Staten sa som ventet ja til ”Norges engasjement i den farlig, skitne og destruktive utvinningen av tjæresand” (Dr. James E. Hansen, klimaforsker). Staten tillater Statoil å ta i bruk de aller mest forurensende fossile ressursene.
Olje- og energidepartementet mener at det her utelukkende dreier seg om en "rent forretningsmessige beslutning". Men det er ikke mye "rent" over en operasjon der CO2-utslippet pr. fat er nesten ti ganger så høyt som på norsk sokkel.
”Olje- og energidepartementet vil ikke la Statoil opptre på en uetisk måte”, sa statssekretær Robin Kåss etter generalforsamlingen. På et spørsmål fra Vårt Land om han mener at utvinning av olje fra tjæresand ikke er etisk og miljømessig problematisk, svarer Kåss: ”Vi tar ikke stilling til hvilke olje-og gassprosjekter Statoil skal engasjere seg i”.
Etterlysning: Hvor er en etisk førstehjelper som kan reparere en åpenbar kortslutning? Kåss forsøker seg her på en akrobatikk som ender med fall fra stor høyde, rett ned i oljemanesjen.
Da jeg tok ”forberedende” som en innlending til studiene, lærte jeg at etikk er den gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling.
Olje- og energidepartementet lyder her som et ekko av Ayn Rand, en moderne filosof som anbefaler helt asndre veivalg enn der jeg trodde Senterepartiet ville vandre. Hun anbefaler å leve et produktivt liv med verdiskapning som den sentrale aktivitet,foreta handlinger som er slik at man selv vil tjene på dem på lang sikt. I dette tilfelle: Statoil, og dermed Staten. Dette kalles også egoisme. Staten lar Statoil handle uetisk fordi Staten selv tjener på handlingen.
Kåss resonnerer videre: ”Om et prosjekt er skadelig for miljøet, må de folkevalgte elementene i et demokratisk land som Canada ta stilling til. Vi saksbehandler ikke olje- og gassprosjekter i andre land”.
Dette er etikk i særklasse. Skitt i Canada, leve Norge. Der den kapitalistiske profesjonalitet er økende, daler åpenbart handlingsetikken.
Konsernsjef Helge Lund gjentok flere ganger under generalforsamlingen at Statoil tror det er i stand tilå utvinnje oljesand "både mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn andre". Synes han også det vil være greit at Statoil godtar korrupsjon og barnearbeid så lenge det er i litt mindre målestokk enn andre? Godtar "mildere" brudd på menneskerettigheter der andre selskapet bryter grovere?
Synes Staten virkelig at et slik resonnement er et godt uttrykk for norsk, statlig eierskapspolitikk?
>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar