Lindø bør bli kirkerådsleder

Svein Arne Lindø (t.h) sammen med lederen i Stavanger bispedømmeråd, Inger Kari Søyland og avtroppende medlem av Kirkerådet, Harald Nyeggen Sommer, Oslo

Det er tre GODE kandidater som stiller til valg som kirkerådsleder. Det er en utfordrende posisjon – det vet jeg noe om. På noen avstand har jeg en del år fulgt alle tre i de ulike sammenhenger de har stått, i de posisjoner de har hatt.

Kristin Gunleiksrud, 49, fra Oslo, har bakgrunn fra skole, departementsbyråkrati, Kristent pedagogisk arbeid. Ola T. Lånke, 62, Rennebu, har 14 åprs presteerfaring og 16 år på Stortinget for KrF. Svein Arne Lindø,57, Hommersåk, har vært i misjonsarbeid i 12 år, har vært ledere i et par posisjoner i Helse Vest, og er nå omsorgssjef i Gjesdal.

Kandidatene har i dag presentert seg selv, og hver av dem har hatt to ”støttetaler”,
Jeg talte for Svein Arne Lindø. Ikke fordi han er lokal, jeg vet om mange rogalendinger jeg aldri ville kunne stemme på i en slik sammenheng.

Jeg kjente ham ikke da jeg kom inn i bispedømmerådet for ett år siden. Men erfaringene med ham gjorde at jeg i sommer pushet på for at han skulle stille seg til disposisjon for valgkomitéen. Ikke fordi vi nødvendigvis er enige i alle spørsmål – men ikke minst fordi han har en sjelden god evne til å håndtere uenighet. Problemet i Den norske kirke i mange saker er ikke uenighet, men måten vi håndterer denne uenigheten på.

Svein Arne registrerer raskt problemstillinger. Han lytter, argumenterer uten forsøk på overkjøring, analyserer, trekker en konklusjon. Han forholder seg til uenighet på en svært ryddig og konstruktiv måte. Slik jeg har opplevd det er han opptatt av konstruktivt å tette den norske kirkes energilekkasje, den som er oppstått fordi vi altfor ofte tenker problemer istedenfor muligheter, fordi vi altfor ofte er mer opptatt av det som skiller enn av det som samler.

Han er tydelig, du vet hvor du har ham – det hender ikke alltid i kristelige sammenhenger. Han lever etter biskop Dom Helder Camaras bønn:
”Herre - lær oss å si ”nei”
slik at det nesten aldri klinger som ”ja”,
og aldri ”ja”
slik at det nesten klinger som ”nei”.

Yrkesbakgrunnen viser at han har arbeidet mye sammen med mennesker – og i ledelse.
Hans allmenne kirkelige bakgrunn er preget av misjon og menighet. Han har kirkelig rådserfaring på alle tre områder: menighet, bispedømme, kirkemøte – og Kirkeråd.

Den norske kirke må i de kommende år jobbe videre med demokratiutviklingen slik nat kirkeforlikets mål om løsere bånd mellom stat og kirke kan iverksettes om få år, Og ikke minst fordi den nye lederen bare skal fungere i to år (for å bringe bispedømmerådsvalgene i samsvar i tid med kommune- og fylkestingsvalg, er det viktig at ny leder ikke trenger noen innkjøringsperiode.

Svein Arne har har arbeidet mye med problemstillingene, kjenner resonnementene og vurderingene, kjenner den videre prosessens nøkkelpersoner, er i stand til å mestre utfordringene. Han trenger ikke bruke tid på å orientere seg i et stundom uoversiktlig kirkelandskap.

Svein Arne kommer fra et bispedømme der det har skjedd mye de senere årene; mange nye kirke- og menighetsbygg, til dels med meget stor egeninnsats. Nye menighetsformer utvikles, menigheter tar i bruk nye samværsformer. Hans erfaringer fra dette både i praksis og i rådsstruktur er nyttige for en kirkerådsleder.

Svein Arne har en klar visjon om hvordan kirkeledelse på ulike plan best kan legge til rette for det som må være grunnstammen i all kirkelig virksomhet og virkelighet: en kristussentrert, tjenende, utadvendt, stedegen og livsnær menighet.

Men visjoner er ikke nok: Slik visjoner ikke er nok, er heller ikke CV’er nok, selv om de sier en del. Bred erfaring kan være en stor fordel – men bare hvis man er i stand til å bruke den i nåtidsorientert og fremtidsrettet sammenheng. Det er resultatene som teller. Svein Arne ER resultatorientert. Han skaper resultater – det forteller de mange vitnesbyrd jeg har fått denne høsten fra folk som ubedt har fortalt om hans innsats i ulike sammenhenger, og om hans væremåte og lederstil.
Han preges også en annen egenskap som kjennetegner gode ledere: Han snakker MED sine medarbeidere, ikke TIL dem.

Totalsummen av erfaring og lederegenskaper er grunnen til at jeg har vært aktiv for å få ham til å stille seg til valgkomiteens disposisjon.

Jeg tror kirkefader Augustin ville nikket samtykkende når jeg uttrykker Svein Arne Lindøs væremåte og personlighet på denne måten:
Fasthet i det sentrale – det vil si evangeliet, forstått som Guds virksomme løfter gjennom Jesu ord om tilgivelse, fellesskap og nytt liv for menneskeheten.

Frihet i det perifere

Ryddighet, tydelighet og først og fremst kjærlighet i alt.

En 1000-årig kristen enhetskultur er i ferd med å transformeres over til noe
annet. Hva det vil bli og hvordan det skal uttrykkes, strever vi alle med å finne ut av. Svein Arne Lindø vil bli en legmannspreses,eller kanskje helst kirkens stgatsminister, som kan hjelpe oss på veien.