Den daværende Santalmisjonen (i 2001 fusjonert med Indremisjonsselskapet til Normisjon) fikk i 1967 adgang til å bygge et sykehus for leprasyke. Denne innsatsen ble med årene utvidet til generelt helsearbeid, med særlig vekt på mor/barn-arbeid.
To sykehus og fem helsesentra som misjonen bygget og drev i de tre østligste og vanskeligst tilgjengelige fylkene i landet, ble i 1985-90 overtatt av det nasjonale helsevesen. Misjonen fortsatte arbeidet med leprakontroll helt til sykdommen i år 2000 ble regnet for å være eliminert som folkehelseproblem.
Mange norske misjonspionerer har gjort en uvurderlig innsats i nestekjærlighetens tjeneste over store deler av verden. Mens enkelte kretser i Norge har snakket nedlatende om norsk misjon og "kulturimperialisme", er virkeligheten den at misjonærers innsats har skapt bedre helse, bedre levekår og opplæring til å lese og skrive for folk i mange land. Norsk misjon la grunnlaget for det arbeid som myndighetene gjennom Norad har tatt opp og ført videre, ofte i samarbeid med de organisasjoner osm har vært lenge i et land, kjenner forholdene og har gode lokale kontakter.
Og stadig er det slik at Kirkens Nødhjelp og en rekke misjonsorganisasjoner gjør en flott førstelinjetjeneste innen helse, landbruksutvikling, innsats for vann og bedre sanitare forhold, arbeid med å lage språk for mindre folkegrupper osv.
En av pionerene er misjonsprest Magnus Haugstad, som med jærbuens seige pågangsmot og utholdenhet i 1967 la ned grunnsteinen til Riiserboo Leprosy Hostital. I skrinet som ble brukt stod det skrevet: "Dette gjores i vår Herre Jesu Kristi navn for å lindre nøden til folk i det østlige Bhutan.
Haugstad og hans kone Edith, født Busch, arbeidet i 18 år på Santalmisjonens felter i Nord-India. På misjonsstasjonen Parkijuli - ved grensen til kongeriket Bhutan - ble det klart for dem at Bhutan hadde en betydelig underdekning på helsetjenester. I 1967 fikk de et godkjenningsbrev fra kongen av Bhutan om at de var velkommne til dette "lukkede land" for å reise et sykehus. I dag står Riiserboo, drevet av nasjonale krefter, som en oase for syke og nødstedte. Ekteparet Haugstad er to av mange, mange misjonærer som har arbeidet etter salmens ord om at "Guds munn me skulle vera, Hans hand og hjartelag".
Mens arbeidet med å reise sykehuset gikk sin gang, drev ekteparet Haugstad et oppsøkende arbeid. Fjerne landsbyer fikk hjelp av deres omfattende antilepra-program, som i stor grad har bidratt til å redusere tilfellene av denne vanskelige sykdommen i regionen.
Bhutans konge var interessert i arbeidet og besokte Riiserbo flere ganger. Prinsesse Ashi Dechen var lepraarbeidet høye beskytter. Da den nåvarende kongen far, Jigme Khesar Namgyel Wangchuck, åpnet Riiserbo hospital, var dette hans første offisielle oppdrag som kronprins. Sykehuset ble reist med midler fra Santalmisjonen og Norad.
Sykehusene Riiserboo og Pema Gatshe, og fem helsesentra som Santalmisjonen bygde, ble etter hvert overtatt av landets helsevesen, Det er dette som har skjedd i mange land. Først kom misjonærene som sosiale pionerer, deretter ble de nasjonale myndigheter i stand til å overta og føre arbeidet videre.
Santalmisjonen fortsatte arbeidet med leprakontroll helt til sykdommen for 10 år siden ble regnet for å være eliminert som folkehelseproblem i landet.
Pa 80-tallet fikk Santalmisjonen et nytt arbeisområde i Bhutan. Einar Kippenes bygde i samarbeid med en svensk misjonsorganisasjon opp en skole for synshemmede. Han nyter stor anerkjennelse i alle lag av det bhutanske samfunnet for det arbeid han har gjort på dette feltet. Også denne skolen, som nå heter National Institute for the Disabled, er overtatt av nasjonale mydigheter. Departementet vil bygge den ut til en institusjon som inkluderer ulike typer funksjonshemninger.
Normisjons innsats i samarbeid med Norad har ført blinde og svaksynte inn i en ny verden av muligheter. Et lydprogram på pc'en (Jaws) leser høyt det som står på skjermen, bade enkeltord, avsnitt og lange lesestykker. Dermed gir opplæring i bruk av internett, Word og Excel, nye muligheter for utdannelse og jobb. Metoden blir brukt både i Norge og flere andre land.
I 2007 startet et samarbeid mellom Normisjon og Norad og Bhutans myndigheter om dette prosjektet, med MedialLT som tekniske eksperter. Myndighetene er overbegeistret og vil ta det fulle ansvar når prosjektperioden er over neste år. Håpet er at bhutaneserne selv vil være i stand til å videreføre arbeidet på egen hand. Fem av larerne har vart i Norge og gjennomført nødvendig kvalifisering for å få datasertifikat.
Einar Kippenes har fortalt fra arbeidet: "Det var en stor opplevelse å se hvordan studentene klatret over en høy terskel og oppdaget en ny verden. En fortalte meg at han hadde hatt problemer med å få tilgang til aktuell litteratur, men nå kan han laste ned for eksempel Shakespeare og få det lest høyt for seg".
Norsk misjon, også i sosial og kulturell tjeneste for sin neste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar