Vær skeptisk til "undersøkelser"

Norske mediers skjødesløse omgang med tall er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt.
I morges leste jeg i Dagens Næringsliv "Vil ha H-Frp-regjering". Tja, la oss se på tallene. Det er 740 bedrifter i Oslo og Akershus som har svart på spørsmålet: Hvilket regjeringsalternativ er næringslivet best tjent med?
Og svarene er som følger (resultatet i prosent):
H,Frp 16,6
H alene 14,6
Ap alene 13,8
H,V,KrF 13,8
H,Ap 12,1
Ap,SV,Sp 11,5
H,KrF,V,Frp 11,2
Frp alene 4,7
Sp, V, KrF 1,6

H/Frp-regjering scorer riktignok høyest blant ni alternativer. Vel så interessant for Dagens Næringslivs lesere kunne det kanskje vært å påpeke at 32,5 av de spurte ønsker Frp med i en eller annen form for borgerlig regjering, mens 30,0 pst ikke gjør det. Og DN kunne ha valgt å lage nok en tabell ut fra tallmaterialet: Hvor mange er det som vil ha de ulike partier med i en regjering?

Det har jeg gjort: Hvor mange av de spurte er det som kan tenke seg de ulike partier i ulike konstellasjoner (I absolutte tall er 1907 spurte, men fordi flere partier inngår i de fleste konstellsasjoner blir summen av prosentpoeng 204,5):

Høyre 1302 (68,3)
Frp 620 (32,5)
V 510 (26,6)
KrF 510 (26,6)
Ap 451 (25,9)
Sp 252 (13,1)
SV 220 (11,5)

Siden Frp snakker i store demokratiske bokstaver om hvor forferdelig det er at småpartiene (V og KrF) vil sette Frp utenfor, så forteller disse tallene (med alle sine skjevheter i utvalg) at det ikke er de store forskjellene mellom ønskene om å ha med Frp i regjering og ønskene om å ha med V/KrF. Og mye, mye viktigere enn slike tall er naturligvis effekten av den politiske tyngdekraft som sier at et parti som i sin politikk ligger i ytterkanten av den politiske skala får mindre innflytelse enn den som er i sentrum og kan snu seg til flere sider.

Og så et poeng som roter hele undersøkelsen sammen. Dagens Næringsliv opplyser at man har bedt om at de som svarer rangerer tre alternativer: best, nest best og tredje best. Er svarene vektet slik at det gir høyere score å være alt.1 enn alt.3? Eller er det slik at man hiver alle tre opp i analysegryta og lar dem telle like mye?

PS. Hva bedriftsledere i et område så langt borte fra de områder der råstoff finnes og de økonomiske verdier skapes, interesserer meg lite. Jeg tror heller ikke at DN har vurdert saken som særlig mer enn en selskapslek. Men da er Kjetil Brage Alstadheims underfundige,kommenterende observasjoner på det politiske detaljistplan langt å foretrekke.

Jeg ville overhode ikke giddet å lage denne kommentaren hvis det ikke var for å prøve å kommentere mer generelle trender:
a) overskrift og tekst bør være i noenlunde samsvar, og ikke kunne fremkalle mistanke om at det er journalistens ønskedrøm mer enn det stoffet gir dekning for som ligger bak valget,
b) undersøkelser er som isfjell, den mest interessante delen er ikke nødvendigvis det som stikker opp av vannet
c) hvis man ikke kjenner tallgrunnlag og beregningsmetode, blir verdien av en undersøkelse/meningsmåling liten.

Jeg forsterkes stadig i i min tro på at Kartago bør ødelegges og at medienes presentasjon av de 10 (!) månedlige politiske meningsmålinger er forvirrende, tilfeldige og skaper mer kaos enn de opplyser. Når resultatene for Frp en måned svinger mellom 19,5 og 28,6, eller for KrF mellom 4,4 og 8,1, burde all verdens varselsklokker kime. Kunne man bare se dem samlet og over tid ville det hjelpe betraktelig, men nå anses de jo som eksklusivt stoff, slik at det enkelte medium slår opp sin undersøkelse og toner ned eller neglisjerer helt de andre (noen ytterst få samler opp alt og gir gjennomsnittet hver måned).

Bruk mistankens skjerpede blikk når du leser stoff basert på undersøkelser og/eller meningsmålinger. Let særlig etter oppdragsgiver, det er en snublende fare for at byråer med oppdrag for store oppdragsgivere med mange undersøkelser, bevisst eller ubevisst står i fare for å tilpasse resultatene til det man tror oppdragsgiver ønsker (Klassekampen viste et eksempel av dette for noen uker siden).
Se også etter om den opprinnelige spørsmålsstilling er gjengitt, hvis ikke
er det enda større grunn til skepsis.