Innskriften sto på en diger plakat i en skolegård vi passerte på veien mellom Thimpu og Punaka.
Stundom er det nødvendig å reise rundt etter et ferdig oppsatt program. I Bhutan er det slik at dersom du ikke har en spesiell invitasjon fra noen som vil være ansvarlig for deg, må du følge et opplegg der du nok kan sy reiseruten selv, men du må ha med deg både guide og sjåfør. Alle utgifter underveis er dekket (unntatt drikke til måltidene), og for det ligger utgiftene pa 250-280 dollar pr. dag.
Programmene varierer fra fuglekikking og trekking til kulturreise med enestående klostre og templer, prektige festninger, besøk hos kunsthåndverkere og papirfabrikk, produksjonssted for handicappede, markeder osv. Men det er viktig med en guide som kan improvisere, som senser at den mer ustrukturerte deler av Bhutan-opplevelsene også er viktig. Dette å fange øyeblikket når anledningen plutselig er der. Akkurat som det er lurt å ha åpent og meget tilgjengelig kamera når en kongeørn plutselig svever majestetisk rett over.
Men det var skolegården det gjaldt. Vi hørte musikk, så en mengde unge mennesker, kjørte ned for å titte og på typisk turistvis ta bilder. Umiddelbart ble vi invitert til hedersplass - bhutanerne er meget vennlige, og guiden sa at det kunne virke uhøflig om Marie og jeg sa nei.
Vi hadde kommet til "Lærernes dag", et fast årlig innslag. Elevene opptrådte på ulike måter, og mange hadde tegnet og skrevet brev til lærerne: "Du hjelper oss til å få gode muligheter senere","takk for at du er så inspirerende og for at vi får lære så mye, "jeg er glad i deg fordi du er grei og viser at du liker meg", osv.
Det ble inspirerende tre kvarter utenom programmet.
Lørdag besøkte vi en kunsthåndverkskole med 350 elever. De studerer i 4-6 år, og i alle klasserom hang denne plakaten: "Et godt menneske bruker de kunnskaper og ferdigheter det tilegner seg til beste for samfunnet. Ikke å gjøre det, er som å gi våpen til et lite barn". Undertegnet kong Wangchuck.
Bhutan trenger neppe en Verdikommisjon. Det synes ikke nødvendig når begrepet "Brutto nasjonalprodukt" prioriteres etter Brutto Nasjonal Lykke", som er landets valgspråk.
PS. Skoleuniform er ingen dårlig ide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar