Bhutan har de siste par dagene vært opptatt av en ting: Toppmøtet i SAARC og aktuelle miljøutfordringer for asiatiske land. Kilometer lange flaggrekker, heltidsoverføring fra møtene i fjernsynet, media konsentrert om diskusjoner, vedtak og opplysende miljøstoff. Skolebarna fikk fri for å stå langt den vel fem mil lange veien fra landets eneste flyplass i Paro til hovedstaden Thimpu – alt uttrykk for stoltheten av at dette møtet for første gang er lagt til Bhutan og at landets statsminister skal være øverste leder for SAARC de neste par årene.
SARRC? Vi vet hva FN er forkortelse for, vi vet i det minste hva Nato og EU er, og at Opec dreier seg om olje, OSSE om sikkerhet og samarbeid, OECD om økonomi, og IRA og ETA om separatistbevegeleser med stundom voldelige uttrykksformer, får den interesserte mediebruker jevnlig input om. WHO dreier seg om helse, WTO om handel, Unesco om kultur, FAO om landbruk, UNRRA om flyktninger, UNDP om utvikling. Litt mer for spesialister er kanskje OAS - organisasjonen av afrikanske stater, Nafta – nordamerikansk handel, Seato – sørasiatisk parallell til Nato.
Men SAARC?
Samarbeidsorganisasjon for åtte land i det sørlige Asia: Afghanistan, Bhutan, Bangladesh, India, Maldivene, Nepal, Pakistan og Sri Lanka. På fast observasjsonsbasis er Kina, Japan, USA, EU, Iran og Sør-Korea til stede.(Det var for øvrig frykten for den dominante storebroren Kina som gjorde at Bhutan – etter at India ble selvstendig i 1947 fikk Bhutan valget mellom selvstendighet eller å bli en del av India – i 1959 ble skremt av Kinas okkupasjon av Tibet og knyttet seg tett til India).
Bhutans statsminister sier at etter 25 års virksomhet er det ”oppnådd for lite av konkrete resultater, men det skjer mye positivt nå”. Slike uttrykk har vi hørt fra mange både små og store sammenslutninger tidligere. Det interessante etter dette møtet er at frykten for klimaendringene synes å ha skapt forsterket vilje til i samarbeid å treffe tiltak som vil motvirke utviklingen.
Utfordringene er store.
AFGHANISTAN: Ørkenspredning. Redusert vanntilførsel, avskoging. De siste 20 årene er 50-70 prosent av skogen forsvunnet i flere provinser. I de siste seks årene har tørken skapt slike problemer i store deler av flere provinser at store arealer i fremtiden aldri vil kunne dekke behovene for befolkningen i disse områdene.
BHUTAN: Oversvømmelser og store vannutslipp fra minst 25 breinnsjøer på grunn av økende temperatur, kan gjøre ubotelig skade i de mer lavereliggende områdene, der 500.000 av landets innbyggerne er avhengig av jordbruk. Isbreene i landet trekker seg nå tilbake med 30-40 meter årlig. Landet har i dag store inntekter fra vannkraft, og en antatt utvikling vil kunne ødelegge både dagens store inntektskilder og planene om utbygging av ytterligere prosjekter som kan gi 10.000 MW.
BANGLADESH: Landet er verdens tettest befolkede bortsett fra Vatikanstaten og Monaco Det ligger lavt, og det skal ikke mye til før 20 pst av arealet oversvømmes. 25 millioner er truet. Erosjon av elvebredder er en konsekvens, og nøkternt regner man med at dersom havet stiger én meter, vil øyene i Bengalbukten og hele Sundarban-området bli ødelagt, inkludert fauna og flora. Jordbruksproduksjonen i deltaet vil svekkes på grunn av vansker med å ta unna løp vannet, og vannrelaterte sykdommer vil i økende grad ramme befolkningen. Mindre ferskvann er en trussel mot ønskene om utvikling.
INDIA: En tredjedel av verdens definert fattige bor her. Issmelting og mindre snømengde rammer vanntilførselen, 70 pst av smeltevannet i Ganges om sommeren kommer fra smeltevann En grads temperaturøkning vil innebære redusert hveteproduksjon med 4-5 millioner tonn i året. Noen av verdens tettest befolkede kystområder ligger her, mangrove-økosystemene rammes, og områdene trues på samme måte som i Bangladesh. I over halvparten av skogområdene vil det skje omfattende endringer i negativ retning.
MALDIVENE: Landets eksistens står på spill, i løpet av 100 år vil dette tropiske øyparadiset langt på vei kunne være oversvømmet. 80 prosent av de 1200 øyene har en høyde over havet under én meter, og det høyeste punktet er 2,5 m.o.h . Hovedstaden Male ligger best an, rundt byen er det bygget en sterk mur som er tre meter høy.
NEPAL: Lang på vei samme trusler som for Bhutan: Dårligere avlinger, vannmangel, fruktbar jord ødelagt av erosjon, jordras og oversvømmelser, avskoging, de subtropiske og varme temperatursonene vil være spesielt utsatt. 3,4 millioner innbyggere kommer trolig til å trenge mattilførsel.
PAKISTAN: Vil være blant de hardest rammede land. Sviktende vanntilførsel er allerede en realitet i mange deler av landet. Landbruksproduksjonen vil rammes sterkt, eksporten av fisk reduseres, millioner av innbyggere i lavtliggende områder rammes. Fordampningen er reedusert med 10-15 pst i kystbeltet og tørre slettområder, mens sommer- og vinterregnet i de nordlige områdene øker. Økende fattigdom på landbygda vil øke intern flytting og forsøk på migrasjon til andre land.
SRI LANKA: Klimaendringene vil etter ekspertenes mening få verre kon sekvensen enn borgerkrigen. Tørre områder blir tørrere,og mens mnoen områder får oversvømmelser vil andre oppleve tørke. Avlingen av te er svært påvirket av klimaet, og mer regn vil gi erosjon og ødelegge gjødsling og andre kjemikalier. Dette vil påvirke ikke bare natur men hele samfunnet på grunn av økende økonomiske og sosiale problemer.
Så langt, så problematisk. Toppmøtet i SARRC vil intensivere samarbeidet, har etablert en regional ekspertgruppe, vil satse på fellesprosjekter for utvikling av grønn og lavutslipps-teknologi, kompetanse- og informasjonsutveksling, økt offentlig informasjon, planting av 10 millioner trær innen 2015, etablering av en regional frøbank og utvekling av genetisk kunnskap og materiale.
Medienes ansvar
Det har vært lærerikt å følge diskusjonen om klimaendringer i en annen del av verden. Og i en konferanse for journalister i SAARC-landene samtidig med toppmøtet ble det vedtatt en deklarasjon om nødvendigheten av at mediene har et ansvar for å gjøre folk bevisste på nødvendigheten av å etablere en lavutslipps- og miljøvennlig livsstil. Her ble det også gitt en oppfordring til India og Pakistan om å løse innbyrdeskonflikten om Siachen-breen, som koster en milliard dollar hvert år, penger som kunne ha vært satt inn i miljøkampen(Den militære konflikten om Siachen i Kashmir begynte for 26 år siden, men har sin bakgrunn i den første indo-pakistanske krig i 1947. I 1984 erobret India rundt 2600 kvkm, og kontrollerer nå den 70 km lange Siachen-breen og alle dens sidebreer fullstendig, samt de tre viktigste fjellovergangene like vest for breen. Dette er verdens høyeste slagmark, mer enn 6000 m.o.h., også Pakistan har stående styrker her).
Bevisstheten rundt klimautfordringene øker. Men i likhet med for eksempel halve Rogalands befolkning, er det også her naturligvis en del som nekter å godta menneskeskapte problemer. En innsender i Bhutan Observer listet i går opp det han mente var fordeler som en klimaendring kunne innebære. Som for eksempel: Det vil bli lettere å starte bilen på kalde vinterdager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar