- konge og regjering har satt som nasjonalt mål at "Brutto Nasjonal Lykke" er viktigere enn "Brutto nasjonalprodukt"
- 96,8 pst ved folketellingen i 2005 svarte bekreftende på sporsmålet: "Are you happy?"
- isolasjonen var total frem til 1950-årene, folk levde slik de hadde gjort i århundrer: Penger var ukjent, økonomien preget av byttehandel, ingen veier, ingen telefoner, ingen skoler, intet postvesen
- utlendinger først fikk komme inn i 1961
- man har åpnet for økt, men kontrollert turisme de siste årene ("kommer det for mange, øker vi bare prisene", idag må du kjøpe en pakke med 250 dollar for losji, mat, guide og sjåfør, ingen får reise på egenhånd)
- statstjenestemenn som har vært plassert i utlandet må ta et to ukers kurs for å gjenoppfriske nasjonal skikk og bruk og kultur
- man mer enn i noe annet land er opptatt av å ta vare på naturen
- alle utviklingsprosjekter og investeringer saumfares nøye for å se om de er i strid med buddhismen eller kan skade den økologiske balanse, miljø eller klima
- religion (buddhisme) og stat er integrert; i de 20 store prektige festningene, dzong, som er administrasjonssentra i de ulike fylkene, er myndighetene på den ene siden av anlegget, munkene og templet på den andre
- det er 300 klostre og 15.000 munker(2,3 pst av befolkningen)
- myriader av bønneflagg i fem farger henger på alle broer, ved fjelloverganger og mange offentlige steder
- fjerdedelen av arealet (landet er ca. 12 pst av Norges) er lagt ut til nasjonalparker
- der 72 pst av arealet er skog, men trass i dette må innbyggerne søke om å få felle et tre
- jakt og fiske er forbudt ("vi angriper ingen som ikke angriper oss")
- arkitekturen er meget spesiell,ingen skarpe farger, husene er jevnt over i nyanser av brunt, noen få hvite, toetasjers med skråtak og loft med luftig åpning for klestørk, matlager o.l.
-også alle nybygg må holdes i traisjnell stil og med "rosemalte" lister og karmer og mange utskjæringer
- svært mange hus er dekorert med fem viktige bilder som skal holde onde ånder borte: drage, løve, tiger, en mytologisk fugl og en fallos, ofte med en tråd bundet rundt
- Thimpu er verden eneste hovedstad uten trafikklys, det fungerer godt med rundkjøringer
- skoene alltid må tas av ved tempelbesøk, shorts og t-skjorte er uønsket der, ingen fotografering inne
- alle innbyggerne må gå i nasjonaldrakt (kort skjørt for menn, langt for kvinner, en "uhamslig" busserull, som mange bretter ned) i alle fall når de er på arbeid
- kvinner ofte arver hus og jord
- røyking er forbudt på offentlige steder
- der det selges tobakk bare på svartebørsen
- Norges Geotekniske Institutt og det bhutanske geologi- og gruvedepartementet samarbeider,finansiert av bistandsmidler, for å sikre hovedveiene mot utrasing og jordskred
- du finner 600 orkidearter og 30 arter rhododendrum, blå valmue er nasjonalblomsten, jakarandaen er også spektakulær, og det er en opplevelse å finne blomster i dype farger i over 3000 meters høyde
- fugleelskere har store opplevelser, over 600 ulike arter
- det er størst sjanse for å se imponerende fjellrekker med topper over 7000 m.o.h. i oktober
Alt dette bare små biter av ytre særtrekk ved et fascinerende land. Bhutan har vært kongerike siden 1907. Etter det jeg har sett og lest, synes jeg mye tyder på at kongene har skapt et bedre land for innbyggerne enn ved en annen styreform. Den tredje kongen åpnet landet forsiktig og begynte en like forsiktig modernisering. Den fjede fulgte opp og la grunnlaget for en grunnlov og demokratiske valg. Den femte kongen, som tiltrådte for et par år siden, følger samme spor.
Kongens makt er redusert fra han var eneveldig, men har han likevel stor innflytelse. "Han gir råd", sier guiden, "gode råd". Og har noen spesielle problemer, ordner ofte kongen opp, f.eks. ved å dele ut jord til dem som trenger det.
Det henger bilde av kongen i alle hjem, og til tross for det mange ville oppfatte som innskrenkninger i hverdagen, elsker de kongen og synes påbudene er greie.
Men det aller viktigste ved Bhutan, det som sitter sterkest i mitt minne, er at den utstrakte vennligheten kommer innenfra.
Shangri La? I alle fall det nærmeste du kommer her i verden. Men vil du oppleve det, tror jeg det er best å gjøre det snart, det kan blir vanskelig å beholde særtrekket.
hutan - en reise vel verdt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar