Min teori: Media er mer opptatt av sex enn kirken er.
”Folkets dom”: Behold Gelius; Kirken er dømmesyk. Kirkens terskel er altfor høy.
Min mening: Kirken skal ha en åpen dør og det skal være høyt under taket. Men en ordinært prest må følge det rammeverk som er lagt for hans/hennes virksomhet. Det skal alltid være tilgivelse fore enkelte brudd, men når man etter mange advarsler over tid ikke synes å ha evne eller vilje til å innordne seg dette, må man ikke blir forundret over at det kan reises avskjedssak. I et hvilket som helst annet ansettelsesforhold ville en medarbeider fått sparken i en tilsvarende situasjon.
Påstand: Sex-boken er årsaken til kirkens reaksjon.
Utgivelsen av boken «Sex i Bibelen»: Som forfatter står sogneprest Einar Gelius. Biskopen reagerer på hvordan boken fremstiller Bibelens syn på seksualitet og samlivsform, men også at den inneholder fremstillinger fra Gelius' personlige liv som «ikke er i samsvar med den livsførsel en må forvente av en prest i Den norske kirke».
Jeg mener at Gelius inviterer til at det sjelesørgeriske rom blir erotisert, og det er svært uheldig i en kirke med de utfordringer den har hatt på dette området.
Faktum: Både nåværende og tidligere biskop har i samtaler gjennom årene påtalt hvordan Gelius utøver prestetjenesten og hvordan han opptrer i media.
Begrunnelse for kirkens reaksjon: Biskopen mener at Gelius ”ikke har evne og/eller vilje til å innrette seg etter biskopens instrukser og veiledning. Han har brutt med ordninger som er fastsatt for utøvelsen av prestetjenesten i Den norske kirke og opptrådt på en måte som er uverdig og/eller bryter med den aktelse og tillit som er nødvendig for en prest i Den norske kirke"
Klage fra politiet: Kontaktet ham ved «et dødsfall med spesielle omstendigheter». Gelius ba dem i stedet ringe den lokale presten, til tross for at det var han som hadde beredskapsvakt. Da politiet ikke fikk tak i den lokale presten og derfor ringte Gelius igjen, var han fortsatt på fotballkamp og ga beskjed om at han måtte ringe politiet tilbake om 45 minutter.
Handlet i strid med pårørendes ønsker: Da kronprinsesse Mette-Marits far Sven O. Høiby ble, var Einar Gelius i begravelsen. De pårørende hadde i forkant sagt at de ikke ønsket at noen skulle kommentere begravelsen offentlig. Han uttalte seg likevel til flere medier rett etter bisettelsen. Dette bidro til en ytterligere belastning for de pårørende. Gelius’uttalelser røpet også innholdet i relasjonen mellom ham som prest og en konfident.
Krenkende begravelse: I en reklame før et byderby mellom Vålerenga og Lyn, «begravet» Vålerenga-tilhenger erkerivalen Lyn. Lyn-direktør Erik Langerud: Innslaget var «usmakelig».
Begravelse: Arne Næss' begravelse i Ris kirke var fri for salmer og kirkelig liturgi. Gelius fikk korreks for form og innhold.
Brudd på bestemmelser: Gjennomførte «kirkelige handlinger» og fullførte vielser på henholdsvis en restaurant, på Sjømannsskolen i Arendal, på en virksomhet som heter Englagård, i en telefonkiosk, og på Bislett stadion.Slike kirkelige handlinger skal skje i kirkerommet eller på et sted biskopen har godkjent.
Pinlig publikumsfrieri (1): Stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande fyller munnen med store bokstaver og bruker begrepet Mullah Kvarme. ”Det må stå en representant fritt til å gi uttrykk for den forvirring som råder i hans indre” (stortingspresident C. J. Hambro)
Prinsipiell innertier (1): "En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn... Nå, det er en trussel mot religionsfriheten. Greit å få det demonstrert» (Arnfinn Pettersen, redaktør i Humanist, Human-Etisk forbund)
Pinlig publikumsfrieri (2): ” Kvarmes reaksjon mot må bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge».(Gelius’ forlagssjef Arve Juritzen)
Prinsipiell innertier (2): "Den norske kirke er fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt, overhodet ikke. Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham. Gelius er som prest i Den norske kirke er forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Han fremstår som han danser på kanten av stupet med vilje" (Arnfinn Pettersen).
Min konklusjon: Uenighet om Kirkens reaksjon på Gelius’ måte å utøver sin prestegjerning på, er uproblematisk. Det problematiske er hvis man uttaler seg bastant uten å kjenne sakens bakgrunn.
.."når man etter mange advarsler over tid ikke synes å ha evne eller vilje til å innordne seg dette, må man ikke blir forundret over at det kan reises avskjedssak. I et hvilket som helst annet ansettelsesforhold ville en medarbeider fått sparken i en tilsvarende situasjon."
SvarSlettNettopp. Hvis en av mine legekolleger hadde opptrådt analogt med Gelius i sitt daglige virke på min avdeling, ville han hatt en endelig tur til personalavdelingen for lenge siden. Tror neppe mange røster ville reist seg i forsvar av alternativ medisin.
Eivind Carlsen
Denne debatten kan føres på flere plan. Her redegjør du for den formelle varianten. Jeg håper det kan komme en debatt om hva prestegjerningen skal inneholde, og hva som er å gå over grensa. Hva tenker du om det? Hvis du ser bort ifra hvorvidt Den norske kirke har sin fulle rett eller ikke til å sparke Gelius for å bryte "stillingsbeskrivelsen".
SvarSlettSpent på svar :)
Hilsen Carina Alice Bredesen
Fra bestemmelsene om "Biskopens ansvar og myndighet"
SvarSlett§ 1. Biskopen skal gjennom forkynnelse og sakramentforvaltning ta vare på den
apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i
Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og
øvrige medarbeidere. For å ivareta dette tilsynsansvar kan biskopen gi råd og
veiledning, og også gi bindende pålegg vedrørende presters og andre kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse.
Biskopen ser til at prestene forvalter sakramentene, forkynner og selv lever i
overensstemmelse med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og
ordninger, og at også andre som er vigslet til tjeneste i kirken virker og lever i samsvar med vigslingens formaning og løfte.
Biskopen fører tilsyn med at de kirkelige råd i bispedømmet utfører sitt arbeid i
lojalitet med den evangelisk-lutherske lære."
Grensene settes av biskopen. Gelius har ikke fått bare en eller to reaksjoner. Det kan virke som om han bevisst vil tøye grensene, og at selvhevdelsene blir i sterkeste laget. I dagens situasjon tror jeg Gelius må velge om han vil tilpasse seg biskopens tilsyn eller om han vil finne en annen prekestol og annen virksomhet.
Jeg synes situasjonen er trist. Gelius har enkelte kvaliteter som den norske kirke kunne ha nytte og glede av om han tilpasset seg en relativt åpen praksis. Han kan kommunisere, se på tilvante tradisjoner med et skråblikk.
Hvilke av biskopens reaksjoner synes du egentlig er for trange og firkantede?
Veldig bra :-) Dumpa inn her via "Den Tvilsomme Humanist" og har lagt begge på blogglisten min.
SvarSlettDet er greit å se at det for en gangs skyld er mulig å nå fram med prinsipielle argumenter i en kirkelig sak, og ikke bare tanketomt føleri, a la "jeg trodde Kirken stod for kjærlighet". Det siste avslører bare hva man selv har forstått av refleksjonsnivået i Kirken og av utfordringene knyttet til de oppgavene Kirken har påtatt seg.
SvarSlett"Overensstemmelse med med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og
SvarSlettordninger" - kunne for eksempel vært utgangspunkt for en debatt om hva som ligger i denne formuleringa. Altså å gå inn i de kristne sannhetene og vurdere hva de skal stå for. Jeg har ikke et fasitsvar. For det første mener jeg at jeg veit for lite til å ta en faglig standpunkt i kirken vs gelius-saken, men min umiddelbare og subjektive reaksjon etter styret med sexboka var jo at det er befriende å møte en prest som er et menneske, ikke bare en rolle eller et forbilde. Det er befriende å fjerne tabuer, og tillegge mer realistiske forventninger/meninger/sannheter til for eksempel sex - også fra kirken.
Sett utenfra er den norske statskirke blitt tumleplass for sexfikserte fanatikere. Teologi kalles det når homofil legning aksepteres og tilsvarende praksis fordømmes. Definer homosexuell praksis og gi oss en begrunnelde. Slutt å gjemme deres skitne fantasi bak teologiens trygge rygg og si ordet AAAANNNA...
SvarSlett