tirsdag 20. august 2013

20.8 Så biller og granbar fyker, krigsherre Lysbakken og de grønne slakterne, Naiv godhet i KrF? Høyres gjennomføringskraft

NORGE: TV2 - 2009: Ap 30.2(-5,2) SV 4,3 (-1,9) Sp 5,5 (-0,7) R 2,1 (+0,8)H 29,4 (+12,2) Frp 15,1 (-7,8)  KrF 4,9 (-0,6) V 4,4 (+0,5) MDG 2,3. Mandater: Regjering 70 Opposisjon 97  R1, MDG 1

VG – 2009: Ap 27.1 (-8,3) SV 4,5 (-1,7) Sp 5,4 (-0,8) R 1,7 (+0,4) MGD 4,1 H 30,5 (+13,3) Frp 13,3 (-9,6) KrF 5,7 (+0,2) V 5,5 (+1,6)

ØSTFOLD (ifht 2009): Ap 32,4 (-6,9) SV 2,1 (-2,3) Sp 4,2 (-0,7) H 30,1 (+15,7) Frp 15,1 (-9,6)  KrF 4,9 (-0,9) V 4,0 (+2,5) A 5,4 (+3,8) Mandater; Ap 3 (-1) H 3 (+2) Frp 2 (-1) KrF -1 (utj.)

BUSKERUD: (ifht 2009): Ap28,6 (-8,5) SV 5,5 (+0,9) Sp 5,1 (-1,1) H 33,6 (+14,2) Frp 15,8 (-9,3) KrF 3,1 (-0,1) V 3,3 (+0,3) A 4,2 Mandater: Ap 3 (-1) H 3 (+1) Frp 2, Sp 0 )(-1)
Gjennomsnitt for blokkene etter 4 landsmålinger i uke 33: Regjeringen 65 – H/Frp/KrF/V 102 (pollof polls.no)

Slåss så biller og granbar fyker
MDG formulerte i helgen  fem beinharde krav, som blokkene må akseptere dersom de skal få De Grønnes parlamentariske støtte for å danne regjering:
100 000 nye, grønne arbeidsplasser. Regjeringen må innen 2015 legge frem et forslag til klimalov med forpliktende klimakutt på opp mot 40 prosent. Oljefondet skal bli helgrønt, ved at alle investeringer i petroleumsbransjen selges til fordel for grønne næringer. Regjeringen må starte umiddelbar utbygging av lyntogtrasé mellom enten Oslo og Bergen eller Oslo og Trondheim. Regjeringen må vedta en grønn skattereform, hvor skatte- og avgiftssystemet omstilles til å straffe klima-skadelige produkter og belønne klimavennlige næringer.
VG      
Vi  vil ikke advare mot å stemme på noen av miljøpartiene.Vi vil bare advare mot å stemme på fossilpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, og vi ønsker den nye miljøbølgen velkommen. Miljøpartiet skal ha ros for å ha klart å løfte forbruksdebatten og debatten om oljeutvinningstempoet, og ikke minst å ha bidratt til at klima er en så viktig valgkampsak.
Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge,
Det er ikke gitt at MDG har de riktige målene og tiltakene for å få verden ut av klimakrisen. En studie Bellona har gjort av partiprogrammet forteller at MDG går imot viktige klimatiltak, og at de er urovekkende uklare om andre. Bellona er glad for engasjementet rundt miljøspørsmål, men frykter at svært viktige klimatiltak ikke blir gjennomført dersom programmet blir gjennomført. Generelt mener vi programmet mangler helhet og inneholder gammeldagse tanker om hva som skal til i klimakampen.
Frederic Hauge
Miljøbevegelsen burde applaudere bredde i miljøsaken, og støtte opp om alle miljøpartiene istedenfor å så tvil,
WWF Norge

MDGs sterke fremgang i valgkampen på bekostning av de tradisjonelle miljøpartiene SV og Venstre gjør at miljøpartiene er i ferd med å utradere hverandre. Vi kan se for oss en situasjon der velgerne samler seg om hvert sitt grønne parti og ingen av dem når opp.
Anders Todal Jenssen, valgforsker og professor i statsvitenskap

MDG seiler opp. Både partiet og velgerne fortjener at det gis mer plass i valgsendingene, også i partilededebattene. av Av hensyn til velgerne er det viktig at partiets politikk kommer fram og i konfrontasjon med konkurrentene. Det kan klargjøre om partiet er noe å stemme på, for de som er i tvil.
Frank Rossavik, BT
NRK og TV 2 skal ha tunge argumenter for ikke å finne frem en stol til. Dette er et parti som de andre partiene nå tar på alvor, og som utgjør en trussel mot SV og Venstre. Jeg synes NRK og TV 2 gjør klokt i å tenke over dette.
Terje Svabø, Kampanjes valgkampjury
Aftenpostens valgomat har anbefalt nesten en fjerdedel av de unge kvinnene å stemme på De Grønne. De sære tingene i partiets partiprogram er ikke med i valgomaten, derfor kommer de høyere opp enn de ellers ville ha gjort. t er for eksempel veldig få velgere som er opptatt av å innføre lokal valuta, slik De Grønne tar til orde for i sitt partiprogram, men det er ikke et spørsmål som stilles i valgomaten. Det samme gjelder spørsmålet om oljeindustrien skal avvikles helt. MDG har vært smarte i utformingen av partiprogrammet sitt. En del formuleringer plasserer dem midt i den borgerlige leiren, mens de i andre miljøsaker ligger klart på venstresida. Og det er disse spørsmålene som løftes fram i valgomaten.
Frank Aarebrot, professor og valgforsker
MDG utfordrer establishment, mens SV er på maktens side. Verre er det ikke.
Hans Petter Sjøli, VG

MDGs partiprogram er så konkret at det vil bli målt til sandkorn i møte med store og sterke høyrepartier, og ikke minst i møte med Finansdepartementets nådeløse tallknusere.  SV har beveget seg fra idealistenes rekker til det Gro Harlem Brundtland kaller «virkelighetens verden». Dit kan også Rasmus Hansson komme. Men foreløpig følger han stjernene.
Stein Aabø, Dagbladet

Førstekandidat Rasmus Hansson i MDG mener folk ikke hadde det så verst i 1980. Altså førproblemene med sur nedbør og hull i ozonlaget ble løst.
Dagens Næringsliv
Miljøbevegelsen slåss så biller og granbar fyker. Kjenner jeg Frederic Hauges og Silje Lundbergs rett, er de nok livredde for at et stort MDG igjen skal bidrag til at miljøbevegelsen skal bli stemplet som urealistiske hippieaktige halvrevolusjonære i fotformsko. Strategene i de store partiene er sikkert såre fornøyd med at miljøbevegelsen splittes og smeller til mot hverandre.
Ole Mathismoen, Aftenposten
Høyres gjennomføringskraft
Dersom Ap greier å bringe Høyre og Erna Solberg ut av likevekt, og få dem til å gå litt for langt i debatten, slik Oktay Dahl etter manges mening gjorde med sin kobling til 22. juli, svekker det også inntrykket av Høyres og Ernas dømmekraft, tenker man. Derfor vil Ap og Jens Stoltenberg fortsette å angripe Erna på samme måte som i Arendal. Strategene i Ap sier at Jens er aller best når det gjelder, mens Erna ikke tåler presset like godt.

Jan-Erik Larsen, First House, tidl. statssekr. Ap

Høyre skal påbegynne en rekke omorganiseringer. De vil koste blod, svette og tårer. Partiet skal avskaffe fylkeskommunen og fjerne de regionale helseforetakene. Det skal også redusere antallet kommuner, høyskoler, politidistrikter og lensmannskontorer. Og Jernbaneverket og Veivesenet skal erstattes av statlige selskaper. Blant annet. Dersom Høyre vinner regjeringsmakt, må Solberg fossro. Da skal partiet levere på konkrete løfter som det i sum vil bli svært krevende for Høyre å oppfylle. Solberg vil mangle både tid og penger. Og lykkes hun, vil hun forandre Norge.De mest presserende spørsmålene til et mer pragmatisk Høyre burde derfor ikke handle om partiet overhodet har vilje til forandring, men hvordan partiet skal klare å gjennomføre alle de forandringene partiet har lovet. Derfor burde Høyres gjennomføringskraft være et hovedtema i valgkampen.
Thomas Boe Hornburg, Aftenposten

Stoltenberg har sagt han tar det hele og fulle ansvaret for beredskapen forut for 22. juli, og må tåle angrep på sitt lederskap. Det fratar ham imidlertid ikke retten til å kritisere Erna Solberg og hennes regjeringsprosjekt. 22. juli avdekket svikt på helt sentrale områder og behov for en rekke fundamentale endringer – i organisasjonskultur, planverk, ressursdisponering og prioriteringer. Å håndtere noe sånt krever sterk politisk vilje og gjennomføringsevne. Det er stortingsvalget som avgjør hvem som får denne massive lederoppgaven. Da er det også helt vesentlig at våre statslederkandidater bruker valgkampen til å fortelle hvordan de har tenkt å adressere disse lederutfordringene.
Bergens Tidende på lederplass
Alle ledere kan smile i medgang. Gode lederegenskaper kommer først til syne når presset bygger seg opp, spørsmålene blir nærgående og svarene fra First House ikke holder mål. lle ledere kan smile i medgang. Gode lederegenskaper kommer først til syne når presset bygger seg opp, spørsmålene blir nærgående og svarene fra First House ikke holder mål. Ville du likt å ha Erna ved Norges-roret den 22.7.11, når en ny spekulasjonskrise får banksjefene til å skjelve og rope på fellespengene våre, eller når oljeboringsplattformer står i brann blant fiskevær?
Radikal Portal
 Hva slags regjering?
De som ønsker ny politikk på viktige områder må stemme Frp. Jeg tror ikke det er noe stort sug etter å få en ny Bondevik-regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF.
Siv Jensen, leder Frp
Om alle fire partiene sitter i regjeringen, får vi avklart når vi har forhandlet på grunnlag av valgresultatet. Alle partiene sier at vi ønsker et regjeringsskifte og at vi sammen skal finne plattformen for det. Og om ikke alle skal sitte i regjering, så har jeg sagt at alle fire partier skal ha innflytelse på den regjeringen.
Erna Solberg, leder Høyre
På den landsomfattende meningsmålingen Bergens Tidende presenterte lørdag, kan Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti søke stortingsflertall sammen med Miljøpartiet De Grønne. De fire mønstrer til sammen 88 mandater, tre flere enn det som trengs for flertall. Både Grande og Hareide advarer sterkt mot at tyngdepunktet for en ny regjering skal ligge i skjæringspunktet mellom Høyre og Frp. Hvorfor skulle de da ikke kreve forhandlinger med MDG i stedet, hvis valgresultatet åpner for denne muligheten? Hvis Høyre, KrF og Venstre etter valget trenger ett parti for å få stortingsflertall, enten MDG eller Frp, er det liten tvil om hva den grønne nykommeren må gjøre. Mer teoretisk: Om den sittende regjeringen skulle kvikne tilstrekkelig til, og kunne få flertall med MDG på Stortinget, er også dette en mulighet.
Frank Rossavik, BT
Det er ganske vanlig både i Norge og utlandet at partiene venter til etter valget for å finne regjeringssammensetningen.
Rune Karlsen, valgforsker
SV har det beste programmet på dette feltet med KrF som «en god nummer to». KrF har en fin retorikk. De snakker om velkomstmottak. Det er det ikke mange andre partier som tør å snakke om.
Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk senter
Krigsherre Lysbakken og «De grønne slakterne»
Alle som har lest militærhistorie eller spilt krigsspill, vet at Audun Lysbakken nå har ett å gjøre før det er for sent: Samle all kraft og prøve å bryte igjennom på et lovende sted langs frontlinjen. Da kan omringing unngås, og restene av hæren reddes. Jeg tror det må skje på sentralfronten mot Venstre og MDG, altså i miljøsaken. Det er et område hvor SV har troverdighet, og kan vise til at de har gjort en forskjell. Vent derfor på klare utspill for eksempel om petroleumsaktivitet i Lofoten.
Thorbjørn Giæver Eriksen, First House, tidl. statssekr. Ap
SV-velgeren går langt oftere på konsert enn resten av befolkningen, er kvinne under 30 , går oftere på museum, kafe, restaurant og pub/ bar, men sjeldnere på religiøse tilstelninger enn snittet.  SV-velgeren er langt mer opptatt av miljøspørsmål enn gjennomsnittsnordmannen, og veldig mye mer interessert i energisparing og miljøvennlige varer.
Ingvild Teige Stiegler, TV2
SV har dratt både regjeringen og norsk politikk til venstre. Vi har sittet i regjering fordi vi har hatt et brennende ønske om å forandre Norge. Vi har klart det. Folk har fått rett til barnehageplass, det har blitt flere voksne i Barnevernet, Lofoten, Vesterålen og Senja er oljefritt og det koster ikke penger for bøker i videregående skole lenger. Men jeg tror nok mange har undervurdert hvilken forskjell SV har gjort,
Audun Lysbakken, leder SV
Den interne miljøopposisjonen vil gjerne redde SV, fordi det styrker dem internt i partiet. Andre er lut lei av SV, som presser AP for langt til venstre i industripolitiske og noen andre saker, og dermed gjør det lettere for Høyre å spise av deres velgere.
 Jan Arild Snoen, Minerva
Situasjonen kan minne litt om plottet i den danske kultfilmen «De grønne slakterne». Der må heltene ty til kannibalisme for å få hjulene til å gå rundt. Når SV-leder Audun Lysbakken insisterer på å ikke gå i klinsj med Miljøpartiet De Grønne (MDG), men heller konfrontere Høyre og Frp, velger han å overse at i en valgkamp finnes det to typer fiender: Motstandere og konkurrenter.
Hege Ulstein, Dagsavisen

En delegasjon fra Rogaland SV skal onsdag forsøke å sanke stemmer blant rogalendinger som studerer ved Universitetet i Bergen. Det er første gang fylkespartiet reiser ut for å skaffe velgere til eget fylke. 
bt.no
At det ser dystert ut, er normalsituasjonen for meg i et blå-blått Rogaland. Jeg har ikke mistet troen. Ofte må det dårlige meningsmålinger til for å få mange av våre velgere opp av sofaen.
Hallgeir Langeland, stortingsrepr. SV, Rogaland

SV takket nei til å bli med i en grønn allianse med Miljøpartiet De Grønne i mai. Nå svarer velgerne ved å se grønt.
Rasmus Hansson, MDG

Faktasjekk
Påstand: «Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»
Kilde for påstand: Høyre-leder Erna Solberg under Duellen på TV 2, 07.08.2013
Konklusjon: Erna Solberg bruker ordet antall når hun beskriver utviklingen i personer utenfor arbeidslivet. Det gir et inntrykk av at mange flere faller utenfor arbeidslivet i dag enn i 2005. En god del av veksten i antallet kan imidlertid forklares med en voksende befolkning og flere eldre. Andelen utenfor arbeidslivet har ikke endret seg mye siden 2005. Justert for at befolkningen er blitt eldre, går faktisk betydelig færre årsverk tapt i dag enn i 2005, ifølge Nav. Selv om det isolert sett ikke er noe galt med Solbergs påstand, mener vi disse nyansene vipper utsagnet ned fra sant til delvis sant.
Aftenposten
 Valgkjempet
Begynner folk å bli litt lei av Erna allerede? Er det noe som heter prematur regjeringsslitasje?
Gunnar Krogstad, twitter
Bare én av tre i en ny undersøkelse mener det er akseptabelt å bruke tvang for å slå sammen kommuner. Et flertall vil at innbyggerne skal bestemme selv. På spørsmål om hvem som bør avgjøre om din kommune skal slås sammen med en eller flere nabokommuner, svarer halvparten at innbyggerne selv bør ta avgjørelsen. 
Klassekampen
Årets valg er et matvalg  hvor det er spørsmål om norske forbrukere skal ha belgiske eller norske jordbær om fem år. Den norske andelen, for eksempel av epler, jordbær og bringebær, nesten er halvert i norske butikker, selv om forbruket har gått kraftig opp. eg tror det norske folk vil være med på å betale litt mer for frukt, slik at norsk frukt ikke forsvinner. Jeg er villig til å øke tollen hvis det er nødvendig.
Trygve Slagsvold Vedum, landbruksminister

Folk flest ville neppe blitt veldig skadelidende om vi fikk litt lavere kjøpekraft.
Rasmus Hansson, MDG
Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet mobiliserer flere tidligere velgere. Mens 60 prosent av Ap-velgerne fra 2009 i målingen for en uke siden sa de var lojale mot partiet , er det nå 65 prosent som sier det samme.  andelen tidligere Ap-velgere som sitter på gjerdet har gått ned til 17 prosent. Arbeiderpartiets mobilisering skjer først og fremst ved at de øker blant unge. Etter at to av tre unge ville stemme borgerlig i begynnelsen av august viser tallene nå at bare litt over halvparten av de unge vil stemme borgerlig. 
Kjetil Løset, TV2

De grønne stemples som umodne, m,elder NTB. Og de rødgrønne er overmodne
VG
 Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar