I en annen sak, som er langt viktigere for norske borgeres rettssikkerhet og rett til privatliv, har han utvist en helt annen unnvikende holdning. Han har tvert imot gått inn for en langt mer omfattende teknologisk overvåkning enn den som synes å ha funnet sted – i foreløpig ukjent utstrekning og ukjent norsk godkjennelse – fra USAs ambassade.
Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at man at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss?
I dag hevder NAV at de har rett til å få ut sensitive opplysninger om oss i endog større grad enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjørinmg av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Er det en utvikling mot et enda sterkere overvåknings- og kontrollsamfunn vi vil ha?
Knut Storberget har ikke vært og er ikke opptatt av slike overgrep.
Han vil ikke svare, eller kan ikke, svare når han blir spurt om viktige sider ved implementering av DLD. I alle fall har sentrale spørsmål fra ”Stopp DLD” blitt liggende i månedsvis. Uansett hvor ofte direktivets tilhengere blir konfrontert med faglige uttalelser som imøtegår deres argumentasjon, ewr det som den berømmelige vannskvettingen på gåsa..
Nei, han har ikke dokumentert at DLD vil gi mindre kriminalitet. Verken Nokas-ranet eller overgrepene i Baneheia i Kristiansand ble oppklart etter bruk av data. Men bevisføringen – etterpå – har hatt nytte av opplysninger man har fått (etter eksisterende lovverk). Oppklaringen skjedde etter vanlig, solid politiarbeid.
Nei, han har ikke belegg for at å si at Norge vil bli mer utsatt for terror hvis vi sier Norge sier nei til DLD. Men propagandakverna går.
Justisministeren, den tidligere PST-sjefen Janne Kristiansen, Kripos og fagforeningsleder Arne Johannessen i politiet hevder synspunkter som innebærer at Norge fjerner seg fra en fra en tankegang der vi alle betraktes som uskyldige til det motsatte er bevist og hvor skjult kontroll med våre privatliv først kan skje hvis det foreligger mistanke om at vi er involvert i straffbare handlinger.
Arbeiderpartiet – så langt – og deler av Høyre mener at vi alle må betraktes som potensielle forbrytere og at opplysninger om vår private kommunikasjon derfor skal sikres for det tilfellet at vi begår noe kriminelt – og dessuten i større grad kan sjekkes før vi engang er under mistanke, for å forebygge at vi forsøker å begå en forbrytelse.
Veien til helvete er generelt brolagt med gode hensikter. Så også her. Det var terrorbombingene i London og Madrid som utløste arbeidet med direktivet. I alle register- og overvåkingssaker kan politikerne vise til gode intensjoner – begrense kriminalitet, samle data til forskning, slåss mot terrorisme - men til sammen blir dette et massivt anslag mot retten til et privatliv, min rett til å selv kontrollere hvilke opplysninger om meg som registreres. I dagens teknologiske virkelighet har dessuten terrorister og andre uønskede elementer kommunikasjonsmuligheter som ikke oppdages gjennom de tiltak som nå foreslås.
Regjeringen har gitt uttrykk for at DLD ikke strider mot det menneskerettslige beskyttede personvernet. Men flere tunge institusjoner har gitt sterke argumenter for det motsatte: Den norske avdelingen av dne internasjonale juristkommisjonen, datatilsynet, Norsk Presseforbund m.fl. ”DLD er mest sannsynlig i strid med Menneskerettighetserklæringen artikkel 8”, sier Advokatforeningen.
Men Storberget vet bedre.
Han har foreløpig ikke tatt hensyn til noen av innvendingene i høringsrunden, som i likhet man mange slike runder trolig har vært en ren pliktrunde med fasit gitt på forhånd.
Den tyske grunnlovsdomstolen har avgjort at gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i sin nåværende form er i strid med Tysklands grunnlov. Domstolen krever at alle opplysninger som til nå er lagret meg bakgrunn i loven, må slettes snarest. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler.
Men Storberget vet bedre.
Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot prinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”. De aller fleste personopplysninger kan i dag på visse vilkår brukes i sammenheng med politiets etterforskning av lovbrudd Jo grovere disse bruddene er, jo villigere vil lovgiver være til å la politi og påtalemyndighet finne frem til dem og bruke dem til alternative formål. Det normale vil da være et ønske om å styrke eller belegge en allerede kvalifisert mistanke mot en person eller en definert krets av personer.
Regjeringen har fortalt oss at den kommer med en sak til Stortinget om implementering av DLD før jul. Det innebærer i praksis at saken kommer når han vet at Erna Solberg får med seg nok Høyre-representanter i et uventet angrep på enkeltindividenes integritet.
Gårsdagens årsmøte i ”Stopp DLD” kom med to velbegrunnede oppfordringer.
1.Vent på EU-evaluering. EU-kommisjonen får snart en rapport om hvorvidt DLD har gjort samfunnet tryggere, og om DLD er harmonisert med lovverket i EU-landene.
2. Spørsmålet om DLD bryter menneskerettighetene må utredes.
Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.
Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen
Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!
Vel talt!
SvarSlettDobbelmoralen her er åpenlys.