Testjuks og -inflasjon,byråkrati, dyre bøker og urettferdighet

Du leser aviser, klipper eller river, legger det til side Og nynner med Øystein Sunde: ”Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag”. Den moderne minivariant av prinsessen som ingen kunne målbinde, bortsett fra Askeladden som hadde samlet med seg mye rart, og derfor fikk både prinsessen og halve kongeriket.
Men prinsesse har jeg, og kongerike blir det mindre og mindre trivelig å ha. Du skal både være ualminnelig og alminnelig, og aldri kan du vite når TV2 har nyhetstørke og sender ut en ekspedisjon for å finne noen som er misfornøyde med noe du har gjort eller ikke gjort.
Likevel går jeg av og til igjennom ”legge-til-side bunkene”, kaster det meste, arkiverer det minste, bruker noe.

I Klassekampen advarer utdanningsforsker Michael Apple mot å lene seg på standardiserte tester for å måle hvor bra elevene gjør det kunnskapsmessig. Han viser til Houston, der Bushs utdanningsminister Rod Paige skrøt på seg store resultater. "Han fikk det til ved å ta alle de fattigste elevene, de som fikk dårligst resultater, og sette dem inn i et eget program som ikke innebar at man skulle ta prøvene”.
Kreative skolemyndigheter i Oslo og andre steder har lært av Paige.

Det var en gang at lærere underviste. Nå brukes om lag halve tiden til møter, evalueringer og tilrettelegging av prøver som dels skolemyndighetene nasjonalt og dels politikerne lokalt har pålagt dem å gjennomføre og deretter følge opp. I Stavanger er det 18 obligatoriske elevkartlegginger, men nå har skolepolitikerne vedtatt at skolene kan velge bort hele tre av dem. ”Det er viktig at vi som politikere ikke binder skolene opp i byråkrati”, sier Iselin Nybøl (V) ifgl. Stavanger Aftenblad.
Yeah, yeah yeah.

Per har jobbet 10 år i kommunen som ruskonsulent. Skal han få tiltaks- og stimuleringsmidler kan han søke åtte ulike aktører: Husbanken, Bufetat, Nav Fylke, Kriminalitetsforebyggende råd, fylkesmannsembedet, fylkeskommunen og Kompetansesenter Rus (Kommunal Rapport).
Det er de samme målgrupper som søker og de samme målgrupper pengene som eventuelt innvilges skal brukes i forhold til. Ulike søknadsskjema og frister og krav til forankring og rapportering og prosedyrer og maler. Siste år har Per fått tilsendt fem nye veiledninger, nye forskrifter.
Ulike departementer og direktorat. Prosjektbasert og tidsavgrenset problematikk. Nesten ingen samordning. Ingen midler til drift. Et topptungt system med hundrevis av ansatte skal veilede Per.
Byråkrati på høygir.

Universitetene har ikke for mye penger. Unntatt når de skal lage historieverk. Neste år er Universitetet i Oslo 200 år. Beretningen om dette skal fylle 10 bind, til den beskjedne sum av noe over 60 millioner kroner – så langt - før trykking og distribusjon. ”Det vil overraske meg sterkt hvis verket selger mer enn 1000 eksemplarer”, sier lederen av Forum for universitgetshistorie til Dagens Næringsliv. 60-70.000 kroner til et historieverk, som for sikkerhets skyld er skrevet av universitetets egne folk.
Jo visst, Norge ER verdens rikeste land.

En skilt dame gifter seg med en ny mann, får barn med ham, blir hjemme i foreldrepermisjon, går ned til 80 pst av sin opprinnelige lønn, Dette betyr at hennes forhenværende mann får økt barnebidrag på 1900 kroner for to barn han hadde med henne (Aftenposten).
Barne-og likestillingsdepartementet synes dette er akseptabelt. Likestillings-og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik synes det er urettferdig.
Heia Ørstavik. Kvinnen og den nye partneren må selvfølgelig ta konsekvensen av deres valg.

Ingvild Snildal er svømmer i europaeliten. Det blir hun ikke rik av. Hun trener 25 timer i uken, forteller hun til VG.
Det er omtrent dobbelt så mye som middelmådige fotballspillere med millionlønn i Eliteserien.