Stutum, dronningdødsfall og Carola

En førjulsnatt tidlig på 70-tallet skapte programleder Totto Osvold og underholderen Bjørn Sand figuren Stutum. Han var brautende, hadde fastlåste meninger, var stor i kjeften uten å vite hva han snakket om, snøt på skatten, brente hjemme, kjøpte smuglersprit, brøt fartsgrensene, var rasist, og politisk tilhørte han ytterste høyre fløy.

Bjørn Sand var selvfølgelig Stutums diametrale motsetning. Men flere tok dette alvorlig og syntes det var flott at NRK endelig slapp til en som sa tingene slik de var, eller i alle fall burde være. (Stutum om kvinnfolk,)

Ironi er ikke alltid enkelt. Goethe hadde et poeng da han definerte ironi som det lille saltkornet som gjør det som serveres spiselig. Andre har sans for Lars Saabye Christensen: ”Ironi er å si en ting, mene noe annet og antyde en tredje. Ironi er helgardering, borte, hjemme og uavgjort”.

Det danske Ekstrabladets første redaktør, Frejlif Olsen (bror til den legendariske redaktør Henrik Cavling i Poilitiken) sa enkelt og greit: "Hva er så spesielt med ironi? Den innebærer jo at man sier det motsatte av hva man mener, men det gjør vi jo alle hver dag - fra morgen til kveld".

Disse linjer er inspirert av en nyhetsmelding i nettopp Politiken i dag. Nå er begrepet joke ikke ensbetydende med ironi, men likevel:
»Undskyld rigtig mange gange«. Det er reaktionen fra det britiske BBC's ledelse, efter at radioværten Danny Kelly undervejs i sit program meddelte, at »dronning Elizabeth II er nu død«. Herefter spillede han nationalsangen 'God Save the Queen'.
Det skulle tydeligvis have været en joke, men det blev ikke opfattet sådan, da den nåede radiolytternes højttalere mandag aften. Og tirsdag var der krisemøde i BBC, som efterfølgende stærkt beklagede radioindslaget.
»Vi kan bekræfte, at Danny Kelly fremsatte en upassende bemærkning om dronningen under sit radioprogram«, siger en talsmand for den britiske radio- og tv-station.
»Skønt den blev fremsat under et lettere humoristisk indslag om venner på sociale medier, og det umiddelbart efter blev korrigeret, så var kommentaren helt igennem upassende, og BBC undskylder uden forbehold«, siger talsmanden.

Til serien dronningdødsfall som ikke var det likevel, tar jeg med denne fra Morgenavisen Stavangeren. Skipsreder Sigval Bergesen var avisens store økonomiske støttespiller. Han var samtidig svensk konsul, og da dronning Louise ble alvorlig syk, sørget redaksjonen for at en melding om dødsfall sto klar i bly (for en lengre utredning om norsk avisproduksjon før datamaskinene, henvises til Store Norske Leksikon). En kveld det var et hull som måtte fylles, så en typograf seg om for å finne noe som kunne fylle – og dødsmeldingen kom på trykk.

Neste dag ringte en svensk dame, bosatt i Stavanger. Hun var oppskaket over meldingen og hadde skrudd over på Sveriges Radio (Motala, den gang var det mulig å få inn nabolandenes radioprogram, den danske stasjonen var Kalundborg, Sigrid Undsets fødeby, på mitt Sølvsuper-klenodie er det 84 stasjoner på mellombølgen og 18 på langbølgen), men der spilte de bare munter folkemusikk fra Dalarne.

”Er dronningen virkelig død? spurte hun. ”Nei, dessverre” , var svaret.

Og i serien og Sverige, dødsfall og beklagelser, hører vel også denne hjemme:
17.januar 1991 startet Golfkrigen (hadde ingenting med Tiger Woods å gjøre), irakske scudraketter fløy inn over Israel, og kong Olav døde. Nærradioen i Flekkefjor lot seg ikke affisere av dette, log sendte yufortrødent lettbenmte poplåter. Helt til en arg lytter ringte og sa: ”Hvordan kan dere sende slik musikk når kong Olav er død”?Programlederen gikk straks på lufta og bekjentgjorde en omlegging av programmet: ”Vi kommer heretter til å sende noe roligere musikk, da vi har fått melding om at Carola er død”.
(Med delvis assistanse fra ”Den andre Pressehistorien”, Norsk Redaktørforening 1999)