Bevare og fornye

Kirkemøtet – Den norske kirkes storting - åpner søndag. En ukes intense møtedager 2,8 kilo med dokumenter.115 delegater (*se til slutt) fra de 11 bispedømmerådene. Den helt sentrale saken er gudstjenestereformen som det er arbeidet intenst med de siste 7 årene.

Utgangspunktet for dette arbeidet er ønsket om både å bevare og å fornye, hente inn uttrykk fra andre tider og andre deler av Guds kirke på jord. Legge vekt på det som er vårt felleseie og vår egen tradisjon, som kirke og folk. La Bibelens ord slippe til i et enda rikere omfang enn tidligere, men også trekke inn samtiden i bønner, sang, musikk og andre uttrykk.


Det sentrale i opplegget for gudstjenesten er den utvidede avgjørelsesmyndighet som de ulike alternativene i ordningen gir den lokale menighet. Kjerneordene er stedegenhet, involvering og fleksibilitet. Saksdokumentet forklarer dette slik: ”Stedegenhet betyr at evangeliet skal slå rot på stedet og farges av dette jordsmonn. Involvering betyr deltakelse av barn, unge og voksne i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Det betyr også alles involvering i bønn, akklamasjon, stillhet og aktiv lytting, sang, bevegelse og handlinger. Fleksibilitet er nødvendig for at de to første kjerneordene kan bli realisert”.

Det aller viktigste for kirken til alle tider er at vi gjennom den møter Jesus Kristus som en levende Herre og Frelser. Og da er det ikke nok at Kirkemøtet vedtar godeog meningsfylte ritualer til bruk ved forskjellige anledninger i menneskenes liv. Ikke nok at kirken er en betydelig sosial samfunnsfaktor fordi den gir mennesker noe meningsfullt å samle seg om. Ikke nok at kirken holder liv i bestemte sider ved kultur og åndsliv. Ikke en gang nok at kirken stimulerer til religiøs ettertanke og bidrar til å hvelve en himmel over livet.

Midt i all utredning, tankevirksomhet og diskusjon må vi gjøre som Jesus selv: Vi må alltid søke til den lidende, utstøtte – og alltid søke inn i stillheten. Det er i nestekjærligheten og stillheten kirken lever. Og denne hellige forenkling må vi hjelpe hverandre til å leve i hele tiden.

Med blikket festet på Jesus kan vi bruke kreftene våre enda bedre. Vi har vi fortsatt mye godt til gode om vi kunne samle kreftene til et enda mer skapende og tjenende engasjement. Men vi er på vei! Ja, vi er på god vei til å markere en kirke for folket og at Kristus ikke kom for å frelse oss fra livet, men til livet.

Mange ting endrer seg – eller kommer til å endre seg – i Den norske kirke
fremover. Men vi må være på vakt slik at det ikke utvikles byråkratisering, formalisering og papirflytting. Vi kan ikke gjøre som den russisk-ortodokse kirke gjorde i 1917, da den låste seg inne og drøftet liturgiske spørsmål mens en ”væpna” revolusjon foregikk i gatene.

Den norske kirkes fremtid vil preges av om den enkelte troende sammen med kirken som helhet makter å formidle et "diakonalt" bilde av seg selv - ikke påtatt men ekte. Et bilde av en kirke som bryr seg om mer enn den bryr seg med.

Nye mønster vokser frem når gamle rakner. Kirken har i sitt budskap en kilde til stadig fornyelse. Vi kan begynne på nytt og på nytt, og samtidig stå i en sammenheng.

Det blir et spennende og utfordrende Kirkemøte.

(52 leke medlemmer som ble valgt ved direkte valg
25 leke medlemmer som ble valt ved indirekte valg (dvs. at medlemmene i
menighetsrådene i det aktuelle bispedømmet hadde stemmerett.)
33 representanter for leke kirkelig tilsatte, prester og biskoper,
3 representantar fra nord-samisk-, lule-samisk og sør-samisk område
1 representant fra Døvekirken
Kirkemøtet har etter dette 115 medlemer - inkludert leder i Samisk kirkeråd
Blant de leke medlemmene har det nye Kirkemøtet 55% kvinner, 45% menn, 22% under 30 år og en
gjennomsnittsalder på 45,9 år (ved valget i 2009)
Valgoppslutningen der det i 2009 var direktevalg til medlemmer av bispedømmerådene:
ca 10%, eller 311 041 stemmer)