”Risikosidene ved alkohol er de senere årene blitt grovt undervurdert”, sier medisinprofessor Steinar Westin. Han mener drikking er blitt så vanlig at vi overser skadevirkningene og risikoen.
Legevaktene har stor pågang i helgene. Eksakt hvor mange? Det vet vi ikke. Får vi ikke vite. Helsedirektoratet mener slike registreringer ikke er praktisk gjennomførbare. Mange pasienter er for fulle til å gjøre rede for hvor ulykken oppsto, mange søker lege først dagen etter. Opplysningene blir upålitelige.
Man er pålagt å føre statistikk over diagnose og skadetidspunkt. Men altså ikke om pasienten er beruset eller hvor skaden oppsto. Dette er ikke akkurat noen hjelp til forebyggende arbeid.
”Opprørende”, sier overlege Nils Åke Ericsson ved legevakten. ”Jeg ser ikke noen politikere på akuttmottaket en lørdagsnatt . Hadde de vært her da, ville de nok gjort seg noen tanker”, sier overlege Guttorm Eilertsen ved kommunens miljøenhet.
Helsedirektoratet viser til personvernet og at det i småkommuner kan det være lett å identifisere personer. Og personvern er viktig. Disse data skal rapporteres til Norsk Pasientregister (NPR) og siden slettes hos legevakten. Men NPR har mange datakilder og har anledning til å gjøre krysskoblinger som er vel så sensitive. Det bør være mulig å finne en praksis som luker ut det som kan krenke personvernet.
Mange unge dør eller blir livstruende skadet fordi de drikker seg altfor fulle. Alt som kan styrke et forebyggene arbeid, må gjøres. Men skal vi få bedre forhold tror jeg ikke man kommer utenom upopulære tiltak som tilgjengelighet og åpningstider. Det er lett å snakke barsk om tiltak mot ulovlige rusmidler. Det synes verre å få gjort noe effektiv med andre rusmidler, som er et mye større problem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar