Nåde, rettferdighet og mangfold

Komitearbeidet er nødvendig,og tar lang tgid. Her fra en diskusjon om gravferdesregler,t.v. sekretæren Per Tanggaard (for ham blir det sene kvelder/tidlige morgener) og komitéleder Modolf Aukan, Møre

Og det ble morgen på Kirkemøtets tredje dag, med med en valgthriller mer nervepirrende enn noen gang tidligere i norsk kirkehistorie. Det ble middag og konstatering av at en evangelisk luthersk kirke er i dag å være
1. En kirke som formidler Guds nåde i Kristus
2. En kirke som kjemper for rettferdighet
3. En mangfoldig kirke

Det ble kveld med komitéarbeid, i vårkomité har vi til nå produsert en 17 siders høringsuttalelse ”Endringer i Lov om den norske kirke og Gravferdslov – høringsuttalelse. Når staten skal ha høringsuttalelser til nye lover, må man være omfattende og presis.

Og det ble senkveld med Luther-film og litt språkvask. Lange dager er en forsiktig betegnelse på virksomheten.

Men altså valget. På forhånd: Helt uvisst. Spekulasjoner, vurderinger, anbefalinger, bred enighet om at det var tre utmerkede kandidater som alle tre kunne gjøre en flott jobb.

1.omgang: Kristin Gunleiksrud, Oslo, 41 stemmer, Svein Arne Lindø, Stavanger, 37 og Ola T. Lånke, Nidaros, 36. Finalen: Lindø 57, Gunleiksrud 56. Om én stemme hadde byttet plass mellom Lindø og Lånke kunne sistnevnte – kanskje, kanskje – blitt leder. Og altså én stemme kunne ha gitt en annen leder.

Hvorfor det gikk som det gikk? Gjetning: erfaring fra inneværende kirkeråd og behandlingen av fremdeles aktuelle saker der, sterkest signalisert vilje til å være leder (Lindø); klart best kontaktnett i det politiske miljø og best mulighet til å manøvrere i stats/kirke-saken (Lånke); en ny, frisk stemme med store kommunikasjonsevner og profileringsmukligheter, samt at ”etter to menn er det nå sannelig på tide med en kvinne som har så gode egenskaper” (Gunleiksrud). Ulike vurderinger av personlige egenskaperspiller spiller alltid inn. Og mot Lånke kan noen ha tenkt at det prinipielt er galt at en ordinert prest skal lede lekfolkets råd, men hans bakgrunn fra 16 år på Stortinget talte til hans fordel for andre).
Spådom: Vi vil få se mer av Kristin Gunleiksrud sentralt i Den norske korke.

Flotte kandidater. Ikke om noen av dem kan det sies at de er som bildekk: så nedslitte at de ikke lenger har noen profil.

I dag skal vi velge leder i Samisk Råd og i Mellomkirkelig råd, samt de leke medlemmer av Kirkerådet.

Den nye kirkerådslederen startet sin virksomhet med fra talerstolen å gi biskopene en unnskyldning for en uttalelse i sin presentasjon tirsdag om at ”kirkelige vedtak krever lojalitet og etterfølgelse. For meg er det selvsagt å være lojal mot Kirkemøtets beslutninger, selv om jeg skulle komme i mindretall. Det er problematisk at biskopene ikke er forpliktet på Bispekollegiets beslutninger”,. I går korrigerte han seg selv og sa at han håpet an biskoper og kirkeledelse for øvrig ”sammen kan samtale åpent og ærlig for å oppfylle beslutninger som blitt tatt.”

Biskopenes nye preses, Helga Haugland Bvfuglien, holdt en sentralt og inspirerende foredrag som ligger utlagt på www.kirken.no, jeg har klippet noen sitater.

Dette kirkemøtet tilbyr delegatene papirløs løsning, dvs. at alle dokumenter både på forhånd og underveis finnes på kirkens nettsted. Dette vil nok bli mer og mer vanlig – heldigvis – men foreløpig er det ikke så mange som har tatt imot tilbudet.

På en intern prategruppe på Facebook kommenteres innlegg og ulike begivenheter, Menighetsfakultetets rektor, Vidar L.Haanes har glimtet i øyet og formuleringene i orden: ”I min bestefars eksemplar av Dore's billed-bibel likte jeg særlig godt den siden der det under bildet av Jesus sto skrevet (med gotiske bokstaver): Jesus Haanes”

Fra Haugland Byfugliens foredrag:

Snakk forståelig
Vi lever i Idol-generasjonen, der vi ikke våger å konfrontere verken oss selv eller andre med realitetene om livet slik det er og slik vi opplever det.Utfordring fra en ung mann: ”Dere som er kirkeledere må lære oss å være ærlige, -og dere må snakke med et språk vi forstår.”

Komme til rette med paradoksene
Luther var jo nettopp en som maktet å holde sammen de paradoksene som vår tilværelse er så full av. Derfor blir de lutherske kjernebegrepene OG og ALENE stående side ved side som utfyllende dimensjoner ved både tilværelsen og troen.
Som mennesker og troende søker og lengter vi etter svar på spørsmål som er påtrengende både for individ og for fellesskap, for ethvert menneske som tror og erfarer at det er skapt i Guds bilde inn i en stor sammenheng og som samtidig erfarer ensomheten ved å være ”Jeg”. Hvordan skal jeg leve rett i Guds verden? Hvordan skal jeg komme til rette med alle paradoksene?

Elsket slik vi er
Midt i en tid med fokus på prestasjoner, på jag etter å være vellykket, er svaret Luther fant fremdeles evangelium: Vi er elsket slik vi er, for Jesu skyld. Nåden er omfavnelsen av våre liv, slik de er. Den er grunnet i Jesu død for vår skyld. Det er oppgjort, for meg. Derfor holder jeg mål, uansett.
Dette berører og gir dyp mening, også i dag.

Nåden alene
For en tid siden fikk jeg et brev fra en jeg kun har møtt en gang. Hun underskrev: Din tilgitte…..
For en varm og vakker hilsen. Nåden alene – ”sola gratia” – gjør oss til et tilgitt fellesskap. Når vi erkjenner vår egen sårbarhet og svakhet, utfordres vi til å leve forsonet, med hverandre og oss selv i et tilgitt og tilgivende fellesskap.

Bibelens ord og vår tid
Skriften må i sitt rike mangfold tolkes. Sentrum og utgangspunkt for en slik fortolkning må alltid være evangeliet om Kristus, til menneskers frelse, til alle tider. Det er nødvendig med en kontinuerlig prosess for å forstå Bibelens ord i lys av vår tid og forstå vår tid ut fra Bibelens ord. Hvordan skulle ellers kirken kunne si noe relevant inn i spørsmål som utfordrer oss, men som generasjoner før ikke visste noe om?
Vi strever i vår kirke med at vi kommer til ulike konklusjoner når skriften skal forstås og fortolkes i aktuelle spørsmål. Vi utfordres til å vurdere hva som er rett og hva som er galt, og vi utfordres til å leve sammen i gjensidig respekt selv om vi på enkelte områder kommer til ulike konklusjoner

Kirke og politikk Om kirken skal involvere seg i spørsmålet om master over vakre fjorder eller pause i oljeleting må vi være åpne på at det ikke er en enkelt fasit i forhold til. At vi som troende over hele jorden skal løfte røsten i klimasaken er jeg ikke i tvil om. I viktige spørsmål skal kirken både profilere verdier og utfordre politisk ansvarlige.

Hva ville Jesus gjort?
Vi er altså ikke bare rettferdiggjort ved tro, men skal skape rettferdighet ved den samme tro. Nettopp dette setter kirken i bevegelse i kampen for menneskeverd, kampen for religionsfrihet, fordeling av skaperverkets goder, i kampen mot miljøødeleggelsene og til fattigdomsbekjempelse.
Han som gav seg selv på et kors bar og bærer verdens lidelse og smerte. Jesus solidariserte seg med de fattige og lidende. Kirken må alltid la seg utfordre av spørsmålet: Hva ville Jesus ha gjort og hvem ville han ha vært til for i dag?

Liturgisk og trosmessig mangfold
Det er forskjell på å være lokal kirke i Trefoldighet, i Trøgstad og i Tana for å si det på den måten, og sånn må det alltid være. Den nye gudstjenesteordningen vil da også i et slikt perspektiv gi rom for stedegne uttrykk som representerer det rike liturgiske og trosmessige mangfoldet som vår kirke rommer på en så verdifull måte