”Staten vil stemme imot ethvert forslag av denne type som fremmes på generalforsamling… det er styrets oppgave å treffe forretningsmessige beslutninger” sier Robin Kåss, Sp, statsssekretær i Olje- og energidepartementet til Stavanger Aftenblad (side 34 i papiravisen, ikke lagt ut i nettavisen).
Hva sier andre? "Utvinning av olje fra tjæresand er en trussel mot menneskeheten” (Al Gore, fredsprisvinner)
"Bare kull er verre enn slik utvinning fra av oljesand" (Fatih Birol, sjeføkonom i Det internasjonale energibyrået IEA).
Og hva har regjeringen selv sagt? "Vil føre en politikk som er forankret i ….en bærekraftig utvikling, ….. ha sterkere politisk styring med prosesser og beslutninger som er viktige ...være en pådriver internasjonalt i miljøarbeid ..... bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, føre var-prinsippet, og solidaritet med våre etterkommere..... samfunnskritisk engasjement" (Soria Moria).
”Politisk vilje” er et honnørord, hyppig brukt i festtaler fra den rødgrønne koalisjonen. Søker vi på google finner vi omtrent 7 140 resultater for Senterpartiet + politisk styring, 7900 for SV og 7850 for Arbeiderpartiet. Alle søkene tar om lag 0.3 sekunder.
Det tar lenger tid å finne en linje i hvilke saker regjeringen mener den politiske vilje skal manifesteres. I denne saken stiller man seg slik: ”Det er helt klart styrets oppgave å treffe avgjørelser om selskapets langsiktge strategi” , sier Kåss. Det er ikke akkurat vilje til politisk styring som preger disse holdningene. Og Kåss et ekko av statsråden, Terje Riis Johansen, Sp. Det vil være en fornærmelse mot fargeskalaen å kalle noen av dem miljøgrønne.
Tenke seg, skulle Regjeringen ha noen mening om det største statsseskapets miljøpolitikk? Nei, ”dette er et kommersielt spørsmål som avgjøres av styret i Statoil”. Et viktig miljøstrategisk spørsmål overlates til Statoil-styret. Men i et kirkestrategiske spørsmøl brukte regjeringen utstrakt politisk vilje stikk i strid med ”styrets” (dvs. Kirkemøtet og biskopene) holdning i saken om geografisk plassering av en 12. biskop.
Statssekretær Kåss fremholder at Stortingets behandling av eierskapsmeldingen innebærer at det ikke er statens oppgave å blande seg inn i denne typen avgjørelser. Men er det ikke slik at ifølge allmennaksjeloven er det nettopp på en generalforsamling at aksjonærene kan utøve sin myndighet og gripe inn i saker? Er det manglende kunnskaper om loven, eller hensynet til Statoils – og dermed Norges – kommersielle ønsker som skyldes at heller ikke i denne saken søkte regjeringsapparat juridisk bistand utenfra?
I en stor og viktig miljøsak stues den politiske vilje bort i en regjeringskrok der selv de miljøbevisste i SV og Sp ikke klarer å finne den.
”Staten har full juridisk rett til å kreve at Statoil trekker seg ut av den omstridte oljesandproduksjonen i Canada”, sier 1.amanuensis Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. Hun mener departementet feilinformerte Stortinget da KrF foreslo at staten skulle bruke aksjonærmakten for å få Statoil ut av tjæresanden.
Greenpeace har rett: Investeringene i tjæresand er ikke i tråd med de internasjonale miljømålsettingene. Dette er et strategisk veivalg uforenlig med retningslinjer for bærekraftig utvikling.
”Politisk vilje” - bare et slagord på en avmattet liten grønn vegg i det røde regjeringsrommet?
Der det er vilje, er det alltid en vei. I denne saken mangler viljen ! ”At du ei kan, dig vist forlades, men aldri at du ikke vil” (Henrik Ibsen).
********
. I Alberta-provinsen ligger verdens nest største oljereserver i form av oljesand - en tjæreaktig masse man kan hente ut raffinerbar bitumen (karbonstoff).
• Estimatene fra Alberta Energy and Utilities Board går opp til 177 milliarder fat olje.
• FNs klimapanel advarer mot denne typen tungolje. Utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning.
• Statoil antar at oljereservene i lisensene som nå kjøpes opp, er på rundt 2,2 milliarder fat olje. Det tilsvarer omlag tre års oljeproduksjon på hele den norske sokkelen.
• Når oljeproduksjonen er på topp i feltet, vil CO2-utslippene på over 7 millioner tonn CO2 i året.
”Sammenhengen mellom befolkningsvekst, økt levestandard, energietterspørsel og klima er utfordrende dilemmaer i debatten og utgjør også de energirealitetene som ligger til grunn for StatoilHydros engasjement i Canada” (konsernsjef Helge Lund)
Som sjef for StatoilHydros kommunikasjon om den internasjonale virksomheten, Inge Lisenka Wallage meisle ut selskapets informasjonsstrategi rundt det omstridte oljesandprosjektet i Canada – blant annet. Etter å ha forsvart Statoil satsinger i omstridte oljeprosjekter, fikk hun nok: Hun tok seg jobb i Greenpeace. ”I Statoil følte jeg ofte at i spørsmål som hadde miljømessige konsekvenser, var ikke kloden noe reelt, bare noe filosofisk” (Stavanger Aftenblad)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar