søndag 1. februar 2009

Reaksjoner: Ap (og Sp) svikter ytringsfriheten

Langsomt har også Stortinget innsett at religionskritikk er en sentral del av den meningsbryting som driver tanken framover (...)Men så åpnet Senterpartiet bakdøra og tvang regjeringen til å flytte religionsbeskyttelsen inn i Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Den skal få et tillegg som forbyr «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». SV kan umulig være tilhengere av et slikt forslag, Arbeiderpartiet er det ikke. Det må være litt av en kreditt Liv Signe Navarsete har opparbeidet seg i regjeringen, som har fått justisminister Knut Storberget (Ap) til å fremme et forslag som han, ifølge Aftenposten, er «dundrende uenig» i (...)
Man skal aldri undervurdere Senterpartiets ambisjoner, men det er noe himmelropende pretensiøst bak tanken om å ville beskytte Gud, Allah eller Jehova ved hjelp av en bisetning i den norske straffeloven.
Sven-Egil Omdal i Stavanger Aftenblad

Arbeiderpartiet i regjering har tidligere vist seg villig til å ofre ytringsfriheten. Med sitt nye lovforslag skjer dste igjen (...)Hvorfor opptrer ledende politikere i landets største parti så vagt og unnfallende i betente ytringsfrihetsspørsmål? Motivene er ofte lite aktverdige (...)Rushdie-saken og karikatur-striden har lært oss at "sinnet" blant verdens muslimer i stor grad blir orkestrert av tvilsomme aktører som søker politisk innflytelse. Derfor smaker det nye lovforslaget ekstra vondt. Regjeringens toppledelse har enda en gang utvist dårlig skjønn i et prinsipielt ytringsfrihetsspørsmål. Det begynner å bli en gang for mye.
Aslak Nore i VG

I 2006 fortalte Trond Giske at "Life of Brian" har vært en av hans yndlingsfilmer (...) Hvor går grensene mellom angrep og harselas? (...) To statsråder ivrer altså for å revitalisere en lov som kan gjøre dte mulig å forby kirkeministerens yndlingsfilm - fordi den er blasfemisk. Det er såpass uvanlig at påfunnet kunne vært entet fra en Monty Pyton-film. Det er det ikke. Det er fra en norsk flertallsregjerings indre hestehandlerliv
Per Anders Madsen i Aftenposten

Som alltid må vi hugsa regelen om at det mange gonger er dei som er ute etter å gjera det rette, som gjer mest skade. Ja, det er forståeleg at vi har lyst til å stogga slike som medvite er ute etter å hissa opp dei muslimske folkegruppene eller andre. Men her kan medisinen lett verta verre enn sjukdomen. Då er det lita trøyst i at departementet nyttar nokre litt diffuse formuleringar om at dette berre skal gjelda i dei mest alvorlege tilfella og ikkje råka gjennomtenkte ytringar(...)
Det kan faktisk vera slik at vi av og til bør skjella ut religiøse rørsler, og det bør i alle høve ikkje vera slik at politiet har til oppgåve å vurdera kor hardt vi har lov til å ta i. Den som meiner at til dømes scientologane er nokre sjarlatanar som berre er ute etter pengane til folk, eller at muslimsk sharialovgjeving er mellomalderleg og avskyeleg, må ha høve til å seia det. Så får andre seia frå om dei meiner at det er grovt og usant(...).
Eg trur ikkje vi vil få mange slike straffesaker for domstolane, men det er mildt sagt uansvarleg å gje påtalemakta eit så stort ansvar som det er å skilja mellom tillaten og ikkje-tillaten religions­kritikk. Men eg tilhengjar av eit lovverk som fangar opp situasjonar der einskildindivid vert ut­­sette for hatefulle ytringar med grunn i deira religiøse tru.
Jan Fridthjof Bernt, professor i jus, Universitetet i Bergen, i Dag og Tid

Sannheten er at ytringsfriheten politisk har samme status som lokalisering av statlige arbeidsplasser, dvs. et spillkort som kan byttes med noe annet man ønsker seg (...)Lovforslagets egentlige bakgrunn er angsten for etniske og religiøse konflikter i vårt nye flerkulturelle samfunn. likevel er dette å ta hjertemedisin mot hodepine (...) Ytringsfrihetens ide er at vi skal beholde noen soner i samfunnet som borgerne regulerer selv, uten innblanding fra politi eller domstoler. Det er en verdi som langt overskrider faren for at noen sier bø! til de troende.
John O. Egeland i Dagbladet

Dessverre kan det sørgelige resultatet av en luguber regjeringshestehandel komme til å få følger. Parallelt med at kommunalministeren springer rundt og leker klovn på justisministerens område (det har kun partipolitiske grunner) forsøker nemlig Utenriksministeriet å bedrive politikk.
Ute i den store verden skjer det nemlig også ting. Blant annet dette: FNs menneskerettighetsråd har vedtatt en resolusjon, (og en instruks til FNs spesialrapportør for ytringsfrihet) som i korthet går ut på at man i framtida skal konsentrere seg om såkalt «misbruk av ytringsfriheten», heller enn retten til å bruke den. Det er pakket inn i noen fraser om respekten for tro. Men det handler om frykten for maktkritikk. I forlengelsen av dette ønsker land som Libya, Iran og Pakistan (blant andre) å gjøre denne opp-ned-ytringsfriheten til FNs offisielle linje (...)
Problemet er at mens UD vandrer på stram linje og forsøker å holde på noe som ligner prinsipper ute, driver man og forbereder en dustelov her hjemme, en lov som drar i direkte motsatt retning. En ting er at det er hykleri på høyt nivå. Prinsippene er for de andre. En annen ting at det har ført til at regjeringskollektivet har sluttet å virke. Dette er Sp sitt lovforslag. Resten av regjeringen (inkludert Justisdepartementet) ser opp i taket og plystrer «jeg er likeglad»-sangen når talen kommer inn på hvordan Norges lover skal se ut i framtida.
Justisministeren tar loven like alvorlig som helseministeren tar medisinen. Han støtter seg på amatørene. Ille er det at det kan gi oss en dårlig lov. Verre at landet taler med to tunger. Og verst at det demonstrerer at vi ikke har skjønt hva ytringsfrihet handler om.
Anders Heger i Dagsavisen

En lovbestemt begrensning av ytringsfriheten på dette feltet er trolig ment å beskytte religionene, men religioner og livssyn er ikke noe som kan «krenkes». Forslaget kan også bli brukt til å stemple religiøs opposisjon som ulovlig. Det snevrer utvilsomt inn spillerommet for å drive religions- og kulturkritikk – helt grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn (...)Storberget tåkelegger grunnleggende ytringsfrihetsprinsipper med sitt forslag. Det må trekkes tilbake.
Aftenposten

1 kommentar:

  1. god oppsumering av viktige inspill i debatten dette her. Jeg la ut en lenke på facebookgruppa mot dette lovforslaget: http://www.facebook.com/group.php?gid=46798162401#/group.php?gid=46798162401

    SvarSlett