Samordnet forvaltning - mer politikk

«Vi trenger færre, men større departementer. Da kan samordning og effektiv politisk styring erstatte dagens «silosystem», der sektorinteressene rår, skriver 
Gunnar Mathisen, seniorpartner i  Geelmuyden.Kiese, i Aftenposten i dag.

Han fremholder nødvendigheten av en klarere grenseoppgang mellom forvaltning og politikk, peker på behovet økt partipolitisk kraft rundt statsråden og tilsvarende avpolitisering av kommunikasjonsmedarbeiderne.

Det finnes neppe én løsning på samordningsproblemene. "Alt henger sammen med alt" som Gro Harlem Brundtland uttrykte det. Åslaug Haga (sp) lanserte i sin tid tanken om en grønn superminister, å bringe miljøutfordringene og energibehovet inn under samme tak. Men det hjelper ikke mye å fjerne fysiske vegger, hvis det er noe galt med fundamentet. "Du endrer ikke maktforholdene i samfunnet til miljøets beste ved å slå sammen OED og MD. Oljelobbyen vil tvert imot kunne styrke sin makt på bekostning av miljøinteressene. Det er først og fremst politikken det er noe feil med". (Lars Haltbrekken, Norges Miljøvernforbund).

Jeg skulle ønske at miljø og klimaspørsmålene ble løftes opp og gjerne overordnet virksomheten i de øvrige departementer, slik at alle tiltak/vedtak som hadde miljømessige sider/konsekvenser, måtte innom et eget departement, eventuelt knyttet til Statsministerens kontor. I dag spiller Finansdepartementet en lignende rolle når det gjelder økonomi. Da Olav Gjærevoll ble vår første miljøvernminister, i 1972, var det tanker om at departementet skulle ha et overordnet ansvar for norsk miljøpolitikk.

Det ble med tanker. Bør vi få et sterkere næringsdepartement? Tidligere NHO-sjef Johnn G. Bernander tenkte høyt ved et matseminar: "Jeg personlig ønsker et samlet ogbhandlekraftig næringsdepartement" (Nationen bemerket i sitt referat: "dog før de to fagstatsrådene var ankommet seminaret"). Sterke profesjonsinteresser har automatisk forkastet idéen - uten at den nødvendigvis blir dårligere av den grunn.

Gunnar Mathisen foreslår åtte departementer: Finans: hvori opptatt deler av miljø. Innenriks: med justis- og kommunalsektoren, samt arbeid-, forbruker- og administrasjon, Næring: med olje- og energi, landbruk og fiskeri. Samferdsel. Sosial. Utdanning: med kultur og forsvar. Utenriks. Dette er en skisse til konstruktiv debatt. Samordningsdepartementer vil føre til mindre sektorregjereri; statsrådene blir mer regjeringens forlengede arm inn i fagdepartementene enn departementenes talsperson i regjeringen. Men vil tre eller fire partier kunne enes om fordelingen av bare ått statsråder? Vil - mot min formodning - to?

Så sterke grep blir det neppe mulig å få til. Jeg deler Mathisens tvil, i et land der distrikts- og særinteressene teller tungt, er det tvilsom om tro kan flytte berg - enten det er Stolten eller Sol - og gjøre så drastiske endringer i departementsstrukturen.

Den har forøvrig naturlig nok skiftet en del, mest de senere årene.

Noen områder har gjennomgått en rekke rokeringer av ulike årsaker. Da kultur og vitenskap ble skilt ut fra Kirke- og undervisningsdepartementet i 1981, ble det gitt plass til katolikken Lars Roar Langslet i nytt departement for Kultur og vitenskap, videre 1989-90 Kirke og kultur, 1990 Kulturdepartementet, 1990 Utdanning og forskning, 1991 Utdanning, forskning og kirke, 2002 deling i et departement for Utdanning og forskning, og et for Kultur og kirke. I dag er kirkesakene plassert i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet kom i 2006.

Thorbjørn Jagland lanserte Det Norske Hus  som et bilde på verdifelleskapet i det norske samfunnet, da han ble statsminister bi 1996. Der skulle Planleggings- og samordningsdepartementet være et viktig rom Men grunnmuren var for dårlig og huset kollapset, planleggingsminister Terje Rød-Larsen valgte å gå av etter 35 dager.

Bare to departementer har bestått siden grunnlovsvedtaket på Eidsvoll:
1814 Finansdepartementet
1814 Forsvarsdepartementet (egentlig samling av armédepartementet og
marinedepartementet fra 1885).

Historiens sterkeste departementsrasjonalisering  kom fra danske Mogens Glistrup i 2008: «Forsvaret kan passende erstattes med en telefonsvarer, der på russisk erklærede, at vi overgiver os».

I et intervju med TV2 i januar sa de borgerlige partilederne at de vil gjøre endringer i organiseringen av departementene, dersom de vinner valget. Erna Solberg uttrykte det slik: «Vi har noen ideer om hvordan vi kan sørge for at de politiske sakene vi har kan få større gjennomføringskraft, det har også en betydning for hvordan vi organiserer oss i regjering og departement.»

Fra idéer til gjennomføring er det ofte lang vei i det politiske landskap, det blir gjerne sikksakk-kurs via mange interessegrupper. Vi får se, om det blir Erna og om hun i tilfelle er i stand til å ta grep som møter behovet for samordning og styrket beredskap i arbeidet med dagens og fremtidens utfordringer.