Israels omdømme - begrenset boikott

Mange Israelvenners og Palestinavenners hjerte blør etter nattens hendelser. På det nåværende tidspunkt vet vi for lite om omfanget av den israelske aksjonen mot "Frihetsflåten". Men vi vet mer enn nok til å ta klar avstand fra en handling der 16 liv går tapt i en aksjon mot menneskerettsforkjempere.Dette var David og Goliat i en ny versjon. Israel, har her forverret sitt omdømme i den kulturkrets landet tilhører og trenger støtte fra.

Seks fartøyer var på vei med medisinsk utstyr, byggemateriell, avsaltningsanlegg , generatorer og annet hjelpeutstyr – inkludert en kanariefugl som en syv år gammel pike ønsket skulle slippes fri i Gaza.

En av deltakerne på ferden er den svenske religionsprofessoren religionsprofessoren Mattias Gardell. Han skriver: ”Övertygade om att vi har ett gemensamt ansvar för varandra och att alla människor har rätt till ett anständigt liv i frihet har vi bestämt oss för att ta det ansvar våra regeringar försummat och bistå Gazas befolkning med medel till återuppbyggnad av deras krigshärjade samhälle. Det vi kan komma med är naturligtvis endast en droppe i havet, men vi hoppas att vi med vårt exempel kan bidra till att häva blockaden så att professionella biståndsorganisationer inte längre hindras att utföra sitt arbete och så att Gazaborna åter får möjlighet att försörja sig själva och fritt färdas över sitt lands gränser”.

Israel mener at "hjelpesendingen er en provokasjon som truer landets nasjonale sikkerhetsinteresser". Det er litt vanskelig å innse hvilken skade den humanitære hjelpen skulle kunne medføre. Lasten er inspisert av tollmyndigheter og listen over passasjerene fra rundt 50 land er kjent.

Konvoien har støtte fra den israelske fredsbevegelsen, og Haaretz skriver på lederplass at isolasjonen av Gaza svekker Israels stilling rundt om i verden: ”Israels penible situasjon kunna ha vært unnveket dersom Israel hadde hevet den meningsløse blokaden og tillatt innbyggerne i Gaza å leve normale liv”.
Om de folkerettslige sidene ved ”Ferihetsflåten” anbefales denne saken: http://blogg.svd.se/mellanostern?id=19474

Ikke minst i kirkelige kretser i Norge har det etter biskopenes besøk i Midt-Østen vært en debatt om Norges forhold til Israel. Jeg tror ikke en blokade av Israel er det beste handlingsmønster, og palestinske kirkeledere har aldri tatt gått inn for dette. Israel har full rett til å eksistere, og israelske produkter generelt bør vi handle som før. Men i dagens situasjon tror jeg at en boikott av de israelske varer og tjenester som har direkte tilknytning til de jødiske bosettingene i palestinske områder, vil være en viktig handling. Kanskje først og fremst av symbolsk art.

I det såkalte Kairos-dokumentet, ”Sannhetens øyeblikk”, har palestinske teologer tolket Bibelens budskap. De sier at «konklusjonen er at Jesus budskap om rettferdighet, nestekjærlighet og forsvar av de undertrykte ikke lar seg forene med en legitimering av den israelske okkupasjonen av Palestina».

Dokumentet er et rop til verdenssamfunnet om hvordan de opplever livet under okkupasjonen, og det er etvitnesbyrd om deres tro, håp og vilje til å skape rettferdighet og fredelig sameksistens med alle mennesker som bor i området. De roper fordi de eier håp. Med kjærlighet som sin grunnholdning er de modige og tydelige. I bønn og tro på Gud stiller de seg fremst i motstand og handling mot okkupasjon.

Som kristne palestinere erklærer de at den militære okkupasjonen av landet er en synd mot både Gud og mennesker,og de gir sterkt uttrykk for at enhver teologi som legitimerer denne okkupasjonen er fjernt fra kristen lære. De framhever alle palestineres rett og plikt til å ta del i ikkevoldelig motstand mot den urettferdigheten som har rammet dem. Sann kristen teologi handler om kjærlighet og solidaritet med alle undertrykte, og et kall til rettferdighet og likeverd mellom folk.

Et mangfold av kirkeledere, både katolske, ortodokse og evangeliske, har sluttet seg til dokumentets anbefalinger. Det støttes også av en rekke jødiske grupper som arbeider for fred og forsoning.

Frem til torsdag arrangeres ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. Den bør kunne bidra til å sette de kristnes situasjon i Det hellige land på dagsorden på en ny måte. Prest og misjonsskolelærer (Fjellhaug, Misjonssambandet) Jens Olav Mæland er en av dem som har skrevet under på ”Sannhetens øyeblikk”, og i likhet med andre kirkeledere oppfordrer han til en begrenset boikott. Han sier at både han selv om flere av underskriverne er Israel-venner, og at dette er et uttrykk for omsorg med Israel.

Jeg tror Mæland har rett i at det ikke lenger er nok med bare ord, at det må våges noen handlingsalternativer for å få Israels ledende politikere til å forstå hva som er til deres eget beste. Det eneste håpet for den israelske staten er at de etterlever grunnleggende menneskerettighets- og moralske prinsipper.