Det gode med å lese Dagens Næringsliv til frokosten er at det så ofte øker adrenalinet og får kroppen skikkelig i gear. Det er utrolig hvor mye svindel, konkursrytteri, sensitiv aksjeinformasjon og annet lureri som åpenbares. Og det er fascinerende å registrere hvordan ledere, styreformenn(selv med kvotering i styret er det fremdeles flest menn som er styreledere)og andre ansvarlige synliggjør sannheten i Pauli ord til Timoteus (6.10): "For kjærlighet til penger er roten til alt ondt".
Den lenge særdeles respekterte Wall Street-investoren Bernard Madoff ble for kort tid siden siktet for massiv svindel for 50 milliarder dollar (over 70.000 kroner pr. nordmann). Påtalemyndigheten sier at opplegget gikk ut på at investorene fikk betalt av pengene som nye investorer satte inn, slik at fondet var avhengig av en stadig strøm av nye investorer. Siden den investerte kapitalen ikke gir nok avkastning alene, vil et slikt pyramideopplegg alltid til slutt rase sammen.
Heldigvis ligger Aker Brygge og tilliggende areaner for børs- og finansakrobatikk et godt stykke unna downtown Manhattan.
Dagens lesning i DN: To partnere har leid ut polakker og svensker til norsk næringsliv for flere hundre millioner kroner. I kjølvannet etter dem er det konkurser, karantener og fengsel, ubetalte regninger, avgifter og lønnskrav fra bl.a. 60 polske arbeidere.
Men: Vikarformidlingen fortsetter!
En av de to hadde fra november 1998 frem til mai 2004 (67 måneder) ikke mindre enn tre toårige konkurskarantener. 3 x 24 er i min bok fremdeles 72! Er det slik som i soning av straff at to år ikke er to år likevel? Han skal ha vært involvert i omlag 14 konkurser fra 1990-tallet frem til i dag.
Gutta er kreative. Fordi arbeidsgiveravgiften er lavere enn normalt i noen områder, etablerte de to Oslo-baserte partnerne et selskap med adresse Hadsel i Nord-Norge. Postbokser er godt å ha. Før de hadde de en forretningsadresse som en annen Larris i Vangsgutane sin hjembygd, Todalen på Nordmøre.
Og før jeg går i mål: Den andre partneren er utdannet regnskapsfører og driver eget regnskapsfirma. Dagens Næringsliv forteller at til tross for store problemer i egen forretningsdrift med konkurs og det bostyrene mener er regnskapsrot, har han vært engasjert av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening som kontrollør av andre regnskapsførere!
En norsk rytter mistet medalje i OL fordi hesten var dopet. Mange konkursryttere i vårt karrige land får dessverre ikke straff for å drive en ulovlig, men lønnsom geskjeft.
Hva kan samfunnet gjøre? Wikipedia skriver: "Det er vanskelig å stanse konkursryttere ved lov. Eneste mulighet er ved dom. For å unngå "problemet" bruker de ofte en slektning eller liknende som eier av virksomheten, såkalt stråmann".
Jeg tror opinionen må skjerpe seg, skape trykk på lovgivere, politi og kontrollmyndigheter. Vi leser om svindel, huffer litt, men så--? Det er nesten som da et nytt økonomiblad kom på markedet, og en interessert kunde henvendte seg til av kiosk i Moss og ba om "Dine Penger". Damen i luken var sikker på at det dreide seg om et ran og dytttet hele kassen på den pengeinteresserte.
Kanskje det var en ide å styrke politiet slik av det virkelig kunne ta seg av dem som snyter fellesskapet, og ikke av hensyn til det politiske korrekte stadig får et utvidet virkefelt?
Styrk Økokrim!Strafferammene for konkursrytteri er alt for lav, og namsrettene er alt for sene med å ilegge konkurskarantene.
Men dessverre vil det nok alltid ta mye lenger tid å tjene en million på ærlig vis, enn å svindle den.
mandag 16. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar