganiseringer. De vil koste blod, svette og tårer. Partiet skal avskaffe
fylkeskommunen og fjerne de regionale helseforetakene. Det skal også redusere
antallet kommuner, høyskoler, politidistrikter og lensmannskontorer. Og
Jernbaneverket og Veivesenet skal erstattes av statlige selskaper. Blant annet.
Dersom Høyre vinner regjeringsmakt, må Solberg
fossro. Da skal partiet levere på konkrete løfter som det i sum vil bli svært
krevende for Høyre å oppfylle. Solberg vil mangle både tid og penger. Og lykkes
hun, vil hun forandre Norge.De mest presserende spørsmålene til et mer
pragmatisk Høyre burde derfor ikke handle om partiet overhodet har vilje til
forandring, men hvordan partiet skal klare å gjennomføre alle de forandringene
partiet har lovet. Derfor burde Høyres gjennomføringskraft være
et hovedtema i valgkampen.
Thomas Boe Hornburg, Aftenposten
Stoltenberg har sagt han tar det hele og fulle ansvaret for beredskapen forut for
22. juli, og må tåle angrep på sitt lederskap. Det fratar ham imidlertid ikke
retten til å kritisere Erna Solberg og hennes regjeringsprosjekt. 22. juli avdekket svikt på helt sentrale områder og behov for en rekke fundamentale
endringer – i organisasjonskultur, planverk, ressursdisponering og prioriteringer.
Å håndtere noe sånt krever sterk politisk vilje og gjennomføringsevne. Det er
stortingsvalget som avgjør hvem som får denne massive lederoppgaven. Da er det
også helt vesentlig at våre statslederkandidater bruker valgkampen til å
fortelle hvordan de har tenkt å adressere disse lederutfordringene.
Bergens Tidende på lederplass
Alle ledere kan smile i medgang. Gode
lederegenskaper kommer først til syne når presset bygger seg opp, spørsmålene
blir nærgående og svarene fra First House ikke holder mål. lle ledere
kan smile i medgang. Gode lederegenskaper kommer først til syne når presset
bygger seg opp, spørsmålene blir nærgående og svarene fra First House ikke
holder mål. Ville du likt å ha Erna
ved Norges-roret den 22.7.11, når en ny spekulasjonskrise får banksjefene til å
skjelve og rope på fellespengene våre, eller når oljeboringsplattformer står i
brann blant fiskevær?
Radikal Portal
Hva slags regjering?
De som ønsker ny politikk på
viktige områder må stemme Frp. Jeg tror ikke det er noe stort sug etter å få en
ny Bondevik-regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF.
Siv Jensen, leder Frp
Om alle fire partiene
sitter i regjeringen, får vi avklart når vi har forhandlet på grunnlag av
valgresultatet. Alle partiene sier at vi ønsker et regjeringsskifte og at vi
sammen skal finne plattformen for det. Og om ikke alle skal sitte i regjering,
så har jeg sagt at alle fire partier skal ha innflytelse på den regjeringen.
Erna Solberg, leder Høyre
På den
landsomfattende meningsmålingen Bergens Tidende presenterte lørdag, kan Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti søke stortingsflertall sammen med Miljøpartiet
De Grønne. De fire mønstrer til sammen 88 mandater, tre flere enn det som
trengs for flertall. Både Grande og Hareide advarer
sterkt mot at tyngdepunktet for en ny regjering skal ligge i skjæringspunktet
mellom Høyre og Frp. Hvorfor skulle de da ikke kreve forhandlinger med MDG i
stedet, hvis valgresultatet åpner for denne muligheten? Hvis Høyre, KrF og
Venstre etter valget trenger ett parti for å få stortingsflertall, enten MDG
eller Frp, er det liten tvil om hva den grønne nykommeren må gjøre. Mer teoretisk: Om den sittende
regjeringen skulle kvikne tilstrekkelig til, og kunne få flertall med MDG på
Stortinget, er også dette en mulighet.
Frank Rossavik, BT
Det er ganske vanlig både i
Norge og utlandet at partiene venter til etter valget for å finne regjeringssammensetningen.
Rune Karlsen, valgforsker
Naiv godhet?
KrF tar opp
konkurransen med SV om å ha den mest liberale asyl- og innvandringspolitikken. Misforstått
godhet. Hvorvidt de er
naive eller om KrF har en misforstått måte å være god på, vet jeg ikke. Men
deres politikk slår uansett feil ut. De syr for mye puter under armene på folk.
Særordninger for noen grupper er jeg ikke tilhenger av.
Morten Ørsal Johansen,
stortingsrepresentant Frp.
Partiet kun tar på alvor den
internasjonale forpliktelsen Norge som nasjon har for å ta imot folk på flukt, ette
handler om å stille opp og integrere mennesker som har flyktet til landet.
Dagrun Eriksen, nestelder,
KrF
SV har det beste programmet på dette feltet med KrF som «en god nummer
to». KrF har en fin retorikk. De snakker om velkomstmottak. Det er det ikke
mange andre partier som tør å snakke om.
Rune
Berglund Steen, leder av Antirasistisk senter
Dette er et felt uten klare skiller mellom
høyre- og venstresiden i norsk politikk. år det gjelder
arbeidsinnvandring er både Høyre og Venstre liberale. Ser man på asyl vil både
SV og Venstre, KrF fremstå som de mest liberale. Avstanden mellom Frp og de
andre ikke-sosialistiske partiene som et lite hav. Det er ganske få
punkter hvor de faktisk er enig om noe, bortsett fra raskere saksbehandling. Og
selvsagt at alle innvandrere skal lære seg norsk og integreres i det norske
samfunnet.
Anne Staver, stipendiat ved
Institutt for samfunnsforskning
Krigsherre Lysbakken og «De grønne slakterne»
Alle som har lest militærhistorie eller spilt krigsspill, vet at Audun Lysbakken nå har ett å gjøre før det er
for sent: Samle all kraft og prøve å bryte igjennom på et lovende sted langs
frontlinjen. Da kan omringing unngås, og restene av hæren reddes. Jeg tror det
må skje på sentralfronten mot Venstre og MDG, altså i miljøsaken. Det er
et område hvor SV har troverdighet, og kan vise til at de har gjort en
forskjell. Vent derfor på klare utspill for eksempel om petroleumsaktivitet
i Lofoten.
Thorbjørn Giæver Eriksen, First House, tidl. statssekr.
Ap
SV-velgeren
går langt oftere på konsert enn resten av befolkningen, er kvinne under 30 , går oftere på museum, kafe,
restaurant og pub/ bar, men sjeldnere på religiøse tilstelninger enn snittet. SV-velgeren er langt mer opptatt
av miljøspørsmål enn gjennomsnittsnordmannen, og veldig mye mer interessert i
energisparing og miljøvennlige varer.
Ingvild Teige Stiegler, TV2
SV har dratt
både regjeringen og norsk politikk til venstre. Vi har sittet i regjering fordi
vi har hatt et brennende ønske om å forandre Norge. Vi har klart det. Folk har
fått rett til barnehageplass, det har blitt flere voksne i Barnevernet,
Lofoten, Vesterålen og Senja er oljefritt og det koster ikke penger for bøker i
videregående skole lenger. Men jeg tror nok mange har undervurdert hvilken
forskjell SV har gjort,
Audun Lysbakken, leder SV
Den interne
miljøopposisjonen vil gjerne redde SV, fordi det styrker dem internt i partiet.
Andre er lut lei av SV, som presser AP for langt til venstre i industripolitiske
og noen andre saker, og dermed gjør det lettere for Høyre å spise av deres
velgere.
Jan Arild Snoen, Minerva
Situasjonen kan minne litt om plottet i den danske kultfilmen «De grønne slakterne». Der må heltene ty til kannibalisme for å få hjulene til å gå rundt. Når SV-leder Audun Lysbakken insisterer på å ikke gå i klinsj med Miljøpartiet De Grønne (MDG), men heller konfrontere Høyre og Frp, velger han å overse at i en valgkamp finnes det to typer fiender: Motstandere og konkurrenter.
Hege Ulstein, Dagsavisen
En delegasjon fra Rogaland SV
skal onsdag forsøke å sanke stemmer blant rogalendinger som studerer ved
Universitetet i Bergen. Det er første gang fylkespartiet reiser ut for å skaffe
velgere til eget fylke.
bt.no
At det ser dystert
ut, er normalsituasjonen for meg i et blå-blått Rogaland. Jeg har ikke mistet
troen. Ofte må det dårlige meningsmålinger til for å få mange av våre velgere
opp av sofaen.
Hallgeir Langeland, stortingsrepr. SV, Rogaland
SV takket nei til å bli med i en grønn allianse med Miljøpartiet De
Grønne i mai. Nå svarer velgerne ved å se grønt.
Rasmus Hansson, MDG
Faktasjekk
Påstand: «Under
deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»
Kilde for påstand: Høyre-leder
Erna Solberg under Duellen på TV 2, 07.08.2013
Konklusjon: Erna
Solberg bruker ordet antall når hun beskriver utviklingen i personer utenfor
arbeidslivet. Det gir et inntrykk av at mange flere faller utenfor arbeidslivet
i dag enn i 2005. En god del av veksten i antallet kan imidlertid forklares med
en voksende befolkning og flere eldre. Andelen utenfor arbeidslivet har ikke
endret seg mye siden 2005. Justert for at befolkningen er blitt eldre, går
faktisk betydelig færre årsverk tapt i dag enn i 2005, ifølge Nav. Selv om det
isolert sett ikke er noe galt med Solbergs påstand, mener vi disse nyansene
vipper utsagnet ned fra sant til delvis sant.
Aftenposten
Begynner
folk å bli litt lei av Erna allerede? Er det noe som heter prematur regjeringsslitasje?
Gunnar
Krogstad, twitter
Bare én av tre i en ny undersøkelse mener det er akseptabelt å bruke
tvang for å slå sammen kommuner. Et flertall vil at innbyggerne skal bestemme
selv. På
spørsmål om hvem som bør avgjøre om din kommune skal slås sammen med en eller
flere nabokommuner, svarer halvparten at innbyggerne selv bør ta avgjørelsen.
Klassekampen
Det er spesielt at Norsun-gründer
Alf Bjørseth klager på formuesskatt på 25 millioner kroner. Bedriften
har nemlig fått mer enn 40 millioner i statsstøtte. Norsun har fått titalls
millioner i bidrag og støtte.
Trond Giske, næringsminister
Årets valg
er et matvalg hvor
det er spørsmål om norske forbrukere skal ha belgiske eller norske jordbær om
fem år. Den norske andelen, for eksempel av epler, jordbær og bringebær, nesten
er halvert i norske butikker, selv om forbruket har gått kraftig opp. eg
tror det norske folk vil være med på å betale litt mer for frukt, slik at norsk
frukt ikke forsvinner. Jeg er villig til å øke tollen hvis det er nødvendig.
Trygve Slagsvold Vedum, landbruksminister
Folk flest
ville neppe blitt veldig skadelidende om vi fikk litt lavere kjøpekraft.
Rasmus Hansson, MDG
Bakgrunnstallene
viser at Arbeiderpartiet mobiliserer flere tidligere velgere. Mens 60 prosent
av Ap-velgerne fra 2009 i målingen for en uke siden sa de var lojale mot
partiet , er det nå 65 prosent som sier det samme. andelen tidligere
Ap-velgere som sitter på gjerdet har gått ned til 17 prosent. Arbeiderpartiets
mobilisering skjer først og fremst ved at de øker blant unge. Etter at to
av tre unge ville stemme borgerlig i begynnelsen av august viser tallene nå at bare litt over
halvparten av de unge vil stemme borgerlig.
Kjetil Løset, TV2
De grønne stemples som umodne, m,elder NTB. Og de rødgrønne er overmodne
VG
Hvor mange Høyre-folk
trengs det for å åpne en splitter ny skole midt i valgkampen? Svaret viset seg
å være fire. Eller fem. Avhengig av om NHO-sjefen regnes med.
Kjetil B. Alstadheim, DN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar