Da vi så en entusiastisk guttegjeng, slo det meg at i levende live (OL-sendinger regner jeg ikke med) har jeg ikke sett noen operere med pil og bue siden guttedagenes spredte manøvre med lauvtrebuer i Reknesparken i Molde, der vi lå i skjul bak statuen av Alexander L. Kielland, (som hadde sine ikke akkurat beste dager som amtmann i Møre) for å slå ut de ville hordene fra Trastalia.
For det var bueskyting vi tilfeldigvis kom forbi, og at det tok en stund før vi fikk øye på blinken skyldtes det at den var 140 meter borte. Den var ikke spesielt stor: rektangulær, ca. 70 cm høy, ca. 30 cm bred og med et bulls eye med diameter rundt 5 cm. Det var en blink i hver ende av banen, og en liten mur var bygget opp et par meter bak i begge ender. Så langt vi kunne se var det ingen av skytterne som trengte noen mur, pilene slo i bakken i blinkenes umiddelbare nærhet eller de traff, endog en i bulls eye. ”Vi er amatører, dere skulle se i de store konkurransene. Der er den en imponerende treffsikkerhet”, sa en av ungguttene. Bulls eye inntrer flere ganger i løpet av en serie – et slikt treff på 145 meter ville både Wilhelm Tell og Martinus Grov (nr.4 i som 18-åring i Barcelona-OL) fra Førde ha problemer med på eventuell ny øvelse – langdistanse.
Det er mange bueskytingsbaner i Bhutan. I hver eneste liten landsby, flere i de større byene (ingen by er stor i Bhutan, 700.000 innbyggere). Bueskyting er Nasjonalidretten. I byene har stadig flere moderne konkurransebuer, i landdistriktene brukes fremdeles mest bambusbuer.
Neste dag overvar vi en duell, eller kanskje heller triell, mellom tre team (15 deltakere på hvert) på konkurransebanen i Paro. Eller rettere, vi var innom. For slike oppgjør tar sin tid, mer enn baseball-matcher, mer å sammenligne med cricket. Stundom går oppgjørene over flere dager, i fjerne landsbyer kanskje enda lenger. Når det gjelder tilbakelagt distanse, går bueskytterne golfspillere en høyere gang, oppimot 10 km under en turnering. Bhutan sendte bueskytere til OL første gang i 1984, men der er avstandene betydelig kortere og andre land dominere. Men i en langdistanseøvelse…….
Hver gang blinken blir truffet, oppfører skytterens lag nærmest en rituell krigsdans foran blinken. I større turneringer har lagene sine heiagjenger med dansende jenter i beste amerikanske cheerleader-stil.
I hovedstaden Thimpu besøkte jeg en storspesialforretning bare for buer og piler. Buene er vanligvis 72,5 cm, veier en halvkilo og tåler press på opptil 30 kilo. Pilene er 80cm, 20-25 gram med et hode på 1 cm i diameter. Deler av pilen er dekket med fjær, vanbligvis fra fasan.
På hjemveien til hotellet passerte vi en gjeng vokne menn opptatt av Bhutans spesielle utgave av dart, khuru. På 30 meters hold kastet de piler rundt halvkilo, utstyrt med kyllingfjær. Også her amatører, også her en imponerende treffsikkerhet, også her store konkurranser.
Ennå har jeg har ikke sett en tredje populær kasteøvelse, daygo. Her kastes en stor, flat stein, en større utgave av diskos, men her gjelder det å treffe nærmest et mål. Munkene skal være særlig interessert i dette, de får ikke lov til å skyte med pil og bue.
Bhutanesere en vennlig og vil gjerne ha kontakt med turister, Etter at jeg hadde stilt det første spørsmålet mitt, konstaterte en av dem: ”Du må være fra Skandinavia, jeg kjenner aksenten”. Første gang min engelsk kom på tale, var da jeg holdt et foedrag i Anchorage, Alaska om ”Norway – oil and water”. Etterpå kom en ganske vakker ung dame frem til meg og sa: ”Det var så vidunderlig å høre på deg”. Jeg vokste betydelig, men så fortsatte hun: ”Du minnet meg så sterk om min bestefar. Han kom også fra Norge og snakket resten av livet engelsk med en sterk, sterk norsk aksent”.
Jeg trøstet meg med at jeg ikke hadde gått på engelsklinjen, reallinjen var betydelig mindre språkorientert.
PS. Bumthang onsdag: I dag har jeg vært tilskuer til en ordentlig turnering. Hvis de var jegere, er jeg glad jeg ikke var løve (forresten, bhutanerne skyter "ingen som ikke angriper oss". Ingen dyr slaktes, kjøttet kan spises når dyret dør naturlig. Fiske er forbudt av samme grunn. Alt kjøtt kjøpes fra India og fraktes fra grensen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar