Lang dags liturgi mot natt

Gjenvalgte ledere Anne Dalheim, Samisk kirkeråd, og Kjetil Aano, Mellomkirkelig råd

Og det ble morgen på Kirkemøtets 4.dag. ”Ordning av hovedgudstjenesten” - mange synspunkter, gode synspunkter.

Det ble lunsj og ettermiddag og mer hovedgudstjeneste og noen prøveavstemninger – hvoretter komitéen gikk til sitt og vurderte de 21 forslag som kom frem. Endelig innstilling senere. Deretter nattverdliturgi. Deretter dåpsliturgi.

Det ble kveld og middag (de har et glimrende dessertbord her på Quality i Tønsberg) og nye seks komitémøter med start kl.21.30. Kveldssamling etter kl.23.

Mange valg i dag. Både leder for Mellomkirkelig råd, Kjetil Aano (avtroppende sjef i Det Norske Misjonsselskap, med kurs for prostestilling i Stavanger) og leder i Samisk kirkeråd, Anne Dalheim, Nord-Hålogaland, ble gjenvalgt. Geistlige medlemmer av Kirkerådet ble Anne Berit Espeset, Stavanger, Stein Reinertsen, Agder, Elisabeth Thorsen, Oslo, og Kjartan Bergslid, Nidaros (etter loddtrekning med Terje Fonk, Agder). Biskop Helga Haugland Byfuglien, Borg, møter i rådet i egenskap av preses.

Enkelte synspunkter fra 1.behandling i komitéen av gudstjenesteordningen:
• hovedgudstjenesten må være fleksibel og ikke for regelstyrt, dette er en reform som vektlegger samarbeid og eierskap
• i gudstjenesteordningens forskjellige dokumenter må det unngås akademiske uttrykk og fagspråk som bare forstås av de innvidde
• valgfri innledning til syndsbekjennelse: ” Vår Herre Jesus Kristus sier: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv”
• formuleringen ”La oss ransake oss selv for Guds ansikt legger opp til syndserkjennelse i stedet for syndsbekjennelse. Forslag til ny formulering: ”La oss i ransake oss selv for Guds ansikt og bekjenne våre synder”
• mulighet for å innlede prekenen med noen ord og la teksten komme senere i prekenen
• den lokale menighet bestemmer selv om og eventuelt hvor i gudstjenesten de ønsker verbale kunngjøringer
• ikke bruk betegnelsen ”bønnesvar”, erstatt dette med betegnelsen ”bønnerop
• bønnevandring er en ordning man har svært gode erfaringer med

Fra innstillingen om dåpsliturgi nevner jeg:
• struktureringen av liturgien i tre deler 1) Mottakelse, 2) Dåpshandlingen, 3) Livet i dåpen, klargjør dåpens innhold på en pedagogisk måte, som over tid vil bygge opp forståelse av hva dåp er, og hvordan dåpen og livet henger sammen
• . ”frelses fra synd og skyld” vil lett kunne høres i rent individualiserende betydning, bedre med ”i dåpen frelser Gud oss fra synd og død”
• det skal spørres om navnet ved døpefonten. Dette er et rituelt spørsmål, som identifiserer dåpskandidaten og markerer selve overgangsøyeblikket i dåpshandlingen
• ordet ”ut” (fjernes fra Matt 28,18-20 og teksten blir ”Gå derfor og gjør alle folkeslag etc”
• ved korstegningen ser komiteen at Jesu navn er utelatt. Komiteen er uenig i dette. Det bør som nå hete ” tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham”.
• om valg av faddere bør uttrykket ”medlem av kirkesamfunn som ikke fornekter barnedåpen” brukes

Der det er paragrafer er det alltid diskusjon. Kan det være krav til glutenfritt brød når brødet bakes, siden det er vanskelig? ”Nei, det er mer enn enkelt. Og husk: ha ett egg ekstra og sikt det glutenfrie melet. Det blir fantastisk”, sa Anne Dalheim, gjenvalgt leder av Samisk kirkeråd.

”Hvorfor skal vi bruke vin i alkoholen når det er så mange som har problemer med det? Jeg vil ha et vern som barn som kommer fra hjem med rusproblemer. Møtet med alkohol i nattverden er et problem for tidligere rusmisbrukere”, mente Inger Kari Søyland fra Stavanger.

Bodil Birkenes, Bjørgvin, summerte opp: ”Bruke avalkoholisert vin, nekte alle personer under 18 år nattverd eller bryte norsk lov. Jeg er ikke for å bryte norsk lov, selv ikke i Guds navn. Jeg er ikke for å nekte personer under 18 år nattverd. Men jeg er veldig for avalkoholisert nattverdsvin”.

Apropos alkohol – den gamle (71, nesten like gammel som meg) indremisjonshøvdingen Anfin Skaaheim vakte munterhet da han ville ha bar. Men så viste det seg at det gjaldt ordbruk, ”bærer våre synder” eller ”bar våre synder”. De fleste ville ha bære.
Biskopene delte seg på dette punktet, og Harald Nyeggen Sommer bemerket på facebook: ”Biskopene undergraver autoriteten og funksjonen til Bispemøtet når de tar omkamp seg imellom i Kirkemøtets plenum. Hva er poenget med å lovfeste Bispemøtets rett til å uttale seg i liturgisaker når de ikke legger vekt på denne uttalelsen under behandling i Kirkemøtet?”
Han hadde utvilsomt et poeng.

Midt-Østen er like vanskelig her som andre steder. Komiteen vil ta ut setningen ”Vi ber om fred for Jerusalem og for alle folk og stammer som knytter sitt håp til denne byen”, fordi den kan gi uønskede assosiasjoner og reaksjoner. Hva annet skal vi be for enn det som er vanskelig? Dette må vi be om, gjerne hver søndag, nettopp fordi det er konfliktfylt”, mente Kjetil Aano. Og biskop Kvarme sa at ”det er en bønn som både israelere, palestinere og i hvert fall jeg gjerne vil være med å be ”.

Fornuftig spørsmål: ”Er det klokt å gjøre det obligatorisk med Fader Vår to ganger i løpet av en og samme gudstjeneste (både ved dåp og nattverd)?”

Det gikk et lite sukk gjennom salen da en delegat fortalte om en venninne som ble nektet nattverd av soknepresten – fordi foreldrene var skilt.

De store linjer. De små, men viktige for mange, detaljer. Høringsuttalelser til departementet. Nytt rammeverk for gudstjenester, liturgi og kirkelig handlinger. Døvetolkning. Ymse valg. Kirkerådsleder. Stiftsdirektører. Kantorer. Prester. Flest leke. Ole Danbolt Mjøs den tredje over 70. Mange dyktige unge. En gang i året. Martin Luther.

Kirkemøte.